Røykås (Lørenskog)

Røykås er en matrikkelgård i Lørenskog kommune, gnr. 104. Røykås grenser i vest til Lysås og Oslo, i nord til Robsrud, i øst til Rasta og Vallerud og i sør til Nordre Hauger. Gatene Røykåsveien, Røykåskroken og Røykås terrasse er kalt opp etter gården.

Røykås
Husa på Røykås i 1920. Foto: Akershusmuseet
Fylke:	Akershus
Kommune:	Lørenskog
Gnr.:	104

Den gamle uttalen er røi`kås, men da gårdsnavnet ikke er nevnt i kilder fra før 1600-tallet, er opprinnelsen uklar. Første ledd kan komme av raukr, som har betydningen liten stakk av kornbånd. Gården ble ryddet som plass under Lysås ca. 1620 og utskilt som egen gård i 1649, men kan ha vært i hevd i middelalderen. På et tidspunkt kan Røykås ha vært åkerareal for en annen gård, noe som passer med tolkningen av navnet. Da Røykås ble selvstendig, var gården krongods, men etter kort tid ble den borgergods. Røykås var ellers én av tre gårder i Lørenskog som ble brent av svenskene i 1716.

Midt på 1800-tallet var Røykås underbruk til andre gårder, og eierne solgte deler av gården unna. Fra 1860 kom hovedbruket i selveie, men ved en overdragelse i 1872 ble skogen skilt ut. Hovedbruket var i drift fram til 1959, da Lørenskog kommune fikk bygsle arealene. Da Bertel O. Steen skulle etablere seg i Lørenskog, sørget kommunen for å få kjøpt Røykås, og de tidligere jordene på gården benyttes nå til nærings- og industribygg. Hovedhuset og drengestua på Røykås, som har adresse Røykåskroken 9, står ennå. Låven lå nord for disse bygningene. Et av de andre brukene på Røykås var Svingen, som lå der Gamleveien 21–27 nå ligger.

Den fraskilte skogen på Røykås ble tidlig utparsellert, og i mellomkrigstida var Røykåsskogen et populært sted for oslofolk som ville bygge hytter. Mange hadde for dårlig økonomi til å skaffe seg noe bedre sted å bo og benyttet derfor hyttene som faste boliger. Til minne om dette står den såkalte Røykåshytta på Lørenskog bygdemuseum. Mange av disse fritidsboligene ble siden omgjort til helårsboliger. Røykåsskogen Vel ble stiftet i 1927.