Fjære mållag
Fjære mållag er stiftet på Vik[1] i 1906 [2], og var i virksomhet (i alle fall) 1906-1915.
Notater fra arbeidet
1906
I avisa Unglyden 22. mars 1906 finner vi denne meldingen:
"Fjære maallag
vart skipa laurdagen 3. mars med 45 lagsmenn. Lærar Lofthus vart formann."
1909
I august 1909 er Fjære mållag vertskap for Aust-Agder Maalags årsmøte og stevne på Nygaard i Fjære.[3]
1912
Lagsarbeidet fikk en oppsving omkring 1912 i forbindelse med at Amtsskolen var i Fjære[4]. Berulvson og Ystad omtales som ressurspersoner.
24/2/1912 takkes avtroppende formann og lykkeønskes den nye. En innsender i Heimatt beklager seg over få møter. Han mener at man ikke bare skal vente på talere utenfra, men ha ordskifte og leik av egne krefter, for "me kann no ikkje rekna paa aa faa ungdomen med berre for maalet si skuld - her er no eingong ikkje so laga i Fjære". Innsenderen vil ha åpne møter, også for de som ikke er målfolk. Og redaksjonen kommenterer: "Her hev vore tala paa maalet og um maalet". På lagsmøtet 24/2/1912 loddes det ut 5 pund appelsiner! Laget har kanner og kopper, men vil bruke inntektene til å kjøpe sukkerkopper og fløtemugger. Medlemsskap koster 50 øre for ett år. Tidligere har Ystad holt tale om Ole Bull.
I Heimatt skriver "Ungdomar" 7/6/1912 et ønske om at frk Semb kunne ha folkevisekurs, for eksempel på Vik. Signaturen "G" ønsker å aktivisere mange flere i forbindelse med møtene. Han beklager seg over at yngre oppholder seg i gangen under taler og ordskifte, men med en gang det er mat eller leik, kommer de inn. Fjære mållag arbeider med en Hardingbunad som skal gis til markanden på Solvang til høsten.
Signaturen "A.G." anbefaler 5/11/1912 at Mållaget engasjerer seg i tuberkulosesaken, for eksempel ved å selge "Tuberkulosemerket". En innsender fryder seg over at Rigsmaalet og Høgre har tapt etter valget.
1913
I utgaven 4/1/1913 beklager signaturen Reidar seg over den omfattende bruken - også på bygdene - av det franske "adjø". Han vil at folk heller bruker "farvel". I samme utgave er det en godt formulert tekst om livsmot og om en kar som få fly med flyvemaksin. kanskje er det Klemmet Lofthus som har ført disse i pennen?
1914
I 1914 er Aamund Lofthus kasserer i mållaget. Mållaget feirer oftest sommerfest den syvende juni.
1915
27. mars 1915 har mållaget årsmøte med fest på Vik. "Tak niste med" står det i annonsen.[5]
Torgeir Berulvson skriver i Heimatt 27/3/1915 et større stykke om å ta vare på det gamle for ettertida, i museum og i skrift.
7. juni har mållaget "nistefest" på Vik. Berulvson taler og det koster 20 øre å komme inn.[6] Folkehøgskulelæreren Salve Helle, f i Valle 1880, skriver en større poetisk hilsen til Fjære mållag i Heimatt 7. juni 1915.
1925
Fjære mållag uppattnya[7]
Fjære maallag vart skipa i 1906. Men i 1916 var arbeidet nedlagt. Torjus Bjørnetrø som var den siste formannen, kalla daa saman eit møte etter nyaar i aar, og det vart vedteke at laget skulde ta uppatt arbeidet paa det gamle grunnlaget. Der var stor stemning for det. På fyrste møtet teikna det seg kring 30 medlemer.
Til styre vart valt: Sigurd Kristiansen (formann), frk. Klingsund, Anders Lia, Jakob Lia og frk. Kari Lofthus.
Sokenprest Rynning og lærar Bjørgsvik hev halde foredrag i laget."
I februar 1925 annonserer mållaget møte. Da ville sokneprest Rynning tale.[8]
1931
3. mai 1931 inviterte Fjære mållag og Grømstad mållag til felles fest på Vik. Det skulle være foredrag av Stormoen, sang av sogneprest Skaara og opplesning av frk. Birkeland.[9]
1934
I 1934 sendte mållaget en søknad til herredsstyret om støtte på kr 100 til et snekkerkurs på Håbbestad. Det var planlagt over åtte uker og med ti plasser. Søknaden ble innvilget med enkelte betingelser.[10]
Se Lagsavisa Heimatt, Fjære mållag.
Minner og utklipp
1915: Torgeir Berulvsons skriv om "Samling", del 1
1915: Torgeir Berulvsons skriv om "Samling", del 2
