Stedsnavn i Krødsherad
Stedsnavn i Krødsherad skal etter hvert bli en oversikt over «smånavn» i Krødsherad. Med «smånavn» menes navn på f.eks. veikryss, myrer og små jordlapper m.m., ikke på større områder eller gårdsbruk.
Se også: Veier i Krødsherad kommune.
Noen ordforklaringer
Norrønt/gammelnorsk: språket i Norden ca. år 750–1350.
Etymologi: opphav eller betydning av et navn eller ord. Ofte finnes det ikke noe fasitsvar på hva et stedsnavn betyr, det kan ha flere tolkninger, alt etter hva slags funksjon det har eller har hatt.
Naturnavn: sier noe om natur og topografi på stedet.
Kulturnavn: sier noe om menneskelig aktivitet på stedet
Oppkallingsnavn: oppkalt etter noen eller noe, av og til humoristisk eller ironisk mening, men ikke nødvendigvis, f.eks. er «Dannemark», «Drakonbråtan» (her bodde det antagelig en militær) og “Sværi” (av Sverige) oppkallingsnavn.
Noen navn er sammensatte av to eller flere ledd, andre er usammensatte og består av bare ett ledd.
Litt om dialektuttalen
Dental l (som i sol) og -rd (som i gård) blir i kryllingdialekta og de fleste andre østnorske dialekter til tjukk l. Tjukk l skrives her som L. O i skriftspråket blir ofte til ø i krylling (odden>ødden). Kryllingdialekta har også itakisme, dvs. at y blir til i og øy blir til ei (f.eks tittebær, Eigarn, Eia). I flertall bestemt form av ord blir den siste trykklette e-en borte, (f.eks. Tangane>Tangan, sauine>sauin, brillune>brillun). Gammel kryllingdialekt (som svært få bruker i dag) har også bevart mange av de komplekse, norrøne bøyningsendelsene i substantiv, se orda i parentes.
Skriftspråket har variert opp gjennom tidene, det er derfor ikke gitt at man skal stole på gamle skrivemåter av navn og tro at det er det rette. F.eks. så ble Olberg i Skattematrikkelen av 1647 skrevet Wlebere. Uttalen var sannsynligvis den samme som i dag, OLbær. Det fantes heller ikke rettskrivningsnormer som i dag. Etternavn og gårdsnavn kan eierne stort sett bestemme skrivemåten av selv, f.eks. «Wengaard», men når det gjelder stedsnavnet, f.eks. «Vengardsjordet», finnes det lover for hvordan dette skal skrives. Navneloven fra 1990 har vært revidert en rekke ganger, men hovedprinsippet er beholdt; at det er den lokale uttalen det skal tas hensyn til og som skal veie tungt ved navnesetting og skilting, så lenge det følger gjeldende rettskrivningsnormer.
Stedsnavn | Område | Lokal uttale | Etymologi | Informanter | Diverse |
---|---|---|---|---|---|
Allmannavegen | Kjersti Nyhus | Substantiv bestemt form entall, hankjønn
Sammensatt kulturnavn av 1.leddet Allmann(a)– og 2.leddet –vegen | |||
Bekkebakken | Gunhild Skinnes Bjerkerud | Substantiv bestemt form entall, hankjønn. Sammensatt naturnavn av 1.leddet Bekk(e)– og 2.leddet –bakken. 1.leddet natur, 2.leddet topografi. | |||
Bikkjefjælingen | Området fra Snersud til Sorteberg | -fjælingen uttales med tjukk l (BikkjefjæLingen) | -fjæLing(en) mulig av norrønt fjorðungr (fjerding), som betyr en fjerdedel, ofte av en gård eller en bestemt landskyld. Ordet kan også ha med avstand å gjøre, og kan ha forbindelse med rettsvesenet i eldre tider. [1] | Erik Ringnes, Geir Ørpen | Substantiv, bestemt form entall, hankjønn.
Sammensatt kulturnavn eller oppkallingsnavn |
Bjønnsvelta | Åsne Rogstad | Substantiv, bestemt form entall, hunkjønn.
Sammensatt kulturnavn | |||
Borgerud | |||||
Brenne | |||||
Briskåsen | Området mellom Krøderfjordveien og Tufta | Substantiv bestemt form entall, hankjønn. Sammensatt naturnavn av 1.leddet Brisk– (bresk i kryllingdialekta) og 2.leddet –åsen. 1.leddet natur, en vekst, 2.leddet topografi. | |||
Brubakken | Bakken fra Krøderveien på østsida til brua over til Vestsideveien. Navnet er ikke gammelt, siden brua ikke alltid har vært der. | Har enkelt nok fått navnet sitt etter bakken og brua. Navnet er ikke veldig gammelt, siden brua ikke alltid har vært der | Dag Waaler | Substantiv, bestemt form entall, hankjønn. Bilveien fra østsida til vestsida gikk her tidligere, i dag er det gangvei. | |
Brudalen | Mellom Glesne og Fyran, en dal som er nedpløyd til jorde i dag på begge sider av Fyranelva, langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran. | BrudaLn, BrudæLn, Brudæla | Enkelt nok av at det har gått ei bru over elva, i en dal mellom de to eiendommene. | Hans Jørgen Fyran, Roy Olsen |
Sammensatt kulturnavn |
Bråtan | Substantiv bestemt form entall, hankjønn. Usammensatt kulturnavn (se etymologi under Bråtastua) | ||||
Bråtastua | Området veikrysset Krøderen—Noresund—Sigdal på vestsida av Krøderfjorden | Uttales ofte som Bråtastugua | Ordet bråta kommer av norrønt broti=ei dynge av trær og kvist felt i skogen – i dag brukt ofte i ordet «bråtabrann» Ordet bråta, broti er avleda av det germanske og eldre ordet butan.[2] | Kirsten Bjørnstad | I dag skilta som Fyrandbråten. Et hus i Bråtastua ble tidligere brukt som badstu, antagelig for hele grenda? I dag er huset ombygd til hytte. Substantiv, bestemt form entall, hankjønn
Sammensatt kulturnavn |
Byåsen | Byggefeltet ovenfor Krøderfjordveien, ved «Hovet» | «Bylignende» ås, med boligfelt med eneboliger fra 1960–1970-tallet. | Anna Kristine Wiker | Ble tidligere kalt «Haugen» (lokal uttale Hauen). Etter at det ble et boligfelt på 60-tallet ble det hetende «Byåsen».
Substantiv, bestemt form entall, hankjønn Sammensatt oppkallingsnavn av det humoristiske slaget | |
Bøbakkken | Tidligere slalåmbakke mellom gården søndre Bøe og nordre Lesteberg. | Som skrivemåten | Substantiv bestemt form entall, hankjønn.
Sammensatt naturnavn | ||
Bølingen | Elv/fossefall på Norefjell, som «kaster» seg ned fra Sortebergflaget (SurtebærfLaget, se egen omtale) | BøLingen | Vannet, elva, som kaster seg utover flagberga ned mot bygda. Kommer av «å bøle» (navnegransker Tom Schmith, Kjell Bjørka sine bøker om stedsnavn i Krødsherad) | Reidun Helene Eken | Substantiv bestemt form entall, hankjønn, avleda av verbet «bøle».
Usammensatt naturnavn |
Dammen | På Flaglimyrane på veien fra Krøderen mot Sigdal | Som skrivemåten | En kulp, dam, lite vann | Ingjerd Ullimoen | Substantiv bestemt form entall, hankjønn. Usammensatt naturnavn |
Danseplassen | Dansarplassen | Substantiv bestemt form entall, hankjønn
Sammensatt kulturnavn av 1.leddet Danse– og 2. leddet –plassen | |||
Dragonbråten | Dragonbråtan | Substantiv bestemt form entall, hankjønn.
Sammensatt kulturnavn av 1.leddet Dragon– g 2.leddet –bråtan | |||
Dykkern | Lyden –rn i Dykkern uttales som lyden –rn i ordet garn (retrofleks, som finnes i de fleste østnorske dialekter) | Substantiv bestemt form entall, hankjønn
Usammensatt kulturnavn | |||
Døpetjenn | Som skrivemåten | Substantiv ubestemt form entall, intetkjønn.
Sammensatt kulturnavn av 1.leddet Døpe– og 2.leddet –tjenn | |||
Eftasverdbekken | I Flaglia, på Flaglimyrane på vei fra Krøderen mot Sigdal | EftasvæLbekken | EftasvæL var måltidet mellom middag (duguL) og kveldsmat (EftasvoL) | Ingjerd Ullimoen | Substantiv bestemt form, hankjønn. Sammensatt kulturnavn av 1.leddet Eftas–og 2. leddet –væL. |
Eftasverdsletta | Se "Eftasverdbekken" | EftasvæLsletta | Se "Eftasvælbekken" | Ingjerd Ullimoen | Substantiv bestemt form, hunkjønn. Sammensatt kulturnavn av 1.leddet Eftas–og 2.leddet –sletta. |
Elgedalen | Fram til veien mellom Krøderen og Vikersund ble lagt om, gikk veien ned ved Langerud (skytebane og gjenvinningsstasjon i dag) og til den gamle overgangsbrua over jernbanen –som det bare står rester igjen av i dag). Den gamle veien gikk bratt ned Elgedalen hvor det var noen kraftige humper | ÆljedaLn | Kanskje kommer navnet av at det var/er et elgtråkk her? | Terje Stensrud | Substantiv bestemt form entall, hankjønn. Sammensatt naturnavn av 1.leddet elg (dyr)–og 2. ledde –dalen (topografi) |
Fingardbråten | FingaLbråtan | ||||
Fjell-ljom | Som skrivemåten | ||||
Fjerdingsberg | På veien mot Hallerdalen, i området fra Strykhøgda til Finnerud | FjæLingsberg, kalles også Fjærningsberg | Fjerding, av norrønt «fjorðungr», kommer av en fjerdedel av av for eksempel en gård, en bestemt landskyld og/eller kan ha med avstand å gjøre. Ordet kan også ha med rettsvesenet i eldre tider å gjøre. | Reidun Helene Eken, Henning Finnerud, Bjørn Øyvind Rogstad, Knut Martin Glesne | Substantiv ubestemt form entall, intetkjønn. Sammensatt kulturnavn av 1.leddet fjerding– og 2.leddet –berg. For å si noe om avstand fra et sted til et annet |
Flaglimyrene | Myrområde mellom Fyranflaget og veien fra Bråtastua mot Sigdal | FLaglimyrane - FLaglimirin | |||
Flagsetra | FLagsetra | ||||
Fossumjuvet | Som skrivemåten | ||||
Gjellebekk | Jellebekk | ||||
Glenta | GLenta | ||||
Grautarås | Som skrivemåten | ||||
Grønnmyrsletta | Som skrivemåten | ||||
Gulslåtta | GuLslåtta | ||||
Gunnarstein | Som skrivemåten | ||||
Guttemyrhaugen | Guttemirhauen | ||||
Glesnegutua | Som skrivemåten | ||||
Hallerdalen | HællerdæLn | ||||
Hawaii | Havai | ||||
Heimseteråsen | Som skrivemåten | ||||
Hallerdalsbekken | HæLdæLsbekken | ||||
Hellerud-Hema | Som skrivemåten. Offisielt navn er Hellerud, Hema på folkemunne | ||||
Helvete | Som skrivemåten | ||||
Helvetesdalen | HelvetesdæLn | ||||
Hovet | Som skrivemåten | ||||
Huken | Som skrivemåten | ||||
Hverven | Værven | ||||
Høgås | Som skrivemåten | ||||
Høldompa | HøLdompa | ||||
Hølen | HøLn | ||||
Hølhaugen | HøLhauen | ||||
Inngjerdingsmyra | |||||
Iskjellarløkka | Som skrivemåten | ||||
Evja | Ivja | ||||
Jokerudhølen | JokeruHøLn | ||||
Jonsbråten | På østsida av Krøderen, ved Snarumselva. Rett overfor Stryken på vestsida. | Jonsbråtan | En plass, en «bråta», 1.leddet etter mannsnavnet Jon. Se etymologi for «bråta» under tidligere nevnte «Bråtastua» | Reidun Helene Eken | A. Mørch nevner også plassen som «Jonsplassen», og var ifølge samme kilde en boplass alt på 1700–tallet. Plassen ble fraflytta i 1914. Noen av familiemedlemmene skreiv seg seinere for Johnsbråten og andre for Bråten.
