Gården Hellmofjord slik vi kjenner den i dag, strekker seg fra gnr. 58 Helland østre i nord til gnr. 54 Vasja vestre i sørøst. I løpet av 1900-tallet utviklet gårdparten Musken seg til å bli ei fjordbygd, med viktige administrative oppgaver som skole. I tillegg til Musken finner vi under gnr. 56 plassen Leirelv.

Gårdsnavnet, som uttales ”hællmófjóren”, kommer av at gården ble skilt ut av den gamle statsallmenningen i Hellmofjorden. Navnet brukes hovedsakelig til å beskrive gården som helhet, mens tettstedet utelukkende blir omtalt som Musken.

Jordsmonnet i Hellmofjord består av mineraljord fra is- og elvemorener, fra skred og annen forvitringsjord, og med delvise innslag av organisk jord. Jorda blir derfor regnet for å ha fra meget lav bonitet til middels høy bonitet.

Tennes. Foto: Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø

Hellmofjord i de eldste tider

Ved inngangen til 1600-tallet var Helland den eneste bosatte gården i Hellemofjorden. Områdene lenger inn i fjorden lå ikke øde, men ble benyttet til sæterdrift i sommerhalvåret. Kombi-nasjonen av tøft vinterklima, moderat fiske og en utfordrende geografi medførte at bosettinga i Hellemofjord lot vente på seg. Fra midten av 1700-tallet begynte det likevel å etablere seg ei større permanent bosetning her. Ved skyldsettinga av gården, den 7. juni 1776, finner vi fire oppsittere i Hellemofjord; Christen Nilsen som skattet for 1 pund, Ole Olsen med 1 pund, ”lille” Nils Olsen som skattet for 6 mark, og ”store” Nils Olsen med 1 pund og 6 mark. Gården hadde dermed ei totalt landskyld på 1 våg og 12 mark. Ved skyldsettinga ble gårdens grenser ble regnet for å strekke seg mot Helland i nordvest, hvor grenseskillet gikk over fjellet kalt Valryggen, mens grensa i sørøst gikk mot allmenningen ved elva kaldt Storelva.

Befolkningen og gårdsdrifta i Hellemofjord fortsatte å ekspandere mot starten av 1800-tallet. I 1802 hadde gården fem oppsittere, mens den i 1818 hadde seks oppsittere, som drev både krongods og proprietærgods. Amund Christensen, Jens Christensen, Johannes Johanesen, Mathias Andersen, Thomas Poulsen og Poul Jacobsen holdt til sammen 2 hester, 13 kyr, 6 kalver og 82 småfe. Forhandlingsprotokollen dette året beskriver at utsæden var på 4 tønner bygg, noe som ga 3 ½ fold. Jordarten var ellers bekvem til korndyrking, gressgangen var god, og skogen sørget for både brensel og materialer til husreparasjoner. Da fisket også var alminnelig godt fikk Hellemofjord proporsjonstallet 22, et av de høyeste i hele Tysfjord. Til tross for den positive beskrivelsen noterte matrikkelkommisjon-en at plassen var utsatt for fallvinder, som ofte utrettet skade på gårdens hus.

HELLEMOFJORD

Hellmofjord
Sted:	Tysfjord
Fylke:	Nordland
Kommune:	Hamarøy
Gnr.:	256

Hellmofjord
Sted:	Tysfjord
Fylke:	Nordland
Kommune:	Hamarøy
Gnr.:	256

Gnr. 56 Bnr. 1
med 0,75 mark i skyld
Matr.nr. 137 L.nr. 218
med 2 ort og 17 skilling i skyld
Gl. 15 mark

Gårdshistorie for Hellmofjord

Den omtalte ”lille” Nils Olsen drev lnr. 218 i Musken fram til 1802, da han sa fra seg bygselen for eiendommen. Dette førte til at denne ble solgt på auksjon. Kjøper var Ole Nilsen, sønn av ”store” Nils Olsen, som måtte ut med 30 riksdaler. Kongeskjøtet på lnr. 218 Hellemofjord mottok han den 20. mars 1805. Fra folketellinga i 1801 vet vi at Ole var ”find og gaardbeboer” i Musken. Sammen med kona Inger Andersdatter hadde han nå fire barn, Berit f. 1787, Elen f. 1788 og Niels f. 1793. Etter å ha blitt eier samme år, valgte Ole og familien å bygsle bort rettighetene til jorda til Asmund Christensen.

I oktober i 1822, etter Ingers bortgang, ble eiendommen overdratt til Ole Olsen for 40 spesidaler. 27. november 1837 ble Peder Andreas Nilsen eier av 2/3 av eiendommen for til sammen 10 spesidaler. Av matrikkelen for 1838 ser vi at verken Ole Olsen eller Peder Nilsen drev gården selv. Den 2 ort og 17 skilling store gården ble nå drevet av John Johnsen. I 1849 solgte Peder Andreas og kona Bereth Andersdatter sine 2/3 i lnr. 218 Hellemofjord til Erik Hansen for 13 spesidaler.

1860-tallet

Fra slutten av 1850-tallet overtok Nils Bannetsen gårdsdrifta på lnr. 218. Fra herredsbeskrivelsen i 1863 får vi vite at gården nå besto av 6 mål åker og dyrket eng, og 3 mål naturlig england. Fra slåttinga i utmarka kunne det hentes 8 lass, eller om lag 800 kilo høy. Det ble i tillegg dyrket litt korn og poteter, men her kunne en bare vente ett til to fold i avkastning. Nils Bannetsens husdyrhold var på 2 kyr og 6 småfe. Til å spe på inntektene var nok salg av tømmer en kjærkommen biinntekt, og lnr. 218 hadde skog til en verdi av 20 spesidaler. Ettersom fjorden hadde en tendens til å fryse til om vinteren, ble landskylda foreslått redusert med 20 %.

To år senere finner vi enkemann Nils Bannetsen og familien hans i folketellinga. Nils ble nå oppført som selveier i Musken, selv om vi ikke finner noe skjøte som kan bekrefte dette. Husstanden holdt 1 hest, 3 kyr, 6 sauer og 21 reinsdyr, samt at Nils dyrket korn og poteter. I tillegg til Nils bodde døtrene Ane f. 1851, Kjersten f. 1854 og Inger f. 1856 i hjemmet. Til å hjelpe seg med gårdsdrifta hadde familien en tjenestedreng og ei tjenestejente; Per A. Johnsen f. 1846, og Ane B. Finnesdatter f. 1825.

