Sverres gate (Trondheim)
Sverres gate strekker seg fra Schirmers gate til Erling Skakkes gate. Den er oppkalt etter kong Sverre Sigurdsson (1150–1202). På begynnelsen av 1700-tallet het den Nye Voldgate og dannet på den tiden grense mellom kongens (den vestlige) og borgernes del av Kalvskinnet.
I kvartalet Schirmers gate – Sverres gate – Arkitekt Christies gate – Helmer Lundgreens gate og med Vilhelm Storms gate midt inne i kvartalet, finner vi det største og mest fremtredende jugendområdet i Trondheim, med bygårder bygget mellom 1909 og 1915. Selv om det også er arkitekt Johan Osness som står bak de fleste av disse bygårdene, ser vi at han har forenklet seg noe fra Arkitekt Christies gate 4. Fasadene er enklere, stilen strammere og virkemidlene færre. Ikke så frodig, overdådig og detaljrik som i Arkitekt Christies gate. Den nordiske nybarokken har tydeligvis begynt å gjøre seg gjeldende, der symmetri og bruk av barokkelementer fra 1600–1700-tallet. Men fortsatt er det tydelige trekk av jugendstil. «Markert utkraget kjellermur, første etasje med pusset mur med murblokkimitasjon, teglfasade i de to neste etasjene, et horisontalt bånd som følger underkanten av vinduene i andre etasje, markerte inngangsparti, hengekarnapp, takgavler, runde hjørner og stor variasjon i vindusutforming.»[1]
Hus i Sverres gate
Sverres gate 1
Sverres gate 1 er en del av Osness-kvartalene – leiegårdskvartaler bygget i perioden 1909 til 1915, bygget med store leiligheter for borgerskapet. Leiegårdene er i all hovedsak tegnet av arkitekt Johan Osness og er utført i bærende tegl med karakteristiske karnapper, inngangspartier og arker i jugendstil. Den ene fasaden i Sverres gate 1 vender mot sør. Den har en liten balkong i tradisjonell jugendstil, med smijernsrekkverk.
I boken Jugenguiden for Trondheim 2022, skriver forfatterne Erik Lien og Svein H. Pedersen: “Sørfasaden er asymmetrisk med hengekarnapp som avsluttes med balkong og trekantformet takgavl nærmest hjørnet og med en spektakulær vindusrekke som motsats. Her er tre store vinduer plassert over hverandre, med en særpreget sprosseinndeling av vindusflata og en nærmest skulptural omramming som er særegen for henholdsvis andre og tredje etasje. På taket over disse tre vinduene er det et lite kobbhus med samme avrundet form som det store vinduet under. Mellom de tre vinduene og karnappet er det to mindre vinduer i hver etasje - også med spesiell utforming - som er med å framheve de skulpturalt utformete vinduene”.
Fasaden mot Sverres gate har ikke balkonger. Dørene i inngangsportalene har glass-speil og er omrammet av vakre pilastre med elegante buer og utspringende tak.
Sverres gate 2a og 2b
Sverres gt. 2a og 2b er spennende eneboliger, bygget for to svogre. I brytningstiden mot funksjonalismen. Arkitekten Anders Bugge var professor i husbygningslære, men hadde samtidig en våken sans for arkitektoniske strømninger i tiden. Teksten bygger på Helge Solbergs bok.
Sverres gate 3
Sverres gate 3 er en del av Osness-kvartalene – leiegårdskvartaler bygget i perioden 1909 til 1915, bygget med store leiligheter for borgerskapet. Leiegårdene er i all hovedsak tegnet av arkitekt Johan Osness og er utført i bærende tegl med karakteristiske karnapper, inngangspartier og arker i jugendstil.
Sverres gate 4 - Harmonien
Harmonien ble opprinnelig bygd som bolig for skipsreder H.L.Bachke. Fra 1970 har bygget vært brukt av Klubselskabet Harmonien. Dette er en toetasjes murvilla med elementer av både klassisisme og jugend i inngangen, de diskret pussornamentene, det svungne taket og den elegante asymmetrien i planløsningen. Størstedelen av det originale interiøret er bevart, bortsett fra ominnredning av kjøkkenet og noen rom i 2.etg. Huset er bygget for selskapelighet – med tre stuerom mot vest og et intimt bibliotek med adkomst fra hallen. Den store tomten på 3,6 dekar strekker seg helt fra terrassen og ned til elvebredden med et vakkert hageanlegg. Da Harmonien på Torvet brant ned under 2. verdenskrig, ble Lille Stiftsgården herreklubbens lokale. Imidlertid brant også denne på slutten av 1960-tallet og klubben overtok murvillaen i Sverres gate. Klubselskabet Harmonien er en herreklubb. Herreklubben beskrives som en forlengelse av de private selskapenes samtaler og diskusjoner. Også i private selskaper blant de kondisjonerte, som byens grosserere, redere, kjøpmenn og proprietærer, var det vanlig at herrene forlot damene for en periode etter hovedmåltidet, og samlet seg i røkesalongene. Der hadde de skapt «sin egen fortrolighet». I klubbene hadde heller ikke kvinner adgang, annet enn når det ble arrangert spesielle selskaper og ball. Medlemmene var gjester, og ble oppvartet av en betalt vert og hans tjenere.
Sverres gate 6 - Lavetthusene på Kalvskinnet.
På Kalvskinnet finner vi flere bygninger etter militære virksomheter. Kalvskinnet har vært en del av de naturlige befestningene til Trondheim. De siste restene av festningsverkene ligger langs Nidelva. De militære anleggene som Lavetthusene i Bispegaten (1844 og 1858), Bispegt 11 var en del av dette. I dag er de tidligere militærmagasinene lokaler for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Militærbygningene på Kalvskinnet består av Suhmhuset -høymagasinet i Suhms gate 6, Magasinbygningen i Erling Skakkes gate 57 - 59 på Dronningens bastion ved Skansen og Lavetthusene i Bispegata 11. Den eldste bygningen fra 1844 ligger mot Sverres gate, mens den yngste fra 1858-60 ligger mot Elvegata. Trelavetthuset er fra 1844 og er bygd i kraftig bindingsverk med utvendig stående tømmermannspanel. Murlavetthuset er fra 1858-60, og er bygd i tegl.
Fotnoter
- ↑ Jugendguiden: s. 170.
Kilder
- Lien, Eirki og Svein Henrik Pedersen. Jugendguiden for Trondheim. Utg. Museumsforlaget. Trondheim. 2022. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Helge Solberg: Historiske bygninger i Trondheim