Vestre Eikeberg (Hobøl gnr. 35/1)

Under arbeid...

Vestre Eikeberg ca 1880. Malt av O. Berg. Eier: Inger-Lise Egeberg Labugt. Foto: Gunnar A. Hjorthaug

Vestre Eikeberg er en gård i tidligere Hobøl kommune, nå Indre Østfold kommune. Den hadde gårdsnummer 35/1 i Hobøl, og ble gnr. 835/1 i Indre Østfold. I 1845 ble gårdsparten Vestre Eikeberg 35/1 utskilt som en selvstendig gård. Den andre gårdsparten Østre Eikeberg gnr. 35/2 ble selvstendig gård i 1875.

Vestre Eikeberg som utgjorde den halve samlede Eikeberg gård ble ved utskillelsen solgt med kongelig skjøte fra Hobøl sogneprestembete. Eikeberg har trolig vært kirkegods fra 1400-tallet, men gården kan være mye eldre. I et middelalderbrev DN 7 nr. 358 står det om den østre gården på Eikeberg:

"Til alle menn som ser eller hører dette brev, sender Torkils Torsteinsson, Jon Halldorsson, Steinar Aslaksson og Halvard Håvardsson, lagrettsmenn, Guds og sin hilsen. Vi gjør kjent at vi var i Våler kirke som ligger i Borgarsyssel onsdag etter helgemesse (1. november) i det 24 året av vår verdige herres, herr Eriks regjering, med Guds nåde Norges konge. Vi så og hørte på at de sluttet en avtale, som den ene part Ingrid Tryriksdatter og som den annen part sira Nerid Eivindsson, om at førnevnte Ingrid erkjente for oss at hun hadde solgt til førnevnte sira Nerid et halvt merkerbol jord i østre gården på Eikeberg som ligger i Hobøl sogn i Mossedal, fritt og hjemlet for hver mann med alle goder og rettigheter som ligger og har ligget til fra gammel og ny tid, i utmark og innmark..."

Gården har gjennom tidene hatt ulike skrivemåter av navnet: Eggebergh, Egeberg, Ekeberg og Eikeberg.

Fra 1400 ca. 200 år fremover var det en bruker på gården. Etter 1600 var den leid ut til to brukere som drev hver sin halvpart av gården. I 1843 ble gårdsparten som ble kalt Østre Eikeberg, ved kongelig resolusjon ble bestemt skulle være en militær sjefsgård. Det betydde at gården skulle kunne være losji og bolig for offiserer i hæren. Østre Eikeberg fortsatte å være militær sjefsgård og kirkegods frem til 1875, da var forpakteren på Østre Eikeberg John Johannesen gått bort i 1867 og hans hustru Inger Marie Torkildsdatter døde i 1874 på Eikeberg som «Leilædningsenke».

Eikeberg har felles historikk fram til 1845. Gårdens eldste historie på Eikeberg gnr. 35 blir beskrevet i en egen gårdshistorie. Denne artikkelen handler om gårdshistorien for Vestre Eikeberg i tiden etter 1845.

Fra kart 1800- kvadratmil48. Statens Kartverk. Viser den gamle "oldtidsveien" over Ekeberg.

Eiendommens beliggenhet og grenser

1920. Vestre Eikeberg øverst til venstre på bilde. Knapstad postkort Foto: O. Skarbø. Østfold fylkes bildearkiv.

Eiendommen grenser i dag i nord til gnr. 832/1 Ton og til gnr. 833/1 Igsi i nord-øst og gnr. 834/1 Hollebøl i øst. Østre Eikeberg gnr. 835/2 danner grensen i sør. Mot vest grenser eiendommen til jernbanen.

Gamle kart/veier/Kulturminner

Veiene fra Eikeberg står på kart fra 1800 hvor utveien for Eikeberg var «Allmannaveien/Byveien» som gikk vestover Eikeberg like nord for gårdstunet. Rett nordøstover gikk en tverrvei til gårdene Igsi og Hollebøl.

Sørover gikk en vei fra Eikeberg, over gården Myhrer i Spydeberg og til Spydeberg kirke.

