Leksikon:Løe

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Låve)
Hopp til: navigasjon, søk

Løe, f. (gno. hla∂a f.), oppbevaringshus for høy og utresket korn, på Østlandet og i Trøndelag kalt låve. Over det meste av landet var løe en tømret bygning (jamfør laftehus), men på Vestlandet var den normalt stavbygd (se stavbygging), og i Nordland forekom løer i skjelterverk (se skjelterhus).

En vanlig løetype var par-løen, som hadde tredelt grunnplan. I midtrommet, som kaltes låve, tres­ke­låve, ble som regel kornet tresket. På hver side av låven var det et rom for avlingen, åpent fra bakken til mønet, kalt golv, n., på Østlandet, stål, n., nordafjells, og brot, n., eller tuft, f., på Vestlandet. Avlingen ble oftest ført inn på låven og derfra gjennom en åpning (låveglugge) i sideveggen ­(låvebrik, f.) inn i golvet. Tømrede løer har i nyere tid som regel hatt et rom under låven (underlåve), og kjørebru opp til låven. Underlåven kunne blant annet være brukt som stall.

Bruken av golvene varierte. Der løen skulle romme både høy og korn, ble det enten lagt høy i bunnen og korn over, eller høy og korn fikk hvert sitt golv. Under større forhold ble hvert kornslag ­plassert i golv for seg.

Par-løer var vanlig på gårder av middels størrelse. Særlig på husmannsplasser var løen som regel mindre og besto ofte av låve (med eventuell underlåve) og ett golv. På større gårder forekom løer med 2 låver og 3 golv og mer.

Særlig i Numedal hadde løene ofte sval (skåle, m.) på forsiden foran golvet (golvene). På Øst­landets flatbygder var det vanlig med enkle tilbygg av bord (skikuer).

I eldre skriftlige kilder er løene, som andre tømmerhus, ofte karakterisert ved antall tømmervegger (husmanns-løene var femvegget, par-løene seksvegget og så videre). Fra 1700-tallet ble det mer vanlig å telle antall laftepunkter (femvegget = sekslaftet, seks­vegget = åttelaftet og så videre).

Løe i betydningen ut-løe betegnet som regel et ettroms hus på slåttemark (utslått), utelukkende til lagring av høy (eller lauv). H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.