Sagelva (Skedsmo)
Sagelva er 2,3 kilometer lang innenfor Skedsmo kommunes grense. Den har sine hovedkilder i Elvåga og Losbyvassdraget som ligger i Østmarka. Derfra renner den gjennom Lørenskog og inn i Skedsmo ved Fjellhamarveien, og den munner ut i Nitelva. Totalt har den et fall på 45 meter som er fordelt på flere mindre fossefall. Langs dette vassdraget var det opptil 49 sagbruk. Tettest lå sagbrukene i Sagelva der det i første halvdel av 1800-tallet på det meste fantes 31 sagbruk og fem møller.
Elva har hatt flere navn. I middelalderkilder finnes navnet Skjærva og i senere kilder Saugdøla. I kilder knyttet til sagbruks-og mølledriften brukes navnet Sagelva. I 2009 benytter mange navnet Sagdalselva etter dalen den renner gjennom. Langs Strømmens verksted har den i alle år blitt kalt Verkstedelva, eller Værsteælva på dialekt.
500 års industrihistorie
Vannføringen i elva har drevet møller siden middelalderen og vannsager, eller oppgangssager, siden tidlig på 1500-tallet. Da sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860, og dampmaskinen ble tatt i bruk i sagbruksindustrien, ble alle sagbrukene i elva nedlagt, og sagbruksvirksomheten ble flyttet til Lillestrøm.
Ny industriell virksomhet av ulik størrelse ved og i nærheten av Sagdalen ble etablert her da vannsagepoken var slutt. Fra omkring 1875 innledet bedriftene her den moderne industriperioden ved Sagelva og i Strømmen.
De største bedriftene: Strømmens Værksted, Strømmen Trævarefabik, Gisledal Uldvarefabrikk, Gisledal Mølle, Strømmen Bygningssnekkeri, Norsk Høveljernfabrikk, Østlandske Møbelfabrikk A/S, Oluf A. Martins Møbelindustri A/S, Kr.Tveiten Ski- og Trævarefabrikk. I tillegg fantes flere mindre bedrifter som smie, barberbladfabrikk, grammofonplatefabrikk, skiprodusenter og snekkerverksteder.
Noen årstall knyttet til Sagelva
- Omkring 1520: De første vannsagene kom i elva. Dette var bondesager for gårdene Stalsberg, Bråte, Ryen og Vestby som hadde vannrettighetene i elva.
- 1622: Borgerskapet fikk enerett til trelasthandel i Norge, og de tok etter hvert over gårdene, vannfallrettighetene og bygde større sagbruk her.
- 1688: Krise i trelastnæringen. Sagbruksprivilegier og sagkvoter ble innført.
- 1852: Strømmen jernbanestasjon åpnet som den første i landet utenom hovedstaden.
- 1854: Norsk Hovedjernbane åpnet til Eidsvoll. Brukseierne fikk sidespor i 1853. Plankekjøringen tok slutt.
- 1860: Sagbruksprivilegiene ble avskaffet. Dampmaskinen konkurrerte etter hvert ut vannsagene. Nye dampsager ble oppført i Lillestrøm.
- 1873: Strømmens Værksted ble etablert.
- 1884: Strømmen Trævarefabrik etablert.
- 1888: Gisledal Uldvarefabrikk etablert.
- 1892-93: Vannverk for Lillestrøm hentet vann fra Tårnfallet (demningen ved Gisledal mølle)
- 1907: Gisledal mølle gjenreist etter brann.
- 1908: Åmodtdammen blir drikkevann for Lillestrøm og Strømmen. Dette førte til mindre vannføring i Wittenbergbekken og dermed Sagelva.
- 1924: Norsk Høveljernfabrikk opprettet.
- 1930: Strømmens Bygningssnekkeri opprettet.
- 1935: Strømmen grammofonplatefabrikk opprettet av Knut Ryen
- 1940. Strømmen barberbladfabrikk opprettet av Knut Ryen.
- 1941: Elvåga regulert til drikkevann for Oslo.
- 1941: Oluf A. Martins Møbelindustri A/S opprettet.
- 1950: Deler av Losbyvassdraget blir drikkevann. Dette førte til mindre vannføring i Sagelva.
- 1972: RA2 ble innviet dette året, og kloakken fjernet fra Sagelva og ført til renseanlegget under fjellet ved Strandveien.
- 1995: De første planer for miljø og historiepark langs elva lanseres.
- 2002: Sagelvas venner opprettet. Se http://sagelvasvenner.org
- 2002: Kommunen vedtok planen for Sagelva miljø- og historiepark.
- 2009: Oppgangssag gjenoppbygd
Litteratur
- Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: Industrihistorie langs Sagelva. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.
- Skedsmo kommunes lokalhistoriesider
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva…med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen. Historier om stedet og folket. Strømmen 2006.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Strømmen 2008.