1870-tallet

I overgangen fra 1860- til 1870-tallet finner vi flere viktige utviklingstrekk for Nils Bannetsen og familien hans. I 1866 giftet Nils seg med Britta Nilsdatter f. 1844, som kom fra Jokkmokk i Sverige. Sammen fikk paret barna; Siri f. 1868, Sigri f. 1869, Inger f. 1870, Paul Anders f. 1873, Anne Bergithe f. 1876, Nils f. 1877, Maria f. 1881, Anders f. 1883, Per f. 1885, og Niels f. 1886. Det andre viktige utviklingstrekket var at Nils var i ferd med å gå over fra å være reindriver og gårdbruker til å bli gårdbruker og fisker. Om vi ser Hellemofjorden under ett, var dette i tråd med samtidas generelle utvikling. Mellom 1865 og 1875 holdt antallet storfe og småfe seg stabilt, mens reinsdyrflokket ble sterkt krympet. Med en redusert reinsdyrflokk kunne den overskytende tida brukes til fiske på fjorden og til sesongfiskeriet i Lofoten.

I 1875 finner vi også en husmannsfamilie under lnr. 218 og Nils Bannetsen. Dette var Anders Pedersen Parak, hans kone Siri Paulsdatter, og sønnene Per og Anders. Denne familien hadde utvandret til Tysfjord fra Jokkmokk i Sverige, og livnærte seg av Anders’ virke som fisker og skogsarbeider hos Nils Bannetsen.

Nye eier i indre Musken

19. november 1877 solgte Erik Hansen lnr. 218 til Nils Bannetsens sønn, Pauø Anders Nilsen for 400,- kr. Ettersom bare var fire år gammel er det en naturlig antakelse at det var faren som sto bak kjøpet. Dette bekreftes blant annet i et skadesløsbrev til handelsmann Nordmann på Korsnes i 1884, som var signert Nils Bannetsen.

Siste del av århundret brakte med seg en ny vind til Musken. Som i store deler av Tysfjord, banket det voksende industrisamfunnet på døra også på bnr. 1. I 1895 ble Hellemofjord undersøkt av geologer fra A. Grønbeck, som kom fram til at det fra bnr. 1 årlig kunne utvinnes 30 kubikkmeter med stein. 29. juli dette året ble det derfor inngått en avtale mellom A. Grønbeck og Paul Nilsen, hvor førstnevnte ble gitt rettighet til å utvinde kalkstein og andre steinarter fra eiendommen mot 0,50 kr/m³.

1900-tallet

Etter Nils Bannetsens bortgang i 1900, satt enka Britta Nilsdatter og sønnene Paul og Anders Nilsen igjen med gårdbruket. Paul, som nå både var eier og bruker, hadde hovedvirket sitt med husdyrene og åkeren, og det vites ikke om han hadde tilleggsinntekter fra fiske.

Folketellinga for 1900 viser at den lille familien i sesongene hadde forskjellig folk boende hos seg. Ved registreinga i 1900 oppholdt det seg eksempelvis en reindriftsfamilie her. Mikkel Pedersen og kona Berit Ivarsdatter var utvandrede reindriftssamer fra Sverige som hadde bosatt seg i Hamarøy. I 1900 var deres to døtre; Inga f. 1875, og Kristine f. 1880, med på turen til Hellemofjorden. Ti år senere var tilstanden nærmest uforandret i indre Musken. De to brødrene drev gården sammen, og mora Britta bodde sammen med dem. Den viktigste forrandringa var nok at fiske hadde begynt å spille en langt viktigere rolle i brødrenes økonomi. Ettersom mye av dagen ble tilbrakt på havet, ble behovet for hjelp i huset større. I 1910 arbeidet derfor Susanna Pedersen f. 1890, som tjenestejente på bnr. 1.

Salg av gårdpartene

2. april 1914 solgte Paul Anders Nilsen halvparten av gården til sin bror Anders Nilsen for 500,- kr. Ikke mange årene etter ble Amund Pedersen eier av den andre parten. I 1976 forklarte sønnen Peder Martin Amundsen seg om bruken av gården i denne perioden. Indre Musken holdt 2 kyr, 1 okse, 4 geiter og 20 sauer. Storfeet beitet i liene rundt gården og på nabogården Hedningejord, mens geitene ofte beitet lenger til fjells og innover i Goigidalen. Som for de fleste andre gårdsbrukene utgjorde fjellet en viktig del av drifta i Musken, hvor det blant annet ble hentet syregress og sennegress i Goigi og Gussagoppe.

Gården deles

I 1938 ble bnr. 1 Hellemofjord delt for første gang. Den 19. mai dette året ble bnr. 18 Brattmo skilt ut med 0,10 mark i skyld. Eier av denne eiendommen ble Erik Amundsen. Fem år senere, 13. november 1943, ble bnr. 19 Flaten skilt ut fra bnr. 1 med 0,32 mark i skyld. Med denne skylddelinga opphørte sameiet av bnr. 1 mellom Amund Pedersen og Anders Nilsen. Anders ble den nye eieren av det utskilte bruket. Etter Amund Pedersens bortgang i 1969 overtok sønnen Peder Martin f. 1926, gården. Gårdrifta hadde blitt gradvis trappet ned i farens siste år, så husdyrholdet i 1976 begrenset seg til 10 sauer.

Siden 1999 har Karl G. Mikkelsen, bosatt i Musken, vært eier av gnr. 56, bnr. 1 Hellemofjord i Musken.

HELLMOFJORD

Gnr. 56 Bnr. 2
med 0,71 mark i skyld
Matr.nr. 137 L.nr. 219
med 2 ort og 17 skilling i skyld
Gl. 15 mark

Lnr. 219 Hellmofjord ble skilt ut som eget bruk i perioden 1780-1800. Ettersom dette var ett av fem bruk eid av kongen, finnes det lite detaljert informasjon om brukerne fra den første tida. Vi må derfor fram til 1838 for å finne den første bruker av lnr. 219, Jens Christensen f. 1792. I 1814 ble han ble gift med Inger Nielsdatter f. 1787, og sammen fikk de barna; Christen f. 1817, Ole Martinus f. 1823, Martha Paulina f. 1824, Niels Andreas f. 1828, og Amund Christian f. 1831. Jens Christensen levde fram til 1867, men innen den tid hadde familien flyttet fra kongsjorda i Musken.