Lenge etter at husa var revet, stod en nyere stall i enga der, godt synlig fra Stryken. Den og enga rundt var beiteplass for hester – antakelig «Vassenrudhester» (hester tilhørende gården Vassenrud). I dag er det ingen bygninger igjen i Jonsbråten. |
Jønsrud | Som skrivemåten | ||||
Kaldagertråkka | Kallakertråkka | ||||
Kastbakken | Som skrivemåten | ||||
Kastet | Som skrivemåten | ||||
Kjenningsberga | Kjenningsbærja | ||||
Kjerraten | Som skrivemåten | ||||
Klinkebekken | Som skrivemåten | ||||
Klinketangen | Som skrivemåten | ||||
Klinketjenn | Som skrivemåten | ||||
Kloster | Nygård, mellom «Eigarn» og Sunnesletta på østsida av Krøderfjorden | Som skrivemåten | Kan bety at det har ligget et kloster her i katolsk tid | Elisabeth Ruud Nøklebye | Navnet Kloster sett i sammenheng med andre navn i bygda kan tyde på at det har vært noe katolsk «virksomhet» i bygda i førreformatorisk tid i tillegg til det som foregikk i kirkene.
Grammatisk form: Substantiv, ubestemt form entall, intetkjønn. Usammensatt kulturnavn |
Korsekra | Kørsekra | ||||
Kutorget (i dag skilta som Glesne torg) | Området mellom Vestsideveien og Glesnegutua, på venstre side når man kommer fra Krøderen | Kutorvet-Kutørvet | |||
Kvennhusbakken | Som skrivemåten | ||||
Kvennhusdalen | KvennhusdaLn | ||||
Kalvetangen | KæLvetangen | ||||
Korngropene | Kønngropin | ||||
Kørpen | Som skrivemåten | ||||
Langebakk | Som skrivemåten | ||||
Langerud | Som skrivemåten | ||||
Leirskvenna | Som skrivemåten | ||||
Lybekk | Libekk | ||||
Likkja | Som skrivemåten (men mulig den er Løkka | ||||
Liutjenn | Som skrivemåten | ||||
Lokallandet | Som skrivemåten | ||||
Løken | Som skrivemåten | ||||
Mannekastet | Som skrivemåten | ||||
Mastekulen | MastekuLn | ||||
Mastemoen | Mastemon | ||||
Meierilandet | Meirilandet | ||||
Mekanikern | Mekkanikkern | ||||
Migarhaugen | Som skrivemåten | ||||
Moane | Moan | ||||
Mobakken | Som skrivemåten | ||||
Mogrinda | Som skrivemåten | ||||
Mojordet | MojoLet | ||||
Munkebakka | Monkebakke | Reidun Helene Eken | |||
Mysutjennbråten | Mysutjennbråtan | Det første leddet, «Mysu», kan komme av det norrøne ordet mýss (flertall for mús), eller det kan komme av å mysse (å vrimle) ifølge Det Norske Akademis Ordbok, https://naob.no/ordbok Andreleddet «tjenn» av tjern, vann og tredjeleddet av ordet «bråta», se etymologi under tidligere nevnte «Bråtastua» | Reidun Helene Eken | Mysutjennbråtan lå ved Mysutjenn, noe lengre sør for Stryken enn den tidligere nevnte Jonsbråtan, på østsida av elva. Det står å lese i A.Mørch: Krødsherad I at det bodde folk der ved folketellinga i 1901, og videre at plassen brant i ned like etter og ble fraflytta. Det som en nå kaller «Kaste» må være i nærheten.
Mørch (A. Mørch, Krødsherad I) viser også til et mord som nevnes i Ivar Sæter: Krødsherred, som knyttes til Mysutjenn: «I Krødsherred s. 17 er det nevnt et sagn om en Hans Hallerdalen som en gang på ferdingsvegen ovom garden slo ihjel en halling og senket ham ned i Mysutjern. Det ble livsvarig slaveri for denne illgjerningen». Om en vil lese mer om denne «heldøLingen» er det å finne i følgende bind av A.Mørch : Krødsherad II - III side 716. Substantiv, bestemt form entall, hankjønn. Sammensatt av 3 ledd, mysu, tjenn og bråtan, sammensatt kulturnavn | |
Mysutjenn | I området sør for tidligere nevnte Jonsbråten («Jonsbråtan») | Se etymologi for «Mysutjennbråtan» over | Reidun Helene Eken | Substantiv, ubestemt form entall, hankjønn. Sammensatt naturnavn | |
Nerstaddalen | NerstaddæLa | ||||
Nybru | Nibru | ||||
Oddersrudberget | Øddersrudberjet | ||||
Oladalen | OLadaLn | ||||
Olbergsletta | OLbærsletta | ||||
Ospelia | Som skrivemåten | ||||
Pollen | Pøllen | ||||
Rabben | |||||
Radelet | |||||
Ravnås | |||||
Rikhaugen | Rikkhaugen | ||||
Roligås | |||||
Råenhølet | RåenhøLet | ||||
Saga | |||||
Saglandet | |||||
Sagplassen | |||||
Sandbekk | |||||
Sandgrøvet | |||||
Setra | |||||
Skalpelia | SkæLpelia | ||||
Skillemeja | |||||
Skulkaråsen | |||||
Smedsrudhellinga | |||||
Smiua | |||||
Smiubæljen | |||||
Smiuflata | |||||
Sortebergflaget | SortebærfLaget | ||||
Stasjonsekra | |||||
Stigningen | |||||
Strykbakken | Strikbakken | ||||
Stryken | Striken | ||||
Strykenstua | Strikenstugua | ||||
Strykhugu | Strikhugu | ||||
Strykmyra | Strikmira | Reidun Helene Eken | Til høyre sør for Stryken. Strykmyra er ei stor, oval myr. Derfra går flere veier/stier opp mot Moan (øvre og nedre Moan). I området småbruket Stryken—Finnerud, mellom Finnerudveien og Snarumselva
Sammensatt naturnavn, 1.leddet Stryk– (strøm i vannet, Snarumselva) og 2.leddet –myra Substantiv bestemt form entall, hunkjønn. | ||
Strykåsen | Strikåsen | ||||
Stupen | |||||
Sundeliberget | Sundelibærje | ||||
Sundesletta | SunnesLetta | ||||
Sundvollhovet | Sunnvøllhovet | ||||
Sundvollstua | Sunnvøllstugua | ||||
Svaratjenn | |||||
Svaratjennskaret | SvaratjennskaLet | ||||
Svartetjenn | |||||
Sværi | |||||
Søledemma | SøLedemma | ||||
Søledissa | SøLedissa | ||||
Søretjenn | |||||
Tangane | Tangan | ||||
Tangatjenn | |||||
Tangen | |||||
Tatersletta | |||||
Tavlesvingen | |||||
Tjirufabrukken | |||||
Tjuven (Tjuvborgen) | |||||
Tobakkshaugen | |||||
Tomta | |||||
Torget | |||||
Tre | |||||
Tresbakken | |||||
Tufta | |||||
Tyttebærodden | Tittebærødden | ||||
Tørrhard(en) | TørrhaL (TørrhaL’n) | ||||
Tørrhardene | TørrhaLan | ||||
Uldreberget | |||||
Ulakollen | Ulrakøllen | ||||
Varpet | |||||
Vaskevollen | Vaskarvøllen | ||||
Veltikøll | |||||
Vegnaskjellet | |||||
Vengardsjordet | |||||
Veslemyrmoen | Veslemirmo’n | ||||
Villa gjennomtrekk | |||||
Vørleggingsåsen | VøLleggingsåsen og VøLeggingsåsen | ||||
Kilder
- Facebook-gruppa Stedsnavn i Krødsherad