Vefsn prestegjeld
Vefsn prestegjeld var i 1589 et residerende kapellani under Alstahaug prestegjeld med kirke på Dolstad. Ved reskript 1767 ble Vefsn eget prestegjeld. Remnes på nordsiden og Sørnes på sørsiden av Vefsnfjorden skulle være grensegårder for Vefsn og Alstahaug prestegjeld, slik at alt som lå innenfor disse to gårdene i fjorden skulle tilhørte Vefsn. Leirfjorden, som før hadde soknet til Vefsn, ble delt mellom Tjøtta og Stamnes sokn i Alstahaug prestegjeld. Samtidig ble grensen mot Rana regulert slik at de gårdene som det hadde vært tvist om, Kongsdalen, Bleikvasslia og Bygdåsen skulle tilhøre Rana (Hemnes) prestegjeld.
Ved høyeste res. 1837 fikk beboerne ved Røsvatnet tillatelse til å opprette en hjelpekirkegård på Tustervatnets grunn.
Ved kgl.res. 1849 ble gårdene Rundsvoll og Skogsmo overført fra Vefsn til Hemnes. Kapellsoknet Hattfjelldal ble ved kgl.res. 1859 utskilt som eget prestegjeld. Grane kapell ble tillatt vigslet ved kgl.res. 1859. Det ble tillatt å bygge en kapellkirke (Drevja kirke) og anlegge en kirkegård for Drevja på gården Nilsskog ved kgl.res. 1880.
Ved kgl.res. 1927 ble Vefsn sokn delt i 3 sokn, Vefsn, Drevja og Grane. Grensene var fastsatt 1926 i Vefsn herredsstyre. Ved kgl.res. 1965 ble Grane sokn utskilt fra Vefsn prestegjeld som eget prestegjeld. Samtidig ble Elsfjord sokn i Hemnes prestegjeld overf¢rt til Vefsn prestegjeld.
Da Den norske kirke avskaffa prestegjeldene i 2000-åra var det tre sokn i Vefsn: Dolstad, Drevja og Elsfjord. De tilhørte Indre Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme, og er siden underlagt Vefsn kirkelige fellesråd.