Venjer (Eidsvoll)

Venjer er en navnegard i Eidsvoll kommune, med en historie som strekker seg tilbake til eldre jernalder. Navnegarden omfatter i dag matrikkelgardene gnr. 140 Venjer østre (Østgarn), gnr. 141 Venjer søndre (Søgarn) og gnr. 142 Venjer vestre (Vestgarn). Gardene ligger på vestsida av Vorma, ca. 1 km øst for Eidsvoll verk. De tilhører den grenda som i bygdeboka blir kalt for Venjer-Bøn. Grannelaget ligger langs Andelva, sør for åa Nessa.

De tre gardsnumrene utgjør i dag et stort antall bruksnummer (162 i matrikkelutkastet 1950), dvs. garder, småbruk og boligeiendommer. Største garden der i dag er Venjerbakken (gnr. 142 bnr. 1 og 5).

Navnegarden grenser i nord og øst mot åa Nessa (garden Dønnum), mot gardene Kalsegg og Bøn i sør og Fossum i nordvest.

Navnet

Venjer kommer av vinjar, flertallsform av vin, som betyr beitemark, naturlig eng. Den tradisjonelle lokale uttalen er omtrent som skrivemåten, eller nærmere vænjær. I de tidligste skriftlige kildene finner vi for eksempel formene «a Uiniu» (1328), «a Vinium» (ca. 1400), «Wenner» og «Venier» i 1570-åra. Fra midt på 1600-tallet fester skriftformen Wenger seg i matrikler og jordebøker. Den formen er delvis i bruk den dag i dag. Elles finner vi varierende former brukt i det siste århundret: Wenger, Venger og Venjer, varierende mellom de ulike gardsbrukene og familiene som har navnet sitt herfra. Når det gjelder Venjerbakken har en i matrikkelutkastet 1950 også forsøkt tilbakeført noe av den opprinnelige formen: Vinjerbakken.

Venjer, som blir brukt i matriklene 1886 og 1903, i Norske Gaardnavne og i den någjeldende matrikkelen, ligger nærmest nedervd lokal uttale, som det heter i stadnamnlova, og er altså blitt den offisielle formen på stedsnavnet.

Historie

Gardsnavn med endelsen -vin blir antatt å gå så langt tilbake som til begynnelsen av vår tidsregning, kanskje enda lenger. Hvis betydningen beitemark skal tas bokstavelig, har Venjer opprinnelig vært en del av en enda eldre jordbruksbosetting, og altså ikke et eget bosted. Andreas Holmsen og Birger Kirkeby, som har skrevet bygdebøker for Eidsvoll, mener at sentrum i denne bosettingen har vært Hjera, og at Venjer var den første enheten som ble skilt ut «i den første tida gardsbruk ble drevet her i landet». Det er indikasjoner på at den første kirka som ble reist på vestsida av Vorma, stod på Venjer.

Første gang garden nevnes i skriftlige kilder er i 1328, da Aslak på Venjer (Aslake a Uiniu og broren Ketil) er nevnt. I Biskop Eysteins jordebok (Røde bok) frå ca. 1400 er henholdsvis ”østre” og ”vestre” Venjer oppført. På 1600-tallet framgår det at er tre garder med dette navnet. Selv om ikke ”Søgarn” er nevnt i det eldste kildematerialet, er det all grunn til å tro at det har vært minst tre enheter av navnegarden seinest fra høymiddelalderen av. Det er lite sannsynlig at det har foregått noen videre oppdeling i ”ødetida” etter Svartedauen fram til 1600-tallet. Derimot kan det motsatte ha skjedd, at enkeltbruk er blitt nedlagt og gått inn under andre. Det er for eksempel godt tenkelig at det har eksistert en ”Nordgarn” i tillegg til de kjente tre (østre, vestre og søndre) fra 1600-tallet og framover.