Hellmofjord går over i privat eie

Rundt midten av 1800-tallet ble de fleste eiendommene i Tysfjord som fremdeles var statlig eid solgt. I Hellemofjord ble lnr. 219 lagt ut for auksjon, og solgt for 46 spesidaler og 3 ort til Thomas Paulsen i Mannfjord, 13 mars 1852. Thomas var trolig ikke bosatt på gården selv, men bygslet lnr. 219 videre. Ettersom det ikke eksisterer tinglyste dokumenter for de nærmeste årene må vi helt fram til 1863 for å få en oversikt over gårdsdrift og eierforhold. Knud Nilsen Kintel f. 1836, og Ole Jacob Johnsen Raka f. 1837, var nå selveiere av lnr. 219 i Musken.

Herredsbeskrivelsen fra 1863 forteller at deres bruk hadde svært like forutsetninger som lnr. 218, som besto av 6 mål åker og dyrket eng, og 3 mål naturlig england. Fra slåttinga i utmarka kunne det hentes 6 lass høy. Det ble i tillegg dyrket litt korn og poteter, men her kunne en bare vente ett til to fold i avkastning. De to brukernes husdyrhold besto i følge herredsbeskrivelsen av 2 kyr og 6 småfe, men vi får senere vite at de to også holdt reinsdyr. Skogen tilhørende lnr. 219 ble i tillegg taksert til 20 spesidaler, noe som var å regne for normalverdi i Tysfjord.

Fra folketellinga i 1865 får vi et mer detaljert innblikk i de to husstandene på gården. Knud Nilsen drev lnr. 219 sammen med kona Bolette Johnsdatter f. ca 1834. Gårdsdrifta besto av en kombinasjon av to tradisjonelle driftsformer. Familien holdt både 2 kyr og 5 sauer, og dyrket korn og poteter, samtidig som de tilbrakte mye tid på fjellet med de reinflokken på 50 dyr. Her foregikk også andre viktige matauker, som bærplukking og småviltjakt. Den andre husstanden i 1865 besto av Ole Jacob Johnsen, kona Elen Johnsdatter f. 1838, barna Kjersten f. 1859, og Per f. 1862, samt tjenestejenta Inger Johnsdatter f. 1846. Familie drev jordbruket i kombinasjon med reindrift slik som naboene. I 1865 hadde de 1 ku, 4 sauer og 8 reinsdyr. Ettersom jorda bare ga ei avkastning på mellom ett og to fold, begrenset korn og potetdyrkinga seg til henholdsvis ½ og 1 ½ tønne.

1870-tallet

Mellom 1865 og 1875 gjennomgikk lnr. 219 store endringer. Ved første øyesyn ser vi at antallet husstander økte fra tre til fire. Den nye gårdbrukeren var Knud Johnsen Raka, Ole Johnsens bror, som hadde flyttet til Hellemofjord fra Rusvika. I tillegg til å bli gårdbruker hadde Knud nå, sammen med kona Aasel Bannetsdatter f. 1831, blitt medeier i en part av eiendommen. I tillegg til Knud Nilsens og Ole Johnsens husstander finner vi Paul Marthinus Aira og Inger Johnsdatter boende på lnr. 219 i 1875. de fire husstandene holdt til sammen 5 kyr, 14 sauer og 37 reinsdyr, mens det var bare Knud Johnsen og hans familie som fremdeles dyrket korn og poteter. Mens det på mange gårder i Hellemo-fjorden ble naturlig å gå over fra reindrift til fiske i siste del av 1800-tallet, var fokuset i Musken fremdeles på fjellet og skogen. De tre grunneierne hadde dermed skogdrift og gårdsdrift som sine viktigste beskjeftigelser i 1875. Med satsinga på skogbruk ble familiene her noen av de første i Hellemofjorden til å legge om til en tidlig form for kapitaløkonomi.

Hellmofjord deles

13. oktober 1877 ble det, som til nå hadde vært ett stort fellesbruk, delt opp i tre mindre bruk. Lnr. 219b Hellemofjord og lnr. 219c Hellemofjord ble skilt ut med 16 skilling hver seg. Hovedbruket lnr. 219a lå dermed tilbake med 1 ort og 9 skilling i skyld. Eierne av de utskilte brukene ble brødrene Knud Johnsen Raka [lnr. 219b/bnr. 3] og Ole Johnsen Raka [lnr. 219c/bnr. 4]. 30 oktober samme år overførte Knud Nilsen gården til sin sønnen John Peder Knudsen for 160,- kr. Selv om bruket skiftet eier fortsatte Knud som bruker i Musken. Dette finner vi blant annet igjen i ”Fortegnelse over matrikulerede eiendomme og deres skyld” fra 1891, hvor bnr. 2 Hellemofjord er oppført med 0,35 mark i skyld og Knud Nilsen som bruker.

1900-tallet

Som på bnr. 1, inngikk også Knud Nilsen kontrakt med A. Grønbeck i 1895 om utvinning av kalkstein og andre bergarter. Erklæringa fra 1896, om forekomstene på plassen, forteller at utsiktene til noen stordrift ikke var til stede. Over fire år ville man totalt kunne hente ut 120 kubikkmeter stein. Grønbecks satsing på kalkutvinning i Musken beretter om at industrioptimismen hadde nådd Hellemofjorden. Mange kan i dag vanskelig se for seg Musken som et industristed, men det samme var trolig tilfelle på Kjøpsnes ved inngangen til det 20. århundret.

I 1900 hadde John Knudsen tatt over drifta av bnr. 2 etter sin far Knud Nilsen. I motsetning til sin far, som livnærte seg av skogbruk og gårdsdrift, søkte John lykken på havet. John giftet seg i 1895 med Siri Kristine Nilsdatter f. 1868. I løpet av tida i Musken fikk de barna; Anders f. 1896, Inga Brita f. 1898, Bolette Marie f. 1900, Signe Johanna Lucie f. 1904, Kristine Åsa f. 1906, og Nils f. 1909. I en egen husstand på gården bodde fremdeles Johns far, Knud Nilsen, sammen med kona Karen Olsdatter og tre av Johns halvsøsken. I folketellinga for 1900 blir husstanden omtalt som ”føderådsfamilien”.

