Stedsnavn i Krødsherad
Stedsnavn i Krødsherad skal etter hvert bli en oversikt over «smånavn» i Krødsherad. Med «smånavn» menes navn på f.eks. veikryss, myrer og små jordlapper m.m., ikke på større områder eller gårdsbruk.
Se også: Veier i Krødsherad kommune.
Noen ordforklaringer
Norrønt/gammelnorsk: språket i Norden ca. år 750–1350.
Etymologi: opphav eller betydning av et navn eller ord. Ofte finnes det ikke noe fasitsvar på hva et navn betyr, det kan ha flere tolkninger, alt etter hva slags funksjon det har eller har hatt.
Naturnavn: sier noe om natur og topografi på stedet.
Kulturnavn: sier noe om menneskelig aktivitet på stedet
Oppkallingsnavn: oppkalt etter noen eller noe, av og til humoristisk eller ironisk mening, men ikke nødvendigvis, f.eks. er «Dannemark», «Drakonbråtan» (her bodde det antagelig en militær) og “Sværi” (av Sverige) oppkallingsnavn.
Noen navn er sammensatte av to eller flere ledd, andre er usammensatte og består av bare ett ledd.
Litt om dialektuttalen
Dental l (som i sol) og -rd (som i gård) blir i kryllingdialekta og de fleste andre østnorske dialekter til tjukk l. Tjukk l skrives her som L. O i skriftspråket blir ofte til ø i krylling (odden>ødden). Kryllingdialekta har også itakisme, dvs. at y blir til i og øy blir til ei (f.eks tittebær, Eigarn, Eia). I flertall bestemt form av ord blir den siste trykklette e-en borte, (f.eks. Tangane>Tangan, sauine>sauin, brillune>brillun). Gammel kryllingdialekt (som svært få bruker i dag) har også bevart mange av de komplekse, norrøne bøyningsendelsene i substantiv, se orda i parentes.
Skriftspråket har variert opp gjennom tidene, det er derfor ikke gitt at man skal stole på gamle skrivemåter av navn og tro at det er det rette. I Skattematrikkelen av 1647 ble Olberg skrevet Wlebere. Uttalen var sannsynligvis den samme som i dag, OLbær. Det fantes heller ikke rettskrivningsnormer som i dag. Etternavn og gårdsnavn kan eierne stort sett bestemme skrivemåten av selv, f.eks. «Wengaard», men når det gjelder stedsnavnet, f.eks. «Vengardsjordet», finnes det lover for hvordan dette skal skrives. Navneloven fra 1990 har vært revidert en rekke ganger, men hovedprinsippet er beholdt; at det er den lokale uttalen det skal tas hensyn til og som skal veie tungt ved navnesetting og skilting, så lenge det følger gjeldende rettskrivningsnormer.
| Stedsnavn | Område | Lokal uttale | Etymologi | Informanter | Diverse |
|---|---|---|---|---|---|
| Allmannavegen | |||||
| Bekkebakken | Gunhild Skinnes Bjerkerud | ||||
| Bikkjefjælingen | Området fra Snersud til Sorteberg | -fjælingen uttales med tjukk l (BikkjefjæLingen) | -fjæLing(en) mulig av norrønt fjorðungr (fjerding), som betyr en fjerdedel, ofte av en gård eller en bestemt landskyld [1] | Erik Ringnes, Geir Ørpen | Substantiv, bestemt form entall, hankjønn.
Sammensatt kulturnavn eller oppkallingsnavn |
| Bjønnsvelta | Åsne Rogstad | Substantiv, bestemt form entall, hunkjønn.
Sammensatt kulturnavn | |||
| Borgerud | |||||
| Brenne | |||||
| Briskåsen | Området mellom Krøderfjordveien og Tufta | ||||
| Brubakken | Bakken fra Krødergata (Krøderfjordveien) til brua over til Tangen | ||||
| Brudalen | Mellom Glesne og Fyran, en dal som er nedpløyd til jorde i dag på begge sider av Fyranelva, langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran. | BrudaLn, BrudæLn, Brudæla | Enkelt nok av at det har gått ei bru over elva, i en dal mellom de to eiendommene. | Hans Jørgen Fyran, Roy Olsen | Brua er borte, den lå ifølge Andreas Mørch (Krødsherad) mellom nedre Glesne og Fyran. Brua skal ha ligget mellom Vaskevollen (Vaskarvøllen) og fossen, ikke så langt fra den gamle lensmannsstua med arrest på nedre Glesne, også kalt Lensmannsglesne i gamle dager.
Ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skal det ha foregått en henrettelse her i gammel tid. Han forteller også at det en gang satt en arrestant i lensmannstua som ble kalt «Bolte-Jo»,men at det er usikkert om det er denne fangen som ble henretta på stedet. Det går også en historie om at en av fangene på gården “gikk igjen” på stedet, men om dette var «Bolte-Jo» vites ikke. [2] Substantiv, bestemt form entall, hankjønn Sammensatt kulturnavn |
| Bråtan | |||||
| Bråtastua | Området veikrysset Krøderen—Noresund—Sigdal på vestsida av Krøderfjorden | Uttales ofte som Bråtastugua | Ordet bråta kommer av norrønt broti=ei dynge av trær og kvist felt i skogen – i dag brukt ofte i ordet «bråtabrann» Ordet bråta, broti er avleda av det germanske og eldre ordet butan.[3] | Kirsten Bjørnstad | I dag skilta som Fyrandbråten. Et hus i Bråtastua ble tidligere brukt som badstu, antagelig for hele grenda? I dag er huset ombygd til hytte. Substantiv, bestemt form entall, hankjønn
Sammensatt kulturnavn |
| Byåsen | Byggefeltet ovenfor Krøderfjordveien, ved Hovet | Anna Kristine Wiker | Ble tidligere kalt «Haugen» (lokal uttale Hauen).etter at det ble et byggefelt på 60-tallet ble det hetende «Byåsen». Haugen er et usammensatt naturnavn etter formen på landskapet, en ås/haug ovafor Krødergata. Byåsen er et oppkallingsnavn av det humoristiske slaget. Ifølge informanten var det en av «speakerne» som ga Haugen navnet Byåsen i forbindelse med et lokalt skirenn for barn i 60-åra. Grunnen skal være at det var mange gode, kjente skiløpere fra Byåsen i Trondheim
Substantiv, bestemt form entall, hankjønn Sammensatt oppkallingsnavn av det humoristiske slaget | ||
| Bøbakkken | Tidligere slalåmbakke mellom gården søndre Bøe og nordre Lesteberg. | Som skrivemåten | |||
| Bølingen | BøLingen | ||||
| Dammen | Som skrivemåten | ||||
| Danseplassen | Dansarplassen | ||||
| Dragonbråten | Dragonbråtan | ||||
| Dykkern | Som skrivemåten | ||||
| Døpetjenn | Som skrivemåten | ||||
| Eftasverdsbekken | EftasvæLbekken | ||||
| Eftasverdsletta | EftasvæLsletta | ||||
| Elgedalen | ÆljedaLn | ||||
| Fingardbråten | FingaLbråtan | ||||
| Fjell-ljom | Som skrivemåten | ||||
| Fjerdingsberg | FjæLingsberg | ||||
| Flaglimyrene | Myrområde mellom Fyranflaget og veien fra Bråtastua mot Sigdal | FLaglimyrane - FLaglimirin | |||
| Flagsetra | FLagsetra | ||||
| Fossumjuvet | Som skrivemåten | ||||
| Gjellebekk | Jellebekk | ||||
| Glenta | GLenta | ||||
| Grautarås | Som skrivemåten | ||||
| Grønnmyrsletta | Som skrivemåten | ||||
| Gulslåtta | GuLslåtta | ||||
| Gunnarstein | Som skrivemåten | ||||
| Guttemyrhaugen | Guttemirhauen | ||||
| Glesnegutua | Som skrivemåten | ||||
| Hallerdalen | HællerdæLn | ||||
| Hawaii | Havai | ||||
| Heimseteråsen | Som skrivemåten | ||||
| Hallerdalsbekken | HæLdæLsbekken | ||||
| Hellerud-Hema | Som skrivemåten. Offisielt navn er Hellerud, Hema på folkemunne | ||||
| Helvete | Som skrivemåten | ||||
| Helvetesdalen | HelvetesdæLn | ||||
| Hovet | Som skrivemåten | ||||
| Huken | Som skrivemåten | ||||
| Hverven | Værven | ||||
| Høgås | Som skrivemåten | ||||
| Høldompa | HøLdompa | ||||
| Hølen | HøLn | ||||
| Hølhaugen | HøLhauen | ||||
| Inngjerdingsmyra | |||||
| Iskjellarløkka | Som skrivemåten | ||||
| Evja | Ivja | ||||
| Jokerudhølen | JokeruHøLn | ||||
| Jonsbråten | På østsida av Krøderen, ved Snarumselva. Rett overfor Stryken på vestsida. | Jonsbråtan | En plass, en «bråta», 1.leddet etter mannsnavnet Jon. Se etymologi for «bråta» under tidligere nevnte «Bråtastua» | Reidun Helene Eken | A. Mørch nevner også plassen som «Jonsplassen», og var ifølge samme kilde en boplass alt på 1700–tallet. Plassen ble fraflytta i 1914. Noen av familiemedlemmene skreiv seg seinere for Johnsbråten og andre for Bråten.
Lenge etter at husa var revet, stod en nyere stall i enga der, godt synlig fra Stryken. Den og enga rundt var beiteplass for hester – antakelig «Vassenrudhester» (hester tilhørende gården Vassenrud). I dag er det ingen bygninger igjen i Jonsbråten. |
| Jønsrud | Som skrivemåten | ||||
| Kaldagertråkka | Kallakertråkka | ||||
| Kastbakken | Som skrivemåten | ||||
| Kastet | Som skrivemåten | ||||
| Kjenningsberga | Kjenningsbærja | ||||
| Kjerraten | Som skrivemåten | ||||
| Klinkebekken | Som skrivemåten | ||||
| Klinketangen | Som skrivemåten | ||||
| Klinketjenn | Som skrivemåten | ||||
| Kloster | Som skrivemåten | ||||
| Korsekra | Kørsekra | ||||
| Kutorget | Kutorvet-Kutørjet | ||||
| Kvennhusbakken | Som skrivemåten | ||||
| Kvennhusdalen | KvennhusdaLn | ||||
| Kalvetangen | Kælvetangen | ||||
| Korngropene | Kønngropin | ||||
| Kørpen | Som skrivemåten | ||||
| Langebakk | Som skrivemåten | ||||
| Langerud | Som skrivemåten | ||||
| Leirskvenna | Som skrivemåten | ||||
| Lybekk | Libekk | ||||
| Likkja | Som skrivemåten (men mulig den er Løkka | ||||
| Liutjenn | Som skrivemåten | ||||
| Lokallandet | Som skrivemåten | ||||
| Løken | Som skrivemåten | ||||
| Mannekastet | Som skrivemåten | ||||
| Mastekulen | MastekuLn | ||||
| Mastemoen | Mastemon | ||||
| Meierilandet | Meirilandet | ||||
| Mekanikern | Mekkanikkern | ||||
| Migarhaugen | Som skrivemåten | ||||
| Moane | Moan | ||||
| Mobakken | Som skrivemåten | ||||
| Mogrinda | Som skrivemåten | ||||
| Mojordet | MojoLet | ||||
| Munkebakka | Monkebakke | Reidun Helene Eken | |||
| Mysutjennbråten | Mysutjennbråtan | Det første leddet, «Mysu», kan komme av det norrøne ordet mýss (flertall for mús), eller det kan komme av å mysse (å vrimle) ifølge Det Norske Akademis Ordbok, https://naob.no/ordbok Andreleddet «tjenn» av tjern, vann og tredjeleddet av ordet «bråta», se etymologi under tidligere nevnte «Bråtastua» | Reidun Helene Eken | Mysutjennbråtan lå ved Mysutjenn, noe lengre sør for Stryken enn den tidligere nevnte Jonsbråtan, på østsida av elva. Det står å lese i A.Mørch: Krødsherad I at det bodde folk der ved folketellinga i 1901, og videre at plassen brant i ned like etter og ble fraflytta. Det som en nå kaller «Kaste» må være i nærheten.
