Kvinnefront (tidsskrift)

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Kvinnefront var et tidsskrift utgitt av organisasjonen Kvinnefronten i 1975 med ansvarlig redaktør Kirsti Ingebricson. I takt med blomstringen av feministiske magasiner på 70-tallet var målet å være et organ og stemme for alle kvinner, og da spesielt undertrykte kvinner i arbeiderklassen.

Innhold

«Endelig har Kvinnefronten fått sin egen avis. Behovet for avisa har vært enormt. Nå skal ikke lenger alle slags feministiske skrifter få stå som talerør for hele kvinnebevegelsen. Nå har vi fått en avis som oppfordrer til kamp mot all kvinneundertrykking.»

Slik ble det første nummeret av Kvinnefront viet inn i 1975. Utsagnet viser behovet organisasjonen Kvinnefronten følte for å skape et nytt magasin. I en tid hvor flere kvinnepolitiske miljøer ytret sine meninger høyt i den offentlige debatten var Kvinnefront et motsvar til det feministiske magasinet Sirene. Hvor Sirene hadde et stort fokus på undertrykt seksualitet var det for mange kvinner andre kampsaker som var viktigere, som kvinners rolle og rettigheter i det mannsdominerte arbeidslivet. Hovedmotivasjonen var å bekjempe det Kvinnefront mente var ideologisk undertrykking av kvinner som distanserte kjønnene, med kampsaker som:

Krev daghjem Krev retten til fagorganisering og full rett til politisk ytring på arbeidsplassen Selvbestemt abort Bekjemp synet på kvinnen som en salgsvare- bekjemp all pornografi

Gratis daghjem

Et av hovedmålene var at alle kvinner skulle ha rett til arbeid, og dermed måtte man forbedre arbeidsforhold samtidig som man tilrettela for at kvinner kunne jobbe. Et eksempel kan man finne i utgave nr.6 fra 1976 hvor kampen om daghjem blir tatt opp. Norske Kommuners Sentralforbund vedtok et forslag om lovendring som gjorde at satsene for barnehageplass økte i takt med inntektene til foreldrene. I praksis vil dette si at for familier med begge foreldre i arbeid måtte betale nesten det dobbelte for å ha barn i barnehagen.

På denne tiden fantes det både barnehager hvor barna var halve dagen og daghjem for hele dagen. Problemet var at disse tilbudene ikke var godt utbredt ei heller rimelige. Kvinnefront engasjerte leserne stort i debatten og argumenterte for at økte satser gjorde tilbudene, og muligheten til å jobbe i det hele tatt, til en luksus for en liten gruppe kvinner med høy inntekt. Flere aksjoner ble satt i gang for å styrke daghjemmene, og Kvinnefronten fungerte som talekanal hvor man kunne fremme viktige budskap, informere om planlagte aksjoner og skape engasjement.

Kvinner i arbeidslivet

I en tid hvor kvinner tok mer og mer plass i arbeidsmarkedet og fikk jobber i fabrikker og kontorer var det fortsatt mangel på vern og rettigheter for denne gruppen. I tillegg til mangel på daghjem var det også flere faktorer som diskriminerte kvinnen i arbeidslivet, som mangel på tarifflønn eller dårlige arbeidsforhold. Tidsskriftets hovedmål var hele tiden å engasjere leseren til å aktivt handle og protestere i mot, og et viktig element her var å etablere fagforeninger. Kvinnefront gikk hardt i mot forestillingen om kvinnen som snill, beskjeden og medgjørlig, og mente all motstand mot fagforeninger og organisering var et synlig bevis på at kvinnene motbeviste denne fremstillingen.

Kvinnefront førte også kampen mot det de kalte et idealiserte bildet av kvinnen som husmor, og argumenterte for at kvinnens rolle ikke var å være mor og husmor. I tilknytning til husmoridealet gikk bladet også ut mot "Reklamepiken", som var husmorskikkelsen ofte vist i reklamer i aviser, ukeblader og kino. Tidsskriftet mente denne skikkelsen var et produkt av kapitalismen ment for å begrense kvinnen. Reklamepiken var ofte en fremstilling av kvinnen som en elegant husmor som alltid pyntet seg for mannen sin, passet på at hjemmet var i topp standard og fødet barn. Skikkelsen ble ofte fremstilt som avhengig av produktene som reklamen viste for å være en god husmor og kone: "Det er hun som bruker Blenda i klessvasken, skurer gulvet med Ajax, skurer kopper med Sunlight, foretrekker Babette bleier til ungene, og lager middag på Elektrolux komfyr".

Tidsskriftet argumenterte i mot denne fremstillingen og mente man sammen måtte kjempe for at kvinner fikk utviklet sin intelligens og selvstendighet utenfor hjemmet og oppfordret leserne til å protestere i mot slike reklamer.

Selvbestemt abort

Et annet viktig tema for tidsskriftet var retten til å bestemme over egen kropp og da spesielt selvbestemt abort. Da stortinget vedtok

Prevensjonsveiledning

Kampen mot porno

Seksualiseringen av kvinnen. Objektivisering av kvinnen.

"Kvinner eller fliser til salgs?"

Aksjon mot pornomagasiner.