Folketellinga for 1910 forteller at John Peder Knudsen og familien hans nå hadde forlatt Musken. Knud Nilsen satt dermed tilbake som bruker av gården. Dette ansvaret delte han blant annet med sønnen Peder Knudsen, som foreløpig livnærte seg som fisker. Selv om Peder ble en del av den nye utviklinga i Hellemo-fjorden, der ungdommen forlot reindrifta til fordel for fiskeriene, satt tilknytningen til fjellet fortsatt godt i. Etter at gården ble begjært solgt på tvangsauksjon i 1933, ble Peder den nye eieren av gården. I de påfølgende årene hadde han blant annet virke som ”lappeoppsynsmann”. I disse årene skal han, sammen med kona Kaia Knutsen, også ha vært ansvarlig for å plante fisk Goigivatnene, som senere har blitt flittig brukt til fiske.

Etter Peders bortgang solgte Kaia Knutsen gnr. 56 bnr. 2 til Kåre Amundsen. Gårdsdrifta var i 1976 redusert til 14 sauer på det 0,35 mark store bruket. I 2009 sto Kåre Amundsen fremdeles oppført som eier av bnr. 2 Hellemofjord i Musken.

HELLEMOFJORD

Gnr. 56 Bnr. 3
med 0,18 mark i skyld
Matr.nr. 137 L.nr. 219b
med 16 skilling i skyld

Bnr. 3 Hellemofjord ble skilt ut fra bnr. 2 den 13. oktober 1877. Eier av det nyutskilte bruket var Knud Andreas Johnsen Raka, som tidligere hadde drevet lnr. 219 i fellesskap med broren Ole Johnsen Raka og Knud Nilsen. Knud giftet seg i 1863 med Aasel Bannetsdatter f. ca 1829. Før overtakelsen av bnr. 3 hadde de to fått barna; Inger Elisabeth f. 1864, Anders f. 1868, og Peder Andreas f. 1872. Familiens opphold i Musken varte til begynnelsen av 1890-tallet, da Knud Johnsen Raka gikk bort. Enka tok med seg de to gjenlevende barna og flyttet til Rusvika. I 1900 var drifta av den 0,18 mark store gården derfor overlatt til Nils Knudsen f. 1868. I tillegg til å drive gården livnærte Nils seg av fiske på heimsjøen og i Lofoten. I 1901 giftet han seg med Elen Marie Finnesen f. 1883. I løpet av de neste 13 årene fikk de seks barn sammen. 29. april 1902 overtok Nils Knudsen skjøtet på bnr. 3 for 120,- kr. Elen og Nils drev gården sammen fram til hennes død, bare 30 år gammel, i 1913. I 1918 ble Nils gift på ny, denne gang med Elen Paulsen f. 1884, fra gården Tømmerås. Elen og Nils fikk sønnene Einar Pareli f. 1919, og Almar Konrad f. 1922, sammen.

Hellmofjord i den nyere tid

1932 ble et mørkt år for familien på bnr. 3. Etter Nils Knudsens bortgang denne våren ble det trolig vanskelig for enka Elen å få endene til å møtes. Gården ble derfor solgt på tvangsauksjon samme høst. I 1933 kjøpte de to gjenlevende barna fra Nils’ første ekteskap, Peder og Sigrid Nilsen, tilbake gården. Fram til 1939 var de to søsknene eiere av barndomshjemmet. 26. juni 1939 kjøpte Peder Nilsen ut søsteren for 400,- kr, og ble dermed eneeier av bnr. 3 Hellemofjord.

Peder Nilsen Kintel giftet seg med Inga Paulsen f. 1904, fra Nordbugt, i 1934. I løpet av tida i Musken fikk de ti barn. Av endringer i gårdens struktur i deres tid, vet vi at bnr. 22 Jalkasj ble skilt ut med 0,02 mark i skyld, 30. mars 1950.

Etter Peders bortgang i 1967 satt enka Inga Pedersen igjen med bruket. Siden hennes bortgang i 1990 har Kaia Kalstad, Nils O. Nilsen, Anny Nilsen, Magnar Kintel og Anders Kintel vært eiere av det 0,16 mark store bnr. 3 Hellemofjord i Musken.

HELLEMOFJORD

Gnr. 56 Bnr. 4
med 0,18 mark i skyld
Matr.nr. 137 L.nr. 219c
med 16 skilling i skyld

Bnr. 4 Hellemofjord ble skilt ut fra bnr. 2 den 13. oktober 1877. Eier av det nyutskilte bruket var Ole Johnsen Raka f. 1837, som tidligere hadde drevet lnr. 219 i fellesskap med broren Knud Johnsen Raka og Knud Nilsen. Ole giftet seg i 1859 med Elen Johnsdatter. Samme fikk de barna Kjersten f. 1860, og Peder f. 1863. Samme høst som utskiftinga av eiendommen, ga Ole Johnsen skjøtet på bnr. 4 til sønnen Peder Olsen for 80,- kr. Fra folketellinga i 1900 finner vi derfor at Peder livnærte seg som fisker og gårdbruker i Musken sammen med kona Susanna Andersdatter Koltik og fem av barna. Etter denne tid skulle det komme til ytterligere tre unger i barneflokken. Gjennom det første årtiene av det 20. århundret ble gården drevet i kombinasjon med at Ole arbeidet på havet som fisker. 7. juli 1915 ble bruket så solgt til Andreas Andersen, Einar Knutsen og Almar Knutsen for 1300,- kr. Hellemofjord ble drevet i sin forhenværende stand, med fiske og gårdsbruk som hovedinntektene, fram til 1949, da bnr. 21 Lilleslett ble skilt ut med 0,03 mark i skyld.

Fra 1980-tallet og fram til 1993 skiftet de tre andelene i bnr. 4 eier. I 2009 satt Andreas Andersens arvinger, Susanna Knutsen, Sunna Solstrøm, Gunnar Solstrøm, Keit M. Solstrøm, Unn Britt Solstrøm og Kurt Solstrøm med skjøtet på bnr. 4 Hellemofjord i Musken.

MUSKEN

Gnr. 56 Bnr. 5
med 1,46 mark i skyld
Matr.nr. 137 L.nr. 220
med 4 ort og 7 skilling i skyld

Lnr. 220 Musken var ett av de opprinnelige seks brukene som ble skilt ut av statseiendommen Hellemofjord på 1780-tallet. Av mangel på kilder må vi fram til 1838 før vi finner med sikkerhet kan peke ut brukeren av gården. Dette året bygslet Johannes Johannesen lnr. 220.