Denne veien over Eikeberg gikk mellom hovedbygningen på Østre Eikeberg ned langs den store brønnen og potetkjelleren på Vestre Eikeberg. Sør for Eikeberg hadde veien til Myrer på folkemunne det karakteristiske navnet, «Dumpeveien». Siden ble navnet av kommunen satt til Rugdeveien og fra 2020 fikk veien navnet Hestehagen.

Etter at Jernbanestasjonen på Knapstad ble opprettet i 1913 ble en vei fra Eikeberg ned Ekebergbakken til stasjonen utveien for Eikeberggårdene.

Vestre Eikeberg 1921. Hovedhus, Sidebygning og Bryggerhus. Ny utvei til Knapstad stasjon og grensegjerde mot Østre Eikeberg. Utlånt av Inger-Lise Egeberg Labugt

Jernkula. På gården oppbevares ei jernkule som kan ligne ei kanonkule. Denne skal være funnet i bekken ved Oldtidveien like nord for jernbanelinja ved Bratteli. Kanskje kan denne ha vært på ei soldatkjærre og at kula i sin tid trilla av lasset? Som militærgård hadde folket på Eikeberg plikt til å komme og hjelpe til med å dytte opp hestevognene i den bratte lia vest på gården, «Bratteli». Enkelte førreformatoriske kulturminner som gravrøyser og rydningsrøyser er registrert på gården. Disse beskrives nærmere i gårdsfortellingen om Eikeberg før 1845.

Sommerfjøset. Under Vestre Eikeberg ligger en steinsetting av grunnmuren til et sommerfjøs. Dette er godt synlig like inn i skauen nord for gårdstunet. Fra gården var det tidligere en fast vei som hadde gjerder på begge sider. Denne «gata» (gatua) gikk til sommerfjøset og beiteområdet opp mot skauen. Like inn i skauholtet lå sommerfjøset og videre nordover gikk en liten vei til nærmeste boplass, Sørli.(Benevnt på kart fra 1804 som:Toenshytta/Toensplads). Det er ukjent hvilken periode sommerfjøset var oppe og i bruk.

Hoppbakker.

1983 Vestre Eikeberg. Fra Norske gardsbruk 1. NB

Sørlibakken. I Eikebergskauen like øst for småbruket Sørli ble det i begynnelsen av 1940-tallet etablert en hoppbakke. Det var Knapstadgutter som ønsket en hoppbakke i sitt nærmiljø. De hadde sett seg ut en sør-vestlig helling i skauen ned mot et utmarksbeite til gårdbrukeren Gunerius Egeberg. Området lå like ved delegjerdet mot Sørli. Her lagde guttene den første Sørlibakken. Det var Ole Tronstad, Knut Hjerten, Sverre Sørli, Johan Egeberg med flere. Etter en tid synes de bakken hadde for liten unnarenne og farta oppe i skauen ble liten. De fant et bedre alternativ et par hundre meter østover. Grunneieren var velvillig og rydda i skaukanten og en trase for ovarenne. Beitegjerde passa han på hver høst å ta opp noen meter slik at unnarenna og sletta var klar for skihopping. Her ble den skikkelige Sørlibakken etablert. Knapstad Idrettslag hadde her flere hopprenn med stor deltagelse. Egen artikkel om denne er beskrevet på nettstedet: Kulturminnesøk.

Bratteli. I bakken vest på eiendommen nedenfor potetkjelleren var det i mange år en hoppbakke. Den var bratt og ga god fart ned mot jernbanelinja.

Eikeberg vest. Hele jordet vest for Eikeberg har ei god helling ned mot jernbanelinja. Her har det vært hoppbakke, skileik og langrenn i regi av Knapstad Idrettslag.

Gamle jordenavn. Tidligere var det vanlig å gi deler av en gårdseiendom lokale navn. Mye har endret seg på kort tid, også med gårdslandskapet. Bruken av gamle, lokale navn kan være i ferd med å gå i glemmeboka. Ekeberg vestre gnr. 35/1 hadde noen jordenavn slik det ble brukt på gården ( fortalt av Einar og Lene Olafsen til datteren Inger-Lise). Dette er tegnet inn på kart og lagt ut på nettstedet: Kulturminnesøk. Her er disse navnene plassert på kart:

2024 Vestre Eikeberg eiendommen markert med gult. Fra Norgeskart

Langåkern/Flåa, Hagajordet, Sømmerfjøset/Kvestykket, Sørlia, Sandjordet, Havna, Kjellerstøkke, Stubbenga, Bratteli og Bak låven.

Fradelte eiendommer

1877 Jernbaneverket  fikk fradelt eiendom ved ekspropirasjon fra flere gårder hvor jernbanen skulle ha sin bane. pb. 15-41. Knapstad gård måtte avgi mest. Eikeberg er nevnt i samme ekspropirasjonssak, men det kan se ut som om kun et mindre areal er berørt fra grenseorådet til gården i vest.

1911 Knapstad stoppested-Jernbaneverket fikk fri grunn i f.b. med etablering av Knapstad stoppested. pb. 23-316. For Eikeberg ser dette ut til å være mindre grensejusteringer.

Jord, skog og husdyr

Bokverket Norske Gardsbruk med redaktør L.K.Storhaug har gitt følgende opplysninger om Vestre Eikeberg:

1941:Innmark 170 dekar, produktiv skog 140 dekar.

2 hester, 10 storfe, 6 ungfe, 2 griser, 70 fjærfe.

1965: Dyrket jord 130 dd, prod. skog 140 da.

1 hest, 10 kyr, 2 okser, 4 ungdyr, 1 gris, 25 høns,

Traktor-skurtresker.

1983: Dyrkbar jord 145 da. produktiv skog 155 da.

Korndrift. Korntørke og kornsiloer bygd i låven. Brutto takst bygninger kr. 1.850.000

Bygninger og brønn

Hovedbygning er fra ca. 1745, ombygd ca. 1900. Riksantikvaren sier om dette at det er fra 1700 tallet, første kvartal og ha gitt det  ID 0138-0201-008.

1939 Hoppbakke på Vestre Eikeberg. Johan Egeberg i svevet. Foto: Karen Egeberg Bergsvenkerud. Utlånt av Kjell Bergsvenkerud

Bryggerhus/Drengestue/ ble bygd i 1888 av tømmermann Christen Larsen Haugen/Øvre Leppestad/Vestenga. I begynnelsen var det landhandleri her på Vestre Eikeberg i noen år. Det var også et utleielosji for blant andre anleggsarbeidere på jernbanen. Dette bygget står på Riksantikvarens register ID  0138-0201-009

Stabburet på tunet er fra 1700 tallets fjerde kvartal og står registrert på Riksantikvarens Sefrakregister med ID 0138-0201-010.

Sidebygning/garasjen har Riksantivaren registrert til å være fra 1800 tallet, tredje kvartal med ID 0138-0201-011.

Låven på Vestre Eikeberg er fra 1903.

Fjøset er fra 1905 og stallen er fra 1898.

Grisehus ble bygd ca. 1920. Her var det rom for høner i andre etasje. Et nytt hønsehus ble bygd sørvest for hovedbygningen i begynnelsen av 1950 tallet etter at Einar Olafsen overtok gården.

Smia på gården sto nord for låven. Den ble revet på 1970 tallet.

Gårdens isbinge lå nord for fjøsbrønnen.

Potetkjeller ved Bratteli. Et lite hus mellom Vestheim og Hovedbygningen på Vestre Eikeberg synes på et gammelt  gårdsmaleriet fra 1880. Dette er kanskje en tidligere potetkjeller?

Sommerfjøset lå i skaukanten øst for gårdstunet. Her ligger fortsatt en steinsatt grunnmur fra fjøset.

1965: Bruttotakst for gårdens bygninger ble satt til 165.000

En større gårdsbrønn like nord for gårdstunet har gitt vann til fjøset.

Brønn for husholdningen, drikkevannsbrønn, lå på nordsiden av gårdstunet. Her var det bygd pumpehus. Kjøkkenet i våningshuset fikk innlagt vann herfra i  1957/58. Senere ble det lagt inn vann til badet i 1963.

Vann fra Lyseren ble innlagt ca. 1970-73. Da fikk bryggerhuset også innlagt vann.

Vestre Eikeberg i matrikkelen og skyld (Kristian Krog)

1823 Vestre Eikeberg Pb. s. 528.  Halvdelen bortbygsler sogneprest Abildgaard til Christen Halvorsen for livstid. Han må forsørge sin mor Gunnild Andersdatter inntil hennes død.

