Sønnafjells og nordafjells

Den historiske inndelinga i sønnafjells og nordafjells følger ikke samme mønster som i dagens ordbruk. Merk de to mulighetene lengst sør; for det meste brukte man den tykke streken langs vest, ved Åna-Sira. Kart fra Store norske leksikon, laget av Erik Bolstad.

Sønnafjells og nordafjells var en vanlig administrativ inndeling av Norge helt siden middelalderen, og dette holdt seg til slutten av 1700-tallet. Det var svært vanlig at man utnevnte embetsmenn eller oppretta styringsorganer separat for det sønna- og nordafjelske Norge.

Ordene skaper ofte noe forvirring, fordi den ikke stemmer med dagens bruk av dem – se nedafor. Grensa gikk gjennom det meste av perioden ved Åna-Sira, Langfjella og Dovrefjell - Vestlandet tilhørte med andre ord det nordafjelske Norge. Rundt 1500 kan man se at grensa ble lagt rundt Lindesnes, slik at deler av det vi i dag kaller Sørlandet tilhørte det nordafjelske. Men for det meste har man regna hele Agder med til det sønnafjelske. Uansett, betydelige deler av de vi nå tenker på som Sør-Norge og kan omtale som sønnafjells, var tidligere del av det nordafjelske Norge.

I dag er det vanligst å dele Norge inn i landsdeler, men dersom man bruker sønnafjells og nordafjells som inndeling nå, settes grensa ved Dovrefjell. Det som i middelalderen og tidlig nytid ble omtalt som sønnafjells, kan nå omtales som østafjells. Slike inndelinger har ikke lenger noen formell betydning, men brukes for eksempel i forbindelse med værmelding.

Kilder og litteratur

• Nordafjelske Norge og Sønnafjelske Norge i Norsk historisk leksikon.'
• Sønnafjells i Store norske leksikon.