Stedsnavn i Krødsherad
Stedsnavn i Krødsherad skal etter hvert bli en oversikt over «smånavn» i Krødsherad. Med «smånavn» menes navn på f.eks. veikryss, myrer og små jordlapper m.m., ikke på større områder eller gårdsbruk.
Se også: Veier i Krødsherad kommune.
Noen ordforklaringer
Norrønt/gammelnorsk: språket i Norden ca. år 750–1350.
Etymologi: opphav eller betydning av et navn eller ord. Ofte finnes det ikke noe fasitsvar på hva et stedsnavn betyr, det kan ha flere tolkninger, alt etter hva slags funksjon det har eller har hatt.
Naturnavn: sier noe om natur og topografi på stedet.
Kulturnavn: sier noe om menneskelig aktivitet på stedet
Oppkallingsnavn: oppkalt etter noen eller noe, av og til humoristisk eller ironisk mening, men ikke nødvendigvis, f.eks. er «Dannemark», «Drakonbråtan» (her bodde det antagelig en militær) og «Sværi» (av Sverige) oppkallingsnavn.
Noen navn er sammensatte av to eller flere ledd, andre er usammensatte og består av bare ett ledd.
Litt om dialektuttalen
Dental l (som i sol) og -rd (som i gåL) blir i kryllingdialekta og de fleste andre østnorske dialekter til tjukk l. Tjukk l skrives her som L. O i skriftspråket blir ofte til ø i krylling (odden>ødden). Kryllingdialekta har også itakisme, dvs. at y blir til i og øy blir til ei (f.eks tittebær, Eigarn, Eia). I flertall bestemt form av ord blir den siste trykklette e-en borte, (f.eks. Tangane>Tangan, sauine>sauin, brillune>brillun). Gammel kryllingdialekt (som svært få bruker i dag) har også bevart mange av de komplekse, norrøne bøyningsendelsene i substantiv, se orda i parentes.
Skriftspråket har variert opp gjennom tidene, det er derfor ikke gitt at man skal stole på gamle skrivemåter av navn og tro at det er det rette. F.eks. så ble Olberg i Skattematrikkelen av 1647 skrevet Wlebere. Uttalen var sannsynligvis den samme som i dag, OLbær. Det fantes heller ikke rettskrivningsnormer som i dag. Etternavn og gårdsnavn kan eierne stort sett bestemme skrivemåten av selv, f.eks. «Wengaard», men når det gjelder stedsnavnet, f.eks. «Vengardsjordet», finnes det lover for hvordan dette skal skrives. Navneloven fra 1990 har vært revidert en rekke ganger, men hovedprinsippet er beholdt; at det er den lokale uttalen det skal tas hensyn til og som skal veie tungt ved navnesetting og skilting, så lenge det følger gjeldende rettskrivningsnormer.
| Stedsnavn | Område | Lokal uttale | Etymologi | Informanter | Diverse |
|---|---|---|---|---|---|
| Allmannavegen | Kjersti Nyhus | Substantiv bestemt form entall, hankjønn
Sammensatt kulturnavn av 1.leddet Allmann(a)- og 2.leddet -vegen | |||
| Bekkebakken | Glesneområdet, bakken ned fra Kutorvet. Bekk r rør inder bakken | Gunhild Skinnes Bjerkerud | Substantiv bestemt form entall, hankjønn. Sammensatt naturnavn av 1.leddet Bekk(e)- og 2.leddet -bakken. 1.leddet natur, 2.leddet topografi. | ||
| Bikkjefjerdingen | Området fra Snersud til Sorteberg | -fjælingen uttales med tjukk l (BikkjefjæLingen) | -fjæLing(en) mulig av norrønt fjorðungr (fjerding), som betyr en fjerdedel, ofte av en gård eller en bestemt landskyld. Ordet kan også ha med avstand å gjøre, og kan ha forbindelse med rettsvesenet i eldre tider. [1] | Erik Ringnes, Geir Ørpen | Substantiv, bestemt form entall, hankjønn.
Sammensatt kulturnavn eller oppkallingsnavn |
| Bjønnsvelta | Åsne Rogstad | Substantiv, bestemt form entall, hunkjønn.
Sammensatt kulturnavn | |||
| Bjønnåsen | |||||
| Borgerud | |||||
| Brenne | |||||
| Briskåsen | Området mellom Krøderfjordveien og Tufta/Vengardsjordet | Breskåsen | Har enkelt nok fått navnet av formen, en ås, og veksten brisk (bresk) | I dag et boligfelt med flere veier, se Veier i Krødsherad kommune
Substantiv bestemt form entall, hankjønn. Sammensatt naturnavn av 1.leddet Brisk- (bresk i kryllingdialekta) og 2.leddet -åsen. 1.leddet natur, en vekst, 2.leddet topografi. | |
| Brubakken | Bakken fra Krøderveien på østsida til brua over til Vestsideveien. Navnet er ikke gammelt, siden brua ikke alltid har vært der. | Har enkelt nok fått navnet sitt etter bakken og brua. Navnet er ikke veldig gammelt, siden brua ikke alltid har vært der | Dag Waaler | Substantiv, bestemt form entall, hankjønn. Bilveien fra østsida til vestsida gikk her tidligere, i dag er det gangvei. | |
| Brudalen | Mellom Glesne og Fyran, en dal som er nedpløyd til jorde i dag på begge sider av Fyranelva, langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran. | BrudaLn, BrudæLn, BrudæLa | Enkelt nok av at det har gått ei bru over elva, i en dal mellom de to eiendommene. | Hans Jørgen Fyran, Roy Olsen |
Substantiv, bestemt form entall, hankjønn Sammensatt kulturnavn |
| Bråtan | Substantiv bestemt form entall, hankjønn. Usammensatt kulturnavn (se etymologi under Bråtastua) | ||||
| Bråtastua | Området veikrysset Krøderen—Noresund—Sigdal på vestsida av Krøderfjorden | Uttales ofte som Bråtastugua | Ordet bråta kommer av norrønt broti=ei dynge av trær og kvist felt i skogen – i dag brukt ofte i ordet «bråtabrann» Ordet bråta, broti er avleda av det germanske og eldre ordet butan.[2] | Kirsten Bjørnstad | I dag skilta som Fyrandbråten. Et hus i Bråtastua ble tidligere brukt som badstu, antagelig for hele grenda? I dag er huset ombygd til hytte. Substantiv, bestemt form entall, hankjønn
Sammensatt kulturnavn |
| Byåsen | Byggefeltet ovenfor Krøderfjordveien, ved «Hovet» | «Bylignende» ås, med boligfelt med eneboliger fra 1960–1970-tallet. Se Veier i Krødsherad kommune | Anna Kristine Wiker | Ble tidligere kalt «Haugen» (lokal uttale Hauen). Etter at det ble et boligfelt på 60-tallet ble det hetende «Byåsen».
Substantiv, bestemt form entall, hankjønn Sammensatt oppkallingsnavn av det humoristiske slaget | |
| Bøbakken | Tidligere slalåmbakke mellom gårdene Søndre Bø Bøe og Nordre Lesteberg. | Som skrivemåten | Substantiv bestemt form entall, hankjønn.
Sammensatt naturnavn | ||
| Bøefetten | Område på gården Søndre Bø, tidligere skrevet Bøe | Området skal i følge fortellinga i Ivar Sæthers bygdebok for Krødsherad 1914 være et område gitt i erstatning for et bikkjebitt fra gården Nore på en munk på Bø. Bø var klostergods under Hovedøya i Oslo på 1300-1400-tallet | |||
| Bølingen | Elv/fossefall på Norefjell, som «kaster» seg ned fra Sortebergflaget (SurtebærfLaget, se egen omtale) | BøLingen | Vannet som «kaster» seg ut over Flagberga mot bygda. Navnet Bølingen kommer av verbet å bøle, som betyr å kaste seg utfor, ifølge navnegransker Tom Schmit («Stedsnavn i Krødsherad» av Kjell Bjørka) | Reidun Helene Eken | Substantiv bestemt form entall, hankjønn, avleda av verbet «bøle».
Usammensatt naturnavn |
| Dammen | På Flaglimyrane på veien fra Krøderen mot Sigdal | Som skrivemåten | En kulp, dam, lite vann | Ingjerd Ullimoen | Substantiv bestemt form entall, hankjønn. Usammensatt naturnavn |
| Danseplassen | Det finnes flere steder med navnet "Danseplassen" i bygda. I Glesnemoen (boligfeltet) og på Glasrud, blant annet | Dansarplassen | Et sted folk i grenda møttes i eldre tider for å danse og ha det gøy, antageligvis før det ble bygd forsamlingslokaler rundt i grendene. | Substantiv bestemt form entall, hankjønn
Sammensatt kulturnavn av 1.leddet Danse- og 2. leddet -plassen | |
| Dragonbråten | Dragonbråtan | «Fra fransk dragon, soldat med drage som felttegn», ifølge SNL. Dragonen var opprinnelig en ryttersoldat i kavaleriet, men blei etterhvert også brukt om en soldat som kjempa til fots. | Substantiv bestemt form entall, hankjønn.
Sammensatt kulturnavn av 1.leddet Dragon- g 2.leddet -bråtan I Oluf Ryghs «Norske Gaardnavne» omtalt som «Dragonbraaten»: Maa have være beboet af en Dragon» | ||
| Dugurdsnatten | På toppen av åsen rett opp for, øst for, Ørgenvika | DuguLsnatten | Dugurd (duguL) var måltidet mellom bisken (frokost) og middag (meddan) Se Eftasverdbekken | Substantiv bestemt form entall, hankjønn. Sammensatt kulturnavn, 1.leddet Dugurds- og 2.leddet -natten | |
| Dykkern | Lyden -rn i Dykkern uttales som lyden -rn i ordet garn (retrofleks, som finnes i de fleste østnorske dialekter) | Substantiv bestemt form entall, hankjønn
Usammensatt kulturnavn | |||
| Døpetjenn | Som skrivemåten | Substantiv ubestemt form entall, intetkjønn.
Sammensatt kulturnavn av 1.leddet Døpe- og 2.leddet -tjenn | |||
| Eftasverdbekken | I Flaglia, på Flaglimyrane på vei fra Krøderen mot Sigdal | EftasvæLbekken | EftasvæL var måltidet mellom middag og kveldsmat (eftasvoL/kveldsvoL) | Ingjerd Ullimoen | Substantiv bestemt form, hankjønn. Sammensatt kulturnavn av 1.leddet Eftas- og 2. leddet -væL. |
| Eftasverdsletta | Se «Eftasverdbekken» | EftasvæLsletta | Se «Eftasvælbekken» | Ingjerd Ullimoen | Substantiv bestemt form, hunkjønn. Sammensatt kulturnavn av 1.leddet Eftas- og 2.leddet -sletta. |
| Elgedalen | Fram til veien mellom Krøderen og Vikersund ble lagt om, gikk veien ned ved Langerud (skytebane og gjenvinningsstasjon i dag) og til den gamle overgangsbrua over jernbanen – som det bare står rester igjen av i dag. Den gamle veien gikk bratt ned Elgedalen hvor det var noen kraftige humper | ÆljedaLn | Kanskje kommer navnet av at det var/er et elgtråkk her? | Terje Stensrud | Substantiv bestemt form entall, hankjønn. Sammensatt naturnavn av 1.leddet elg (dyr)- og 2. ledde -dalen. |
| Fingardbråten | FingaLbråtan | En bråta (se «Bråtastua» rydda av en med navnet Fingard, FingaL i kryllingdialekta | Substantiv, bestemt form entall.
Sammensatt kulturnavn, 1. leddet mannsnavnet Fingard, 2. leddet -bråten | ||
| Fjell-ljom | Fjelljom | ||||
| Fjerdingsberg | På veien mot Hallerdalen, i området fra Strykhøgda til Finnerud | FjæLingsberg, kalles også Fjærningsberg | Fjerding, av norrønt «fjorðungr», kommer av en fjerdedel av av for eksempel en gård, en bestemt landskyld og/eller kan ha med avstand å gjøre. Ordet kan også ha med rettsvesenet i eldre tider å gjøre. | Reidun Helene Eken, Henning Finnerud, Bjørn Øyvind Rogstad, Knut Martin Glesne | Substantiv ubestemt form entall, intetkjønn. Sammensatt kulturnavn av 1.leddet fjerding- og 2.leddet -berg. |
| Flaglimyrene | Myrområde mellom Fyranflaget og veien fra Bråtastua mot Sigdal | FLaglimyrane (FLaglimirin) | |||
| Flagsetra | FLagsetra | ||||
| Fossumjuvet | Som skrivemåten | ||||
| Gjellebekk | Bekk ved Gjellmyran, endepunkt for Glesnegutua og skogsbilveien etter bommen | Jellebekk | 1.leddet Gjelle- kan komme av elvenavnet Gjǫll, «den brusende, gjaldende» i Snorres Edda, navn på mytisk elv ifølgeAudun Knappen, «Stedsnavn i Buskerud fra A til Å» | Kirsten Bjørnstad | Substantiv ubestemt form entall, hankjønn
Sammensatt naturnavn. |
| Gjellemyran | Glesnegutua ender etter 425 meter og går over i Gjellemyran etter bommen. Veien fortsetter som skogsbilvei til Gjellemyran (myrer) Se «Veier i Krødsherad kommune» | Jellemiran/Jellemirin | Se «Gjellebekk»
|
Kirsten Bjørnstad | Substantiv bestemt form flertall, hunkjønn
Naturnavn, 1. leddet Gjelle- og 2. leddet -myran |
| Glenta | GLenta | ||||
| Glesnegutua | Etter nedkjørselen til Glesne kirke når man kommer Vestsideveien fra Krøderen. Glesnegutua (Gutua) går sørover fra Kutorvet (Glesne torg) og videre oppover mot Gjellemyran | GLesnegutua, ofte bare Gutua | 1.leddet Glesne- kommer av gårdsnavnet Glesne, 2.leddet -gutua kommer av norrønt gutu, ei gate/ en vei eller med stengsler eller gjerder på begge sider for å føre husdyra trygt gjennom (Yann de Caprona, Norsk etymologisk ordbok, Kagge forlag 2013) . Se «Veier i Krødsherad kommune» | Bente Ødegård, | Glesnegutua ligger i forlengelsen av Kutorvet, i dag navnsatt som Glesne torg. Antageligvis var det fra gammelt av på Kutorvet husdyra i Glesnegrenda blei samla for å føres videre oppover Gutua til sommerbeite/seters
Sammensatt kulturnavn, Grammatisk form: substantiv, bestemt form entall, hunkjønn |
| Grautarås | Som skrivemåten | ||||
| Grønnmyrsletta | Som skrivemåten | ||||
| Gulslåtta | GuLslåtta | I Oluf Ryghs «Norske Gaardnavne» omtalt som «Gulslaatten»: «Vel saa kaldet, fordi Engen om Høsten staar fuld af gule Blomster» | Substantiv, bestemt form entall, hankjønn.
Sammensatt kulturnavn av 1. leddet adjektivet gul og substantivet slåtten, det siste vitner om menneskelig aktivitet. | ||
| Gunnarstein | Stor flytt blokk i Hamremomarka, langs Gunnarsteinveien, se «Veier i Krødsherad kommune», ca 1 km fra veiens begynnelse; først skogsbilvei, deretter tilgrodd traktorvei/sti | Som skrivemåten | Ifølge historien ble kramkaren Gunnar overfalt og drept her. | Gunnarstein ligger langs Gunnarsteinveien i Hamremomarka. Ifølge tradisjonen ble en kramkar overfalt og drept her.
Substantiv, ubestemt form entall, hankjønn Sammensatt kulturnavn av mannsnavnet Gunnar og substantivet stein | |
| Guttemyrhaugen | Guttemirhauen | ||||
| Hallerdalen | HællerdæLn | ||||
| Hawaii | Havai | ||||
| Heimseteråsen | Som skrivemåten | ||||
| Hallerdalsbekken | HæLdæLsbekken | ||||
| Hellerud-Hema | Mellom gården Stensrud og Rikhaugen (Rikkhaugen); øst for Rikhaugen, vest for Stensrud | Som skrivemåten. Offisielt navn er Hellerud, Hema på folkemunne | 1.leddet Helle- kommer av helling, 2.leddet -rud av norrønt ruð: rydning, rydda mark. Noen har i eldre tider rydda seg et bruk eller en plass her. De fleste -rudnavn stammer fra høymiddelalderen (snl.no). Sammen satte gårdsnavn med -rud betyr som regel at de er skilt ut fra en større gård. Plassene eller bruka har nok ligget under gårdene Stensrud eller Skinnes (Skinnesgårdene ligger på vestsida av Krøderfjorden, og disse samt Glesne er de eneste som eide på begge sider av fjorden)Når det gjelder navnet “Hema” (på folkemunne) er opphavet uvisst. Navnet kan bety noe så enkelt som «hjemma», men da ville det i kryllingdialekta blitt «heima». | Hellerud: sammensatt kulturnavn. Substantiv ubestemt form entall.Hema: usammensatt kulturnavn. Substantiv bestemt form flertall, intetkjønn | |
| Helvete | Som skrivemåten | ||||
| Helvetesdalen | HelvetesdæLn | ||||
| Hovet | Som skrivemåten | ||||
| Huken | Som skrivemåten | Ifølge ordbøkene.no: «av lågtysk hok, huk ‘vinkel, hjørne, landtunge’» | |||
| Huldreberget og Huldresteinen | Uldreberget og Uldresteinen | Har fått navnet sitt etter huldra (ulera i gammel kryllingdialekt) | Ligger ved Nilsplassen, nordvest for Hovdekollen | ||
| Værven | Værven | ||||
| Høgås | Som skrivemåten | ||||
| Høldompa | HøLdompa | ||||
| Hølen | HøLn | ||||
| Hølhaugen | HøLhauen | ||||
| Inngjerdingsmyra | |||||
| Iskjellarløkka | Iskjellarløkka | ||||
| Evja | Ivja | ||||
| Jokerudhølen | JokeruHøLn | ||||
| Jonsbråten | På østsida av Krøderen, ved Snarumselva. Rett overfor Stryken på vestsida. | Jonsbråtan | En plass, en «bråta», 1.leddet etter mannsnavnet Jon. Se etymologi for «bråta» under tidligere nevnte «Bråtastua» | Reidun Helene Eken | A. Mørch nevner også plassen som «Jonsplassen», og var ifølge samme kilde en boplass alt på 1700-tallet. Plassen ble fraflytta i 1914. Noen av familiemedlemmene skreiv seg seinere for Johnsbråten og andre for Bråten.
Lenge etter at husa var revet, stod en nyere stall i enga der, godt synlig fra Stryken. Den og enga rundt var beiteplass for hester – antakelig «Vassenrudhester» (hester tilhørende gården Vassenrud). I dag er det ingen bygninger igjen i Jonsbråten. |
| Jønsrud | |||||
| Kaldagertråkka | Kallakertråkka | ||||
| Kastbakken | |||||
| Kastet | |||||
| Kjenningsberga | Kjenningsbærja | ||||
| Kjerraten | |||||
| Klinkebekken | |||||
| Klinketangen | |||||
| Klinketjenn | |||||
| Kloster | Nygård, mellom «Eigarn» og Sunnesletta på østsida av Krøderfjorden | Kan bety at det har ligget et kloster her i katolsk tid, men kan også være et oppkallingsnavn | Elisabeth Ruud Nøklebye | Navnet Kloster ved Nygård, sett i sammenheng med andre navn og historieri bygda, kan tyde på at det har vært noe katolsk «virksomhet» i bygda i førreformatorisk tid i tillegg til det som foregikk i kirkene.
Grammatisk form: Substantiv, ubestemt form entall, intetkjønn. Usammensatt kulturnavn | |
| Korngropa | Kønngropa/Kønngropin | Reidun Helene Eken, Dag Waaler | Flere store dauisgroper i Krødsherad kommune. De ligger på Moan mellom Stryken og Finnerud, på østsida av veien mellom Krøderen og Finnerud. | ||
| Korsekra | Kørsjekra | ||||
| Kutorget (i dag skilta som Glesne torg) | Området mellom Vestsideveien og Glesnegutua, på venstre side når man kommer fra Krøderen | Kutorvet-Kutørvet | Kutorvet, i dag navnsatt som Glesne torg. Kanskje har plassen fått navnet av at det var her man samla husdyra før de ble ført oppover Glesnegutua til sommerbeite/seters | ||
| Kvennhusbakken | |||||
| Kvennhusdalen | KvennhusdaLn | ||||
| Kalvetangen | KæLvetangen | ||||
| Kørpen | Hus rett overfor Krøderen stasjon | Som skrivemåten | Fra norrønt «korpr», opprinnelig et lydord som etterligner det hese skriket til ravnene. | ||
| Langebakk | Som skrivemåten | ||||
| Langerud | Som skrivemåten | ||||
| Leirskvenna | Som skrivemåten | ||||
| Lybekk | Libekk | ||||
| Likkja | Som skrivemåten (men mulig den er Løkka | ||||
| Liutjenn | Som skrivemåten | ||||
| Lokallandet | Som skrivemåten | ||||
| Løken | Som skrivemåten | ||||
| Mannekastet | Som skrivemåten | ||||
| Mastekulen | MastekuLn | ||||
| Mastemoen | Mastemon | ||||
| Meierilandet | Meirilandet | ||||
| Mekanikern | Mekkanikkern | ||||
| Migarhaugen | Som skrivemåten | ||||
| Moane, øvre og nedre | Moan | ||||
| Mobakken | Som skrivemåten | ||||
| Mogrinda | Som skrivemåten | ||||
| Mojordet | MojoLet | ||||
| Munkebakka | Monkebakke | Reidun Helene Eken | |||
| Mysutjennbråtan | Mysutjennbråtan | Det første leddet, «Mysu», kan komme av det norrøne ordet mýss (flertall for mús), eller det kan komme av å mysse (å vrimle) ifølge Det Norske Akademis Ordbok, https://naob.no/ordbok Andreleddet «tjenn» av tjern, vann og tredjeleddet av ordet «bråta», se etymologi under tidligere nevnte «Bråtastua» | Reidun Helene Eken | Mysutjennbråtan lå ved Mysutjenn, noe lengre sør for Stryken enn den tidligere nevnte Jonsbråtan, på østsida av elva. Det står å lese i A.Mørch: Krødsherad I at det bodde folk der ved folketellinga i 1901, og videre at plassen brant ned like etter og ble fraflytta. Det som en nå kaller «Kaste» må være i nærheten.
Mørch (A. Mørch, Krødsherad I) viser også til et mord som nevnes i Ivar Sæter: Krødsherred, som knyttes til Mysutjenn: «I Krødsherred s. 17 er det nevnt et sagn om en Hans Hallerdalen som en gang på ferdingsvegen ovom garden slo ihjel en halling og senket ham ned i Mysutjern. Det ble livsvarig slaveri for denne illgjerningen». Om en vil lese mer om denne «heldøLingen» er det å finne i følgende bind av A.Mørch : Krødsherad II - III side 716. Substantiv, bestemt form entall, hankjønn. Sammensatt av 3 ledd, mysu, tjenn og bråtan, sammensatt kulturnavn | |
| Mysutjenn | I området sør for tidligere nevnte Jonsbråten («Jonsbråtan») | Se etymologi for «Mysutjennbråtan» over | Reidun Helene Eken | Substantiv, ubestemt form entall, hankjønn. Sammensatt naturnavn | |
| Nerstaddalen | NerstaddæLa | ||||
| Nilsplassen | |||||
| Nybru | Nibru | ||||
| Oddersrudberget | Øddersrudberjet | ||||
| Oladalen | OLadaLn | ||||
| Olbergsletta | OLbærsletta | ||||
| Ospelia | Som skrivemåten | ||||
| Pokerberget | Breskåsen (Briskåsen), vest for Krøderfjordveien | Her ble det spilt poker i gamle dager | |||
| Pollen | Pøllen | ||||
| Rabben | |||||
| Radelet | |||||
| Ravnås | |||||
| Rikhaugen | Rikkhaugen | ||||
| Roligås | |||||
| Råenhølet | RåenhøLet | ||||
| Saga | |||||
| Saglandet | |||||
| Sagplassen | |||||
| