Sophies Minde
Sophies Minde, tidligere kalt vanførehjemmet, var en nasjonal helseinstitusjon for funksjonshemmede, fra 1927 lokalisert i Trondheimsveien 132 ved Carl Berners plass i Oslo.
Pionerene
Forløperen til Sophies Minde var vanføreskolen som søstrene Agnes og Nanna Fleischer fikk i gang fra 1. februar 1892 i Kongens gt. 13. Agnes Fleischer (1865-1909) fikk som fire-åring en hofte- og rygglidelse som ga et betydelig fysisk handikap. På tross av dette fikk hun en solid utdannelse og kunne ta i bruk sine administrative evner i fullt monn. Under et besøk i Helsingfors i 1891 besøkte hun en liten vanføreskole som ble avgjørende for hennes videre arbeid for vanføresaken. Agnes og søsteren Nanna Fleischer (1862-1946) dro på en studiereise til forskjellige vanføre-institutter i Norden, bekostet av deres far, kjøpmann og grosserer Joachim Nordal Fleischer (f. 1828). Anstalten de fikk studere og oppleve i København, etablert i 1872, inspirerte søstrene i særlig grad.
I januar 1892 laget de en utstilling med materiale fra studiereisen og allerede 1. februar 1892 ble det startet en egen vanføreskole på ett rom i Kongens gt. 13. Nanna ble skolens første lærer. Hun underviste i børstebinding, treskjæring, rørsete-fletting, veving, søm, strikking, filering, m.m. Fag som potensielt kunne gi et levebrød. Skolen begynte etter en tid å slite økonomisk, da man i det lengste forsøkte å ta inn vanføre uten hensyn til betalingsevne. Agnes aktiviserte sitt filantropiske nettverk for alt det var verdt til å skape blest om saken. Da kong Oscar 2 kom på uventet besøk til Kristiania i 1896, sørget hun, via sine bekjenntskaper, for at kongen ble invitert til en utstilling av elevarbeider.
Besøket ble meget vellykket. Kong Oscar tok seg god tid til å snakke med elevene og meldte seg straks inn i «Foreningen for Vanføre». Allerede året etter, i 1897, ga kong Oskar 2 og dronning Sofia jubileumsgaven, en folkegave fra det norske folk for 25 år ved tronen - kr 300 000.- tilbake som gave til vanføresaken i Norge. Takket være denne pengegaven og andre mindre donasjoner kunne planer om en ny og større skole iverksettes. I 1902 sto et nytt vanførehjem med skole, Sophies Minde, ferdig i Skådalen i Vestre Aker. Agnes Fleischer var skolens administrator frem til sin død i 1909, bare 44 år gammel. I skolens 10 første år bidro legene R. Natvig, J. Roll og H. J. Thue med gratis legetilsyn. Da arbeidsskolen flyttet til Skådalen i 1902 fikk Sophies Minde av kommunen to rom i Observatoriegaten til poliklinikk for undersøkelse og mindre operasjoner. Poliklinikken ble i 1910 flyttet til Grønlands Asyl. Poliklinikken ble ledet av Dr. Viktor Bülow-Hansen.
Fra 1909 overtok Nanna Fleischer som bestyrinne av Sophies Minde etter sin søster. Hun var i stillingen til hun gikk av med statspensjon i 1921.
I denne perioden ble håndverksfagene utsatt for konkurransepress fra billige industrivarer. Det oppsto også en konflikt mellom Nanna Fleischer og legen Victor Bülow-Hansen (1861-1938). Victor Bülow-Hansen var en foregangsmann i ortopedisk kirurgi. Med sitt medisinske utgangspunkt var han mer opptatt av behandling enn arbeidstrening. Nanna Fleischer kom i konflikt med Bülow-Hansen da hun tillot elever ved Sophies Minde å søke alternativ hjelp hvis de ikke følte seg tilstrekkelig hjulpet ved Bülow-Hansens klinikk. Under den store polioepidemien i 1911 ble det stort press på behandlingstilbudet for bevegelseshemmede. Det ble derfor bestemt at Sophies Minde skulle flyttes inn til Kristiania og samlokaliseres med behandlingen av de poliorammede pasientene. Staten gikk derfor til innkjøp av Nationalbryggeriets tidligere eiendom i Trondheimsveien 132. Verdenskrigen fra 1914 førte med seg inflasjon og dyrtid. Dette vanskeliggjorde finansieringen, som var avhengig av både privat og offentlig støtte. Innflytting skjedde først etter ombygging 1927-1931.
Sofia, som institusjonen Sophies Minde er oppkalt etter, hvem var hun?
Sofia av Nassau (1836-1913) var en tysk prinsesse som i 1857 giftet seg med den svenske prins Oscar. Da Karl XV døde i 1872 ble Oscar 2 og Sofia både Sveriges og Norges kongepar. Sofia var en viljesterk dame med sterk gjennomslagskraft for de tingene hun brant for. Hun bidro bl.a. til å modernisere sjukepleierutdanningen i Sverige. Sophia-hemmet i Stockholm ble i 1884 opprettet i hennes navn og i tråd med hennes idéer. Allerede som nygift hadde hun lært seg både svensk og norsk. Hun var ofte på besøk i Norge og godt likt i befolkningen. Under unionsoppløsningen i 1905 mante hun til fred og forsoning. I Sverige mener man at hennes innflytelse på både ektemannen og sønnen, Gustav V, hadde en gunstig påvirkning for den fredelige oppløsningen av unionen.
Sophies Minde flytter til Trondheimsveien 132
Nybygget (det ombygde Nationalbryggeriet) ble overlevert til styret for Sophies Minde av formannen i byggekomitéen, overlege Bülow-Hansen, 9. september 1933. Ved overleveringen ble det opplyst at klinikken nå hadde 67 senger. Dessuten poliklinikk, arbeidsskole med plass til 128 elever, bandasjeri, salgs- og utstillingslokale. På eiendommen var det også et eget hus med skole- og barnehjem for vanføre barn (Villa Sorgenfri).
Ortopedi
Det første professorat i ortopedisk kirurgi ble opprettet ved Sophies Minde i 1947, og Sophies Minde utviklet seg til å bli ledende leverandør av ortopediske hjelpemidler. Verkstedene besto av Ortopedisk Verksted og Ortopedisk Skomakerverksted. I 1982 var behovet for ortopedisk fottøy så stort at det ble besluttet å etablere en egen produksjonsavdeling på Hamar.
Dysmeliavdelingen
Av gresk dys=dårlig og melos=lem. Dysmeli betegner en medfødt feilutvikling av armer eller ben. Fra 1959-60 oppsto en sterk økning i antallet dysmelier som skyldtes medikamentet Thalidomid. Thalidomid var et beroligende medikament lansert i Tyskland i 1958, i stor utstrekning brukt av gravide. På kort tid økte antall defekter på nyfødte barn voldsomt – i Tyskland regnes med ca 4000 thalidomidofre. I Sverige ca 100, mens i Norge ble 10-12 rammet av Thalidomidskader. Økningen av misdannelser på nyfødte barn førte til opprettelsen av dysmeli-teamet ved Sophies Minde. Teamet besto av fagfolk fra forskjellige disipliner. Ressurser ble satt inn på opptrening i bruk av armproteser, benproteser og andre hjelpemidler. I 1970 flyttet dysmeliavdelingen over til KMI (Kronprinsesse Märthas Institutt).
Fysioterapiavdelingen
Allerede i 1927 ble fysikalsk avdeling etablert med tre ansatte, kalt sykegymnaster. Mange ble hjulpet til større funksjonsdyktighet ved hjelp av trening og massasje. Sykegymnastikken utviklet seg med årene til mer aktiv øvelsesbehandling. Fra 1940-1960 ble mange rammet av en polioepidemi som medførte økt behov for rehabilitering. Muskeltest ble et nøkkelord. Nye sykegymnaster hospiterte først uten lønn i tre måneder. Det ble regnet som et privilegium å arbeide ved Sophies Minde. I 1956 fikk sykegymnastene betegnelsen fysioterapeuter. I 1967 overtok staten utdanningen av fysioterapeutene og Statens Fysioterapiskole ble lagt til Sophies Minde. Sophies Minde var et foregangssykehus for aktiv trening og å få folk til å fungere etter en operasjon. I 1992 hadde avdelingen 10 ½ stilling. Statens Fysioterapiskole flyttet i 1988 til Bislett Høgskolesenter, men beholdt et nært faglig samarbeid med Sophies Minde.
I 2002 ble Sophies Minde i praksis nedlagt som en selvstendig institusjon. Sophies Mindes Ortopeditekniske Senter ble i 2003 omgjort til et aksjeselskap med Rikshospitalet som eneeier med navnet Sophies Minde Ortopedi AS. En del av virksomheten flyttet i 2004 fra Trondheimsveien 132 til Trondheimsveien 235 (Akers sykehus). Sophies Minde Ortopedi AS har dessuten avdelinger ved Rikshospitalet HF, Ullevål universitetssykehus og i Drammen. Stiftelsen Sophies Minde solgte i 2005 eiendommen i Trondheimsveien 132 til Oslo Kommune for 147 millioner kroner.
Kilder og eksterne lenker
- Agnes Fleischer. Artikkel i Norsk biografisk leksikon
- Nanna Fleischer. Artikkel i Norsk biografisk leksikon
- Drottning Sofia. Artikkel i Svensk kvinnobiografiskt lexicon
- Victor Bülow-Hansen. Artikkel i Norsk biografisk leksikon
- Sophies Minde : 100 års jubileum : fra yrkesskole til universitetsklinikk : hovedtrekk fra historien 1892-1992. Utg. 1992.
- Fleischer, Nanna: Kvinders arbeide for vanføre. I: Norske Kvinder; en oversikt over deres stilling og livsvilkaar i hundredaaret 1814-1914. Kra 1914.
- Nettsider for Stiftelsen Sophies Minde