Johan Anton Wikander

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Johan Anton Wikander er utdannet som ingeniør og har arbeidet som sjefsingeniør i Jernbaneverket. Wikander er født i Arendal i 1941.

Han har en omfattende historisk produksjon, særlig knyttet mot jernbanehistorie, teknologihistorie og Agderkysten.

Om Johan Anton Wikander

Wikander avla eksamen ved Norges tekniske høgskole i 1967. Samme år begynte han i Jernbaneverket.

Johan Anton Wikander er gift med Solfrid Huslid fra Jølster.

Jubilantomtale fra Grimstad Adressetidende 24/9 2016

Sjefingeniør Johan Anton Wikander, Trondheim, fylte tidligere denne uken 75 år.

Wikander er født i Arendal, der han også bodde de første barneårene før familien flyttet til Grimstad. Etter examen artium på Dahlske var han i 1961 kvartermester i Sjøforsvarets sambandstjeneste. Etter studier ved Elektroteknisk avdeling ved NTH avla han eksamen som sivilingeniør i 1967.

Han har i hele sin yrkeskarriere vært ansatt i NSB/ Jernbaneverket, der han nå er sjefingeniør. Johan Anton Wikander er levende opptatt av Grimstads historie og har i årenes løp delt sine store kunnskaper i en rekke bøker, artikler og foredrag. Det er få som kjenner lokalhistorien bedre enn han. Utgivelsen av «Gamle tomter i Grimstad» (1973) og «Gamle havner ved Grimstad» (1985) har vært to milepæler i den lokalhistoriske formidlingen.

Wikander ble i 2004 tildelt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje i gull, og han mottok i 2015 Kongens fortjenstmedalje.

Publisering

Bøker

Artikler

  • "...en hvid kirke ved stranden", Årsskrift Agder historielag 1987
  • "Begravelser i Fjære kirke", Selskapet for Grimstad bys vel 1988
  • "Kompassroser ved uthavnene", Årsskrift Agder historielag 1991
  • "Kompassrosen ved Portør uthavn", Årsskrift for Kragerø og Skåtøy historielag 1991
  • "Kompassrosene på Dernes og i Einarsviga", i "Dengang - på våre kanter", 1992
  • "Britisk kartlegging på Agdesiden 1570-1814", årsskrift for Agder historielag 1996
  • "Kompassrosen på Nautøy i Bakkasund", Sjøfartshistorisk årbok 1997 + Sjøfartshistorisk årbok Bergen, 1998
  • "Uthavnene på Agdesiden. En nasjonal ferdselsvei", Fortidsvern 1998
  • "Kulturminner i kystlandskapet", Årsskrift Agder historielag 1998
  • "Peder Claussøn Friis (1545-1614) som kilde for Atlanticaverket", Årsskrift for Agder historielag 1999
  • "Familien Weidemann, fra Zürich til Grimstad 1855-1878", i Årsskrift Agder historielag 2000
  • "Solur eller kompassrose på Halten?", Årbok for Fosen Orkanger 2003
  • "Kompassrosen på Høgestølen ved Foldrøyhamn", Sjøfartshistorisk årbok, Bergen 2004
  • "Solurene ved Øyestad kirke", Årsskrift Agder historielag 2004
  • "Solur eller kompassrose ved uthavnen Kråkvåg", Årbok Fosen Orkanger 2005
  • "The portages in the Grimstad-area on the souteast coast of Norway", i "International Conference on the Significance of Portages(1 : 2004 Lyngdal) The Significance of portages Oxford : Archaeopress, 2006
  • "Fra Laudal til Landvik i 1860-årene. Barnevandreren Anna Olsdatter Sveinal (1854-1940)", Årsskrift Agder historielag 2007
  • "Solur eller kompassrose på Høybakken ved Mandal?", Årsskrift Agder historielag 2009
  • "Kompasset og kompassrosen" 2009
  • "Norwegian medieval sundials", Arnaldi, Mario Tempus et regula Ravenna : AMArte, cop. 2010
  • "Da de frøste skinner kom til Christiania 1851", Norsk jernbanemuseum 2011.
  • "Klokkeslettbetegnelsen 0-24", Norsk jernbanemuseum 2012
  • "Jernbanens telegraf. Planlegging, bygging og drift 1846-1883.", Norsk jernbanemuseum 2014, 2015
  • "Dahlske skole 1959. Engelsktimen som ble en time i gammelnorsk.", Årsskrift for Selskapet for Grimstad bys vel.
  • "Robert Stephenson og reisene til Norge 1846-1859", Norsk jernbanemuseum 2016
  • "Anna Omejer (1849-1936). En av våre første telegrafistinner", Norsk jernbanemuseum 2017


FJÆRE Emblem 2024-02-29 gjennomsiktig.jpg

Artikler omkring Fjære historielag:
Foreningshistorien: Fjære historielags første år | Mellomkrigsår og første reetablering | 1940: Boka om Fjære kirke | Fjære historielag 1940-1977 | Reetableringen av Fjære historielag | Juletrær til Orknøyene | Fjære historielag i et nytt årtusen | Fjære bygdebok | Fjærefolk | Fjære historienemnd
Historiefortellere: Torgeir Berulvson | Eirik Olson Bruhjell | Klemmet Lofthus | Peder K. Grevstad | Karl Ugland | Ole S. Fiære | Olav Uldal | Bjarne Moy | Kjetil Torbjørn Frogner | Anne Tone Aanby | Per Fuhr Assev | Johan Anton Wikander | Reidar Marmøy


Referanser og omtaler

  • Portrettintervju i Jernbanemagasinet Jernbane 2016: [[1]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Johan_Anton_Wikander&oldid=1671464»