I 1840 giftet Ole Finnesen f. 1817, seg med Elen Eriksdatter 1818, og overtok trolig samtidig bygselsseddelen på lnr. 220. 5. september 1855 mottok Ole Finnesen skjøte på hele lnr. 220 for 60 spesidaler. Hvordan eierforholdene utviklet seg i de nærmeste årene vet vi ikke, men ved Ole Finnesens bortgang i 1861 satt enka Elen igjen med ansvaret for gården og deres ti barn.

Herredsbeskrivelsen fra 1863 forteller at ”Ole Finnesens enke” nå var eier av lnr. 220 sammen med Anders Persen. Bruket besto av 23 mål åker og dyrket eng, noe som inkluderte 3 mål naturlig england og 4 mål dyrkingsland. Det store jordarealet medførte at familiene ikke hadde behov for å slå høy i utmarka. Av den ¾ tønna med korn, og de 2 tønnene med potet som ble sådd, ga jorda henholdsvis 6 og 3 fold. Dette gjorde eiendommen til den mest fruktbare i hele Hellemofjord.

Fram mot det 20. århundret

I 1865 drev Elen Eriksdatter sin part av gården sammen med de syv barna som fremdeles bodde hjemme. Elen holdt 2 kyr og 6 sauer, og dyrket i tillegg korn og poteter. Nabobruket under lnr. 220 var fremdeles i Anders Persens Stajkkis eie. Sammen med kona Bolette Edisdatter holdt han 1 hest, 3 kyr og 6 sauer. Familien, som i tillegg til Anders og Bolette besto av tre barn, dyrket også 1 tønne bygg og satt 1 ½ tønne poteter.

Ti år senere var situasjonen tilnærmet den samme på lnr. 220. Elen Eriksdatter og Anders Persen var fremdeles selveiere av hver sin part i gården, og det samlede husdyrtallet eller korn og potetproduksjonen hadde ikke endret seg nevneverdig. Den største forrandringa siden 1865 var at det nå hadde etablert seg en tredje husstand på plassen. Her hadde Per Johnsen f. 1851, etablert seg sammen med kona Anna Olsdatter f. 1857. Sammen holdt de liv i 1 ku og 1 sau.

Musken deles

11. juli 1887 ble bnr. 12 Musken nordre skilt ut far bnr. 5 med 0,73 mark i skyld. Ettersom skylddelinga ikke ble tinglyst før i 1897, finner man i en ”fortegnelse over matrikulerede eiendomme og deres skyld”, fra 1891, at Elen Eriksdatter satt igjen på gården som eneste bruker. I 1900 hadde så Elen og Ole Finnesens sønn, Peder Olsen Musken overtatt drifta av gården. Her levde han sammen med kona Kristine Nilsdatter f. 1853, og deres seks barn; Erik Nils f. 1881, Mikkel Anders f. 1883, John f. 1886, Inga f. 1889, Sigga f. 1891, og John Andreas f. 1893. Mellom 1900 og 1910 gikk Peder fra primært å livnære familien av gårdsdrifta til å etablere seg som gårdbruker og fisker. Samtidig hadde også tre av sønnene, Erik f. 1881, Mikkel f. 1883 og John f. 1893, begynt å hjelpe faren i arbeidet på havet. På hjemmebane hjalp Inga f. 1889 og Sigga f. 1891 mora Kristine med husarbeid og gjeting av husdyrene. I følge Inga Pedersen besto husdyrflokken før 1930 av 1 hest, 2 kyr, 1 okse, 30 sauer og 2 geiter.

Musken i den nyere tid

26. august 1921 mottok Erik Pedersen f. 1881, auksjonsskjøte på bnr. 5 for 170,- kr. Etter hans bortgang i 1961 har Inga Pedresen vært eier av det 0,73 mark store bnr. 5 Musken i Hellemofjord.

SOMMERSET

Gnr. 56 Bnr. 6
med 1,20 mark i skyld
Matr.nr. 137 L.nr. 221
med 2 ort og 4 skilling i skyld

Lnr. 221 ble skilt ut som eget statseid bruk på 1780-tallet. Matrikkelen for 1838 forteller at Mathias Andersen bygslet gården i en periode, før han 26. mars 1856 mottok kongeskjøte på eiendommen for 65 spesidaler. Hvor lenge Mathias drev Sommerset vet vi ikke, men allerede i 1863 ble John Paulsen oppført som eneste bruker. Eiendommen besto den gang av 10 mål åker og dyrket eng. For å spe på fôr-beholdninga til husdyrene ble det høstet 6 lass høy i utmarka. 3. oktober 1867 overtok John Paulsen skjøtet på gården fra Mathias Andersen for 65 spesidaler.

Folketellinga for 1875 gir et oversiktsbilde over utviklinga fram mot det 20. århundret. Lnr. 221 besto av to husstander, hvor John Paulsens familie utgjorde den ene. Her hold han og kona Inger Nilsdatter 4 kyr, 15 sauer og 15 reinsdyr, og dyrket 1 ½ tønne korn og satte hele 8 tønner poteter. I tillegg til den daglige gårdsdrifta og reinsdyrholdet, arbeidet John med skogdrift. I den andre husstanden finner vi læreren Jacob Johnsen, kona Marit Paulsdatter og deres to døtre, Sirene f. 1868 og Synøve f. 1871. Selv om Jacob arbeidet som lærer blant samene i Musken skaffet ikke dette nok inntekter til å fø familien. For å dekke noen av primærbehovene til husholdningen, holdt Jacob og Marit 1 ku, 3 sauer og 6 reinsdyr.

Oppdeling av gården

Mellom 1880 og 1900 gjennomgikk de fleste brukene i Hellemofjord bruks-delinger. På Sommerset fant to slike delinger sted i oktober 1893. Først ble bnr. 10 Kilvatsskogen skilt ut med 0,12 mark i skyld, før bnr. 11 Hustoft noen dager senere ble skilt ut med 0,32 mark i skyld. Bnr. 10 ble overtatt av John Mathiassen Korsvik, mens Peder og Anders Andersen ble eiere av bnr. 11. Etter disse bruksdelingene lå bnr. 6 Sommerset tilbake med 0,72 mark i skyld.