Mørch (A. Mørch, Krødsherad I) viser også til et mord som nevnes i Ivar Sæter: Krødsherred, som knyttes til Mysutjenn: «I Krødsherred s. 17 er det nevnt et sagn om en Hans Hallerdalen som en gang på ferdingsvegen ovom garden slo ihjel en halling og senket ham ned i Mysutjern. Det ble livsvarig slaveri for denne illgjerningen». Om en vil lese mer om denne «heldøLingen» er det å finne i følgende bind av A.Mørch : Krødsherad II - III side 716. Substantiv, bestemt form entall, hankjønn. Sammensatt av 3 ledd, mysu, tjenn og bråtan, sammensatt kulturnavn | |
| Mysutjenn | I området sør for tidligere nevnte Jonsbråten («Jonsbråtan») | Se etymologi for «Mysutjennbråtan» over | Reidun Helene Eken | Substantiv, ubestemt form entall, hankjønn. Sammensatt naturnavn | |
| Nerstaddalen | NerstaddæLa | ||||
| Nybru | Nibru | ||||
| Oddersrudberget | Øddersrudberjet | ||||
| Oladalen | OLadaLn | ||||
| Olbergsletta | OLbærsletta | ||||
| Ospelia | Som skrivemåten | ||||
| Pollen | Pøllen | ||||
| Rabben | |||||
| Radelet | |||||
| Ravnås | |||||
| Rikhaugen | Rikkhaugen | ||||
| Roligås | |||||
| Råenhølet | RåenhøLet | ||||
| Saga | |||||
| Saglandet | |||||
| Sagplassen | |||||
| Sandbekk | |||||
| Sandgrøvet | |||||
| Setra | |||||
| Skalpelia | SkæLpelia | ||||
| Skillemeja | |||||
| Skulkaråsen | |||||
| Smedsrudhellinga | |||||
| Smiua | |||||
| Smiubæljen | |||||
| Smiuflata | |||||
| Sortebergflaget | SortebærfLaget | ||||
| Stasjonsekra | |||||
| Stigningen | |||||
| Strykbakken | Strikbakken | ||||
| Stryken | Striken | ||||
| Strykenstua | Strikenstugua | ||||
| Strykhugu | Strikhugu | ||||
| Strykmyra | Strikmira | ||||
| Strykåsen | Strikåsen | ||||
| Stupen | |||||
| Sundeliberget | Sundelibærje | ||||
| Sundesletta | SunnesLetta | ||||
| Sundvollhovet | Sunnvøllhovet | ||||
| Sundvollstua | Sunnvøllstugua | ||||
| Svaratjenn | |||||
| Svaratjennskaret | SvaratjennskaLet | ||||
| Svartetjenn | |||||
| Sværi | |||||
| Søledemma | SøLedemma | ||||
| Søledissa | SøLedissa | ||||
| Søretjenn | |||||
| Tangane | Tangan | ||||
| Tangatjenn | |||||
| Tangen | |||||
| Tatersletta | |||||
| Tavlesvingen | |||||
| Tjirufabrukken | |||||
| Tjuven (Tjuvborgen) | |||||
| Tobakkshaugen | |||||
| Tomta | |||||
| Torget | |||||
| Tre | |||||
| Tresbakken | |||||
| Tufta | |||||
| Tyttebærodden | Tittebærødden | ||||
| Tørrhard(en) | TørrhaL (TørrhaL’n) | ||||
| Tørrhardene | TørrhaLan | ||||
| Uldreberget | |||||
| Ulakollen | Ulrakøllen | ||||
| Varpet | |||||
| Vaskevollen | Vaskarvøllen | ||||
| Veltikøll | |||||
| Vegnaskjellet | |||||
| Vengardsjordet | |||||
| Veslemyrmoen | Veslemirmo’n | ||||
| Villa gjennomtrekk | |||||
| Vørleggingsåsen | VøLleggingsåsen og VøLeggingsåsen | ||||
Kilder
- Facebook-gruppa Stedsnavn i Krødsherad