Stedsnavn i Krødsherad
Stedsnavn i Krødsherad skal etter hvert bli en oversikt over «smånavn» i Krødsherad. Med «smånavn» menes navn på f.eks. veikryss, myrer og små jordlapper m.m., ikke på større områder eller gårdsbruk.
NOEN FORKLARINGER
Norrønt/gammelnorsk: språket i Norden ca. år 750-1350.
Etymologi: et ords/navns opphav/betydning. Ofte finnes det ikke noe fasitsvar på hva et navn betyr, det kan ha flere tolkninger, alt etter hva slags funksjon det har/har hatt.
Naturnavn: sier noe om natur og topografi på stedet
Kulturnavn: sier noe om menneskelig aktivitet på stedet
Oppkallingsnavn: oppkalt etter noen eller noe, av og til humoristisk/ironisk mening, men ikke nødvendigvis, f.eks. «Dannemark», «Drakonbråtan» (her bodde det antagelig en militær, en dragon (gmlt. ord...) eller “Sværi”, av Sverige.
Noen navn er sammensatte av to eller flere ledd, andre er usammensatte og består av bare ett ledd.
Litt om dialektuttalen:
Lyden l (ikke i framlyd) og norrøn -rð blir til tjukk l i krylling og de fleste andre østnorske dialekter. Tjukk l skrives her som L. O i skriftspråket blir ofte til ø i krylling (odden>ødden). Kryllingdialekta har også itakisme, dvs. at y blir til i og øy blir til ei (f.eks tittebær, Eigarn, Eia). I flertall bestemt form av ord blir den siste trykklette e-en borte, (f.eks. Tangane>Tangan, sauine>sauin, brillune>brillun). Gammel kryllingdialekt (som svært få bruker i dag) har også bevart mange av de komplekse, norrøne bøyningsendelsene i substantiv (se orda i parentes)
Gammel skrivemåte og lokal uttale av navn:
Skriftspråket har variert opp gjennom tidene, det er derfor ikke gitt at man skal stole på gamle skrivemåter av navn og tro at det er det rette. På 15- og 1600-tallet kan det se ut som at jo flere konsonanter man klarte å "slenge" på navn og ord, jo finere ble det. Et eksempel kan være gården Olberg her i kommunen, som i Skattematrikkelen av 1647 ble skrevet Wlebere. Det fantes heller ikke rettskrivningsnormer som i dag. Etternavn og gårdsnavn kan de som "eier" dem stort sett bestemme skrivemåten av selv, f.eks. "Wengaard", men når det gjelder stedsnavnet, f.eks. "Vengardsjordet", finnes det lover for dette. Navneloven fra 1990 har vært revidert en rekke ganger, men hovedprinsippet er beholdt; at det er den lokale uttalen det skal tas hensyn til og som skal veie tungt ved navnesetting og skilting, så lenge det følger rettskrivningsnormene.
| Stedsnavn | Område | Lokal uttale | Etymologi | Informanter | Diverse |
|---|---|---|---|---|---|
| Allmannavegen | |||||
| Bekkebakken | |||||
| Bikkjefjælingen | Området fra Snersud til Sorteberg | -fjælingen uttales med tjukk l (BikkjefjæLingen) | -fjæLing(en) mulig av norrønt fjorðungr, som betyr en fjerdedel, gjerne av en gård eller en bestemt landskyld [1] | Erik Ringnes, Geir Ørpen | Kan være et sammensatt kultur- eller oppkallingsnavn. Substantiv, bestemt form entall, hankjønn |
| Bjønnsvelta | |||||
| Borgerud | |||||
| Brenne | |||||
| Briskåsen | |||||
| Brubakken | |||||
| Brudalen | |||||
| Bråtan | |||||
| Bråtastua | Området veikrysset Krøderen-Noresund-Sigdal på vestsida av Krøderfjorden | Uttales ofte som Bråtastugua | Ordet bråta kommer av norrønt broti=ei dynge av trær og kvist felt i skogen – i dag brukt ofte i ordet «bråtabrann» Ordet bråta, broti er avleda av det germanske og eldre ordet butan.[2] | Kirsten Bjørnstad | I dag skilta som Fyrandbråten. Et hus i Bråtastua ble i gamle dager brukt som badstu, antagelig for hele grenda? I dag er huset ombygd til hytte. Substantiv, bestemt form entall, hankjønn |
| Bøbakken | |||||
| Bølingen |