1900-tallet

I 1900 ble bnr. 6 drevet av John Paulsens sønn Peder Johnsen Sommerst f. 1868, som også gikk under navnet ”Båssa-Peder”. Siden 1888 hadde han vært gift med Kristine Pedersdatter f. 1867, som var datter av Inger Eriksdatter Kuoljok og Peder Paulsen i Nordbugt. Peder og Kristine livnærte familien ved å kombinere fiske og gårdsdrift. De hadde dermed, i likhet med de fleste i sin generasjon, tatt steget bort fra foreldrenes kombinasjon av gårdsdrift, reindrift og skogbruk. I 1910 hadde denne utviklinga befestet seg ytterligere da også sønnen Samuel f. 1889, deltok i fiskeriene.

”Båssa-Peder” og Kristine drev gårdsbruket på Sommerset fram til 8. februar 1932, da eiendommen ble solgt til Knut Tomassen for til sammen 1100,- kr. Matrikkelutkastet for 1950 beretter at Knut Tomassen fremdeles satt med skjøtet på gården. Siden 1992 har Idar Mikkelsen, Per-Mikal Pedersen, Inger Lise Pedersen. Agnar Vinje, Kurt A. Pedersen og Vivi Britt Pedersen vært oppført som eiere av gnr. 56, bnr. 6 Sommerset i Hellemofjord.

LEIRELV

Gnr. 56 Bnr. 7
med 1,38 mark i skyld
Matr.nr. 137 L.nr. 222
med 2 ort og 4 skilling i skyld

Lnr. 222 Leirelv, som ble skilt ut som eget bruk i Hellemofjord på 1780-tallet, var i statens eie fram til 10. juli 1850, da Anders Mathiassen Gælok f. 1812, mottok kongeskjøte på eiendommen for 61 spesidaler. Anders var gift med Ragnhild Finnesdatter Soadas f. 1811. Sammen fikk de barna; Paul f. 1833, Anne f. 1837, Peder f. 1840, Siri f. 1842, Inger f. 1845, Anders f. 1848, og Kirsten Bolethe f. 1850. Etter at kona Ragnhild gikk bort allerede i 1851, giftet Anders seg på ny i 1853, denne gang med Karen Pedersdatter f. 1823. Ekteskapet deres skulle få en brå slutt allerede året etter, da også Anders Mathiassen gikk av med døden. Etter ekteparets bortgang overtok Finne Johnsen Raka eiendommen i Leirelv. Folketellinga fra 1865 beskriver et tradisjonelt gårdsbruk fra Hellemofjorden i denne perioden. Finne Johnsen og kona Inger Johnsdatter livnærte familien med ei gårdsdrift bygd på 1 hest, 4 kyr, 11 sauer, og korn og potetdyrking. I tillegg til husdyrene på båsen holdt de 35 reinsdyr. Drifta forteller oss at utnyttinga av ressursene i fjellet sto sentralt for familien. Dette får vi bekreftet i herredsbeskrivelsen fra 1863, hvor det blant annet oppgis at lnr. 222 besto av blant annet 6 mål naturlig england, og at det ble høstet 12 lass [ca. 1200 kg] høy under slåttene i utmarka.

1870-1900

I 1869 ble Finne Johnsen enkemann etter Ingers bortgang den 5. oktober. I de påfølgende årene drev han derfor gården med hjelp fra sønnen John, og døtrene Inger og Marie. Folketellinga fra 1875 forteller at den lille familien holdt 2 kyr, 8 sauer og 25 reinsdyr. Vi ser at Ingers bortgang medførte at Finne måtte redusere antallet husdyr. For å kompensere for den tapte produksjonen, hadde han nå begynt å skaffe inntekter som skogsarbeider. Dette sammenfaller med den generelle utviklinga i Hellemofjord.

I 1875 ble enkemann Finne Johnsen gift med Marie Addasdatter Parak f. 1846, men etter å ha født deres datter Inger den 9. september samme år, gikk Marie bort den 23. september. Dattera Inger levde bare til ut på våren året etter.

I 1881 gifte Finne seg for tredje gang. Den utvalgte var Ane Bergithe Johnsdatter f. ca 1855, fra Sommerset. I 1883 fikk de sitt eneste barn, dattera Elen Marie.

Leirelv skylddeles

Samme år som han inngikk ekteskap med Ane Johnsdatter, solgte Finne Johnsen halvparten av lnr. 222 Leirelv til sønnen John Finnesen for 300,- kr. Fem år senere, 19. juli 1886 ble lnr. 222b skilt ut med 1 ort og 2 skilling i skyld. Finne Johnsen ble eier av det nyutskilte bruket, mens John Finnesen var eier av lnr. 222a. I folketellinga for 1900 finner vi derfor John Finnesen og kona Kristine Olsdatter som de eneste brukerne under det som nå omtaltes som bnr. 7. Det samme finner vi i 1910, hvor John og Kristine primært livnærte seg av gårdsdrifta og reindrift. Dattera Inga f. 1886, hadde nå etablert seg på gården sammen med ektemannen Anders Nilsen f. 1876, som hadde utvandret til Tysfjord fra Jokkmokk i Sverige. I 1910 ble Anders registrert som fisker, mens Inga var å regne for ”fiskerkone”. John og Kristine drev gården fram til 1930, da eiendommen ved auksjon ble kjøpt av Nordlands Privatbank.

Brukerne av gården i de påfølgende årene var Anders Nilsen og Inga Johnsdatter, hvor husdyrholdet normalt strakk seg til 1 hest, 2 kyr, 10 sauer og 2 geiter. Leirelv hadde sommerfjøs og høyløe i fjellet. Ved Tennvatnet ble det hentet torv og hugget ved, og familiet fisket med båt og garn i Tennvatnet, Langvatnet og Stolo. Anders Nilsen skal også ha drevet reindrift i Goigi fram til krigen. 21. august 1943 mottok Anders Nilsen skjøte på bnr. 7 Leirelv og bnr. 8 Leirelv nordre fra A/S Nordlands Privatbank for 2500,- kr. Han ble selv boende på bnr. 7, mens Peder Nilsen drev bnr. 8.

Anders og Inga levde fram til 1966 og 1971. Siden 1972 har Oddrun H. Finnesen vært eier av det 0,62 mark store bruket i Leirelv.

