Hersleb
Slekten Herslebs norske stamfar var Jacob Jensen Hersleb ( f. 1617- d.1672) Han var en dansk prestesønn som kalte seg Hersleb etter sin fødeby Herslev i Danmark. Hans oldeforeldre var en munk av korsbroderordenen, broder Jens av Viborg, og en nonne Bodil som etter reformasjonen forlot sine klostre og antok den nye lære. Jens ble da sogneprest i Herslev i et kall hans etterslekt skulle også inneha. Jacob kom til Norge og ble gift med Anna Tønder, datter av fogd og toller på Nordmøre Christopher Nielsen Tønder. Jacob etterfulgte Christopher i hans stilling her. Bryllupet mellom Anna og Jacob ble holdt i 1655 på Bergenhus slott og ble forrettet av biskop Jens Pederssøn Schjelderup.
Ev av sønnene deres skulle bli prest i Stod og det skulle påvirke samfunnet her i tre generasjoner framover. Stod var på den tiden et prestekall under Trondheim stift. Den første var magister Christopher Jacobsen Hersleb (1660-1721. Han var tilknyttet Stod prestegjeld i 38 år. Han fikk fire sønner, hvorav tre av disse gikk inn i geistligheten, mens den fjerde døde som oberst ved Dragonkorpset. Hans etterfølger i kallet på Stod ble sønnen Jacob Hersleb som satt i hele 48 år i tjenesten. Hans sønn igjen Christian Hersleb ble den tredje og siste i rekken av Stod prester.
En annen sønn av Jacob Jensen Hersleb var den berømte biskop Peder Hersleb. Biskop i Akershus stift i Norge fra 1730 – 1737 og biskop over Sjælland fra 1737 til sin død.
En bror av Jacob Jensen Hersleb som het Christen Jensen, kom til Norge og ble veier og måler i Lille-Fosen. Han døde i 1729. En sønn av denne som het Jens var som sin far veier og måler. En annen sønn Jacob ble prest i Brønnøy og ble stamfar for en gren som ble boende som godseiere på Helgeland. En sønnesønns sønnesønn av denne var professor i teologi ved Christiania-universitetet Svend Borchmann Hersleb.
Kilde
- Romsdals Amtstidende 21. april 1892 nr. 46