Dat. 1/3 og t.l. 3/3 1823.

1829 Eikeberg Østre l. nr. 51 Pb. 7-320, bortbygsler sogneprest Jens Abildgaard til John Johannesen Hvidsteen for livstid for ham og hans hustru.  Bygselsbrev 10/7, t.l. 3/9 1829.

1838-80 KUD nr. 14, Eikeberg, leilending Christian Halvorsens enke Thori Andersdatter,

benifisert til Hobøl pr.bol 17 7/12 lpd tg., hvorav 7 5/12 lpd er uten landskyld; depm. takst

800 dr, kjøpesum 800 dr. samt jorda.vgift; appr. 26/4 1845, solgt 30/8 1845. Kongl. skjøte 4/10 1845, tl. 3/6 1846, Pb. 9 s 559.

1845 KUD nr. 22. Salg av benefisert gods, Egeberg, gnr. 48/44 l. nr. 50 til Hobøl pr.bol, 17 7/12 lpd tg m/B, hvorav 7 5/12 lpd uten landskyld; kjøper leilendingsenke Thore Andersdatter med kausjonist Hans (eller Ollaus) Thorersen Igsie; appr. 30/8 1845, skjøte 4/10 1845; kjøpesum 800 spdr med jorda.vgift 1 td 5 skpr 2 fdkr. bygg samt 6 lpd havremel etter kapitaltakst og 15 mk. smør in natura og hvert annet år en uklippet sau. Pb. 9-559.

Eikaberg Vestre l. nr. 50, nytt nr. 44, skyld 3dr. 3ort 4sh.

1859 KUD nr. 44, landskyld benifisert til Spydeberg pr.bol 3 skind, avgift betalt med penger 30 sh.; innløst 1924. Jr. nr. 725- G 1924.

1859 KUD nr. 44 Egeberg, landskyld benifisert til Våler 6 mk. smør; avgift etter pengeakst 4,00 kr. Innløst 1901; J,nr..678 G 1901.

1867 tl 2/9 Pb. 13-347 Vestre Eikeberg l. nr. 50, auksjonsskjøte til Martin og Erik Hanssønner for 2050 spdr.

1871 tl 21/1 Pb. 14-72 Vestre Eikeberg l. nr. 50, skjøte fra Erik Hansen til Martin Hansen på halvparten av eiendommen for 800 spdr.

1872-73 Jordebok KUD nr. 51; Eikeberg, skyld 7 7/12 lpd. tg., hvorav 7 5/12 lpd uten landskyld,    ny 3-3-4; solgt 30/8 1845 til Thore Andersdatter; uinnløst jorda.vgift i 1879 var   6 lpd. havremel etter årlig pengetakst og 15 m.k. smør in natura og hvert annet år 1 uklippet sau.

1883 Egeberg, fornyelse av jorda.vgiften, Pb. 15-547.

1903 Vestre Eikeberg, Utpanting for denne eiendom hos Martin Hansen for landskyld til Spydeberg kirke for 1902 for 5,20 kr., holdt 8/9, tl. 21/9 1903. Pb. 20 s 381.

1924 28/3 avlest landskyld til Spydeberg sogneprest med kr. 24,00.  KUD J.nr.. 725-24.

1941 rest innløsn. av jorda.vgift for Eikeberggnr. 35/1 var kr. 913,28,  til Hobøl

        rest innløsn. av jorda.vgift for Eikeberggnr. 35/2 var kr. 620,30   til Hobøl

        rest innløsn. av jorda.vgift for Eikeberggnr. 35/1 var kr. 51,20  til Spydeberg

        Beløpene ble innbetalt 1/10 i avdrag i 1941.

Kulturminner

Eldre kulturminner fra Eikeberg for 1845 er beskrevet i den eldre gårdshistorien.

Kuturminner	Beskrivelse	Kulturminnesøk - ID	Koordinater
Sommerfjøs	Grunnmuren ligger i skaukanten	Br.minne 27.11.2019	11.03778899, 59.62767339
Sørlibakken	Hoppbakke 1940 - 1970	Br.minne 8.06.2022	11.03603201, 59.6283401