LEIRELV NORDRE

Gnr. 56 Bnr. 8
med 0,69 mark i skyld
Matr.nr. 137 L.nr. 222b
med 1 ort og 2 skilling i skyld

Etter salget av halve eiendommen til sønnen John Finnesen i 1881, fikk Finne Johnsen skilt ut lnr. 222b [bnr. 8] som eget bruk den 19. juni 1886. Fram til sin død i 1918 levde Finne Johnsen og kona Ane Birgithe Johnsdatter primært av gårdsdrifta i Leirelv. Etter Finnes bortgang overtok Peder Nilsen store deler av drifta på gården. Nils Knutsen fortalte i 1976 at Leirelv nordre i denne perioden besto av 25 dekar dyrket mark, 10 dekar dyrkbar mark, og 600 dekar skog. Besetningen var i Peder Nilsens tid på 2 kyr, 1 okse, 12 sauer og 5 geiter. Mens storfeet beitet oppover Leirelvdalen, kunne geitene beite i fjellet. Her ble det også fisket i Roussavagge, Kuvatnene og i Goigi, og jaktet etter småvilt i Gussagoppe, Goigi og mot svenskegrensa.

I juni 1930, måtte familien gi fra seg eierskapet i eiendommen til Nordlands Privatbank. I august 1943 ble bnr. 8 kjøpt av Anders Nilsen, som samtidig overtok bnr. 7. Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Peder Nilsen var bruker av gården.

30. september 1934 ble Peder gift med Inga Paulsen f. 1905, som hadde vokst opp i Nordbugt. I løpet av tida i Leirelv fikk Inga og Peder barna; Anders Egil f. 1933, Kaia Sunna f. 1935, Elen Nelly Kristine f. 1937, Nils Olaf Ingvald f. 1938, Paul Almar f. 1940, Anny Sandra Marie f. 1941, Magnar Karl f. 1943, Idar Anders Peder f. 1945, Sigfred Oliver f. 1948, og Anders f. 1950. Peder Nilsen levde til 1967, mens Inga Nilsen gikk bort i 1990. Siden den gang har Kaia Kalstad, Nils O. Nilsen, Anny Nilsen, Magnar Kintel og Anders Kintel vært eiere av det 0,62 mark store bruket i Hellemofjord.

HELLEMOFJORD

Gnr. 56 Bnr. 9
med 0,85 mark i skyld
Matr.nr. 137 L.nr. 223
med 1 ort og 2 skilling i skyld.

Lnr. 223 Hellemofjord ble skilt ut som eget bruk i Hellemofjord på 1780-tallet. Av mangel på kilder vet vi ikke hvem som drev bruket i de første året. Vi må derfor helt fram til 1838 før vi i Norges matrikkel finner John Pausen oppført som oppsitter. Dette kan vanskelig være samme John Paulsen som vi neste gang finner igjen i folketellinga for 1865, ettersom han ble født i 1832, og dermed bare var seks år gammel ved matrikuleringa i 1838. I skal John Paulsen ha vært selveier over eiendommen, hvor han kunne fø 1 hest, 3 kyr, 6 sauer og 35 reinsdyr. Sammen med kona Inger Paulsdatter f. ca 1820, ble det sådd 1 tønne bygg, og satt 4 tønner poteter. På en annen del av eiendommen var Thomas Mikkelsen f. ca 1820, forpakter sammen med kona Elen Mathisdatter f. ca 1825. De to holdt 3 kyr og 4 sauer som husdyr, og dyrket i tillegg korn og poteter. Eier av gårdparten deres var Peder Johnsen f. 1828, som hadde vokst opp i Hamarøy. I 1852 giftet han seg med Bolette Paulsdatter f. ca 1820, fra Hellemobotn.

Ved folketellinga for 1875 hadde Peder Johnsen overtatt bruket sitt igjen, og sammen med Bolette kombinerte han gårdsdrift med skogdrift.

Halve gården selges

Mellom 1891 og 1897 ble halvparten av bnr. 9 Hellemofjord solgt til Mikkel Andersen f. 1861, som var barnebarn av Anders Mathisen på lnr. 222. Etter Mikkels bortgang i 1897, ble enka Karen Andersdatter f. 1864 sittende igjen med ansvaret for gården og deres tre barn. Ved folketellinga i 1900 besto fremdeles Hellemofjord av to husholdninger. Peder Johnsens sønn, John Pedersen Musken drev den ene parten sammen med kona Sigrid Ottosdatter f. 1870. På den andre parten holdt Karen Andersdatter fremdeles stand sammen med sine tre barn. I 1900 giftet hun seg med Anders Johnsen fra Musken, så halvparten av bnr. 9 ble derfor trolig drevet i kombinasjon med Anders’ bruk i Musken i de nærmeste årene.

Karens bortgang i 1917 førte med seg en rekke skylddelinger. Dette kom blant annet av at hun hadde tre arvinger etter seg. Tre barn fra første, og to barn fra sitt siste ekteskap med Anders Johnsen. 19. juli 1921 ble det avholdt tre skylddelingsforretninger i Hellemofjord, hvor bnr. 13 Tørnes ble skilt ut med 0,06 mark i skyld, bnr. 14 Fredvang ble skilt ut med 0,15 mark i skyld og bnr. 15 Bakkejord ble skilt ut med 0,08 mark i skyld. Hovedbruket lå dermed tilbake med 0,56 mark i skyld.

Bnr. 9 ble etter denne tid drevet i sin vante form fram til 1929, da gården 11. april ble solgt på auksjon. Kjøperne ble Anders og Nils Knutsen, som måtte ut med 3200,- kr for skjøtet på eiendommen.

Fra den nyere tid vet vi at bnr. 27 Elveslett ble skilt ut fra bnr. 9 i 1964 med 0,08 mark i skyld. Anders og Nils Knutsen var eiere av gården fram til 1984. Etter den tid har Peder Norman Knutsen vært eier av gnr. 56, bnr. 9 Hellemofjord i Musken.

Andre bruksdelinger

Bnr. 10 Kilvatsskogen ble skilt ut fra bnr. 6,7 og 8, med 0,26 mark i skyld, 13. oktober 1893. Skjøtet fra de tre grunneierne ble gitt til Johan Mathisen Korsvik den 12. oktober samme år for 600,- kr. Johan Mathisen var eier av bruket fram til 15. mai 1927, da sønnene Sigurd og Vilhelm Korsvik overtok. Siden 1965 har Anna Halsebø, Bjarne M. Hansen og Bergithe Hansen vært eiere, mens Helga L. Hanssen og Johan Hanssen har vært eiere av bnr. 10 Kilvatsskogen siden 1991.

Bnr. 11 Hustoft ble skilt ut fra bnr. 6, med 0,32 mark i skyld, 31 oktober 1893. De første eierne av bruket ble Peder og Anders Andersen, som overtok skjøtet fra John Paulsen for 650,- kr. De to brødrene sto som eiere til 1980-tallet. Siden 1988 har Summa Anna Andersen vært eier av gnr. 56, bnr. 11 Hustoft i Hellemofjord.

Bnr. 12 Musken nordre ble skilt ut fra bnr. 5, med 0,73 mark i skyld, 8. november 1897. Eiendommen ble delt 9. mai 1923, hvor Anders og Peder Mikkelsen ble eierne av det 0,37 mark store bnr. 16 Solheim, mens Peder Andersen og Knut Pedersen ble sittende igjen med det 0,36 mark store hovedbruket. 26. mai 1934 ble eiendommen på ny delt, hvor bnr. 17 Mikkeljord ble skilt ut med 0,12 mark i skyld. Matrikkelutkastet for 1950 beretter at Ole Finnesen nå var eier av både bnr. 12 og det utskilte bnr. 17. Sigrid J. Nergård har vært eier av bnr. 12 Musken nordre siden 1979.

Bnr. 13 Tørmo ble skilt ut fra bnr. 9, med 0,06 mark i skyld, 19. juli 1921. Eier ved skylddelinga var Anders Pedersen, mens Paul Peder Johnsen i Tømmervik overtok skjøtet på eiendommen i løpet av 1920-tallet. Etter hans bortgang i 1944, ble eiendommen overført til John Paulsen og Johanna Knutsen for 1700,- kr i 1945. Samme år ble eiendommen skylddelt, slik at bnr. 20 Bakken ble skilt ut med 0,03 mark i skyld. Eier av bnr. 13 i 1950 var fremdeles John Paulsen og Johanna Knutsen. Matrikkelen for 2009 opplyste at eierne av gnr. 56, bnr. 13 var Susanne Knutsen, Inga Knutsen, Sandra Pedersen, Kaia Pedersen, Elise Knutsen, Marie Knutsen, Petra Knutsen og Sigrid Nergård.

Bnr. 14 Fredvang ble skilt ut fra bnr. 9, med 0,15 mark i skyld, 19. juli 1921. Eiere ved utskiftinga var Erik og John Andersen. Siden 1990 har Ragnhild Verdier og Sigrid Knutsen vært eiere av gnr. 56, bnr. 14 i Hellemofjord.

Bnr. 15 Bakkejord ble skilt ut fra bnr. 9, med 0,08 mark i skyld, 21. juli 1924. Eiere ved utskiftinga var Anders og Peder Mikkelsen. Siden 1966 har Nils Mikkelsen og Bjarne Mikkelsen arvinger vært eiere av bruket.

Bnr. 16 Solheim ble skilt ut fra bnr. 12, med 0,37 mark i skyld, 9. mai 1923. Eiere ved skylddelinga var Anders og Peder Mikkelsen, men Hans Mathisen overtok skjøtet i løpet av mellomkrigstida. I 1950 var Anders og Peder Mikkelsen igjen brukere av gården. Siden 1965 har Kaja Andersen, Mikal Urheim, Ivar Urheim, Marta Nystø og Inga Karlsen vært eiere av gnr. 56, bnr. 16 Solheim.

Bnr. 17 Mikkeljord ble skilt ut fra bnr. 12, med 0,12 mark i skyld, 26. mai 1934. Oppgitt eier ved skylddelinga var Haldor Jensen. I senere periode, og fram til 1943 skal Mikkel Knutsen ha vært bosatt på bruket, mens Ole Finnesen ble oppført som bruker i Mikkeljord i 1950. Siden 1983 har Paul E. Knutsen vært eier av det 0,12 mark store bruket i Hellemofjord.

Bnr. 18 Brattmo ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,05 mark i skyld, i 1939. Bruker i 1950 var Erik Amundsen. Siden 1984 har Peder Amundsen, Karla Sannes og Karstein Amundsen vært eiere av eiendommen.

Bnr. 19 Flaten ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,31 mark i skyld, i 1944. Bruker i 1950 var Anders Nilsen. Siden 1985 har Anna Thomassen vært eier av eiendommen.

Bnr. 20 Bakken ble skilt ut fra bnr. 13, med 0,03 mark i skyld, tinglyst i 1950. Bruker ved skylddelinga var Mikkel Knutsen. Siden 1976 har Mikal Knutsen vært eier av eiendommen.

Bnr. 21 Lilleslett ble skilt ut fra bnr. 4, med 0,03 mark i skyld, tinglyst i 1950. Eier ved skylddelinga var Anders Andersen. I 2009 var hans arvinger oppført som eiere av eiendommen.

Bnr. 22 Jolkasj ble skilt ut fra bnr. 3, med 0,02 mark i skyld, tinglyst i 1950. Peder Nilsen var eier ved skylddelinga. I 2009 sto skjøtet på eiendommen oppført på ”Lutherske Lestadianere”.

Bnr. 23 Jolkasj 2 ble skilt ut fra bnr. 4, med 0,02 mark i skyld, tinglyst i 1952. Andreas Andersen, Einar og Almar Knutsen var eiere ved skylddelinga. I 2009 sto skjøtet på eiendommen oppført på ”Lutherske Lestadianere”.

Bnr. 24 Elvemo ble skilt ut fra bnr. 18, med 0,05 mark i skyld, tinglyst i 1952. Eier ved skylddelinga var Paul Amundsen. Siden 1995 har Inge P. Amundsen, Karen Nilsen og Harald Nilsen vært eiere av eiendommen.

Bnr. 25 Lillebakk ble skilt ut fra bnr. 19, med 0,01 mark i skyld i 1958. Eiere har siden den gang vært Knut og Anna Thomassen.

Bnr. 26 Sandslett ble skilt ut fra bnr. 5, med 0,25 mark i skyld, i 1961. Siden 1974 har Peder Pedersen i Musken vært eier av eiendommen.

Bnr. 27 Elveslett ble skilt ut fra bnr. 9, med 0,08 mark i skyld, i 1964. Siden 1999 har Werner Johnsen i Musken vært eier av eiendommen.

Delinger i nyere tid

Mellom 1965 og og 1999 ble det skilt ut ytterligere 35 bruk i Hellemofjord. Av de 35 var 34 av dem tomter på 0,01 mark eller mindre.

SLUTTNOTER:

1 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.

2 Ibid.

3 Ibid.

4 Ibid.

5 Ibid.

Hellmofjord (Hamarøy gnr. 256) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen