Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Låven på Stenberg ble reist i 1836 av bon - de, sorenskriver, amtmann, lovmaker, Eidsvollsmann og stortingsmann Lauritz Weidemann. Weidemann kom til Stenberg i 1802. Han var sorenskriver på Toten, Vardal og Biri fra 1802 til 1817 og amtmann i Hedemarken i 4 år inntil han i 1821 ble amtmann i Christians amt. Både som embetsmann og senere også som politiker i det nye norske sjølstyret, «synes Weidemann å være en person som hele tida var på høyde med sin tid». I motsetning til mange av sine embetskolleger hadde Weidemann et sterkt feste i lokalsamfunnet på Toten. Ved valgene til grunnlovsgivende forsamling ble Weidemann valgt fra Totens sogn, og senere valgt som en av de tre representantene valgmennene fra Christians amt sendte til Eidsvoll. Den 2. april i 1814 signerte Weidemann sitt eget utkast til grunnlov. På flere punkter ble dette tatt inn i den endelige grunnloven. Han ble en av de tre som førte den endelige grunnloven i pennen. Stenberg er en småskala jordbrukseiendom - et «småbruk» i dagligtale og totensk målestokk i dag. Men bygningsmassen, tunet og parkområdet er i høyeste grad embetsmannens. I flg. bokverket Norske Gardsbruk består eiendommen av ca. 70 da jord, ca. 300 da skog og et parkanlegg på ca. 30 da. Det var ku på Stenberg fram til 1946. Den første traktoren ble kjøpt inn i 1951. Riksantikvaren fredet hele anlegget i 1924. Fredningen omfatter i alt 12 bygninger. Dagens eier er Stiftelsen Toten økomuseum og historielag. Museet kjøpte garden i 1934 av Jakob Stenberg (1878). Jakob var gift med Barbara Hoff (1888) fra Etnedal. Jakob tok over Stenberg i 1918 etter faren Jens Stenberg. Jens kjøpte garden i 1899 av Amalie Weidemann, datter av amtmann Lauritz Weidemann. Jens Stenberg forpaktet også garden mens amtmannsfamilien eide den. Da Lauritz Weidemann bygde låven på Stenberg satte han samtidig et punktum for videre byggeaktivitet i tunet. Låven sto ferdig i 1836. Med unntak av hovedbygningen og stabburet er det Weidemanns tun som i dag pryder kulturlandskapet. Weidemann var på høyde med sin tid, også som låvebygger. En tidlig enhetslåve med samling av en rekke funksjoner under samme tak: Stall, fjøs, grisehus, rom for budeie og stallkarer, låve, saufjøs og hønsehus. Weidemann gjennomførte en omfattende og usentimental ryddeaksjon i 1838 ved å rive ni hus som innehadde funksjoner som ble erstattet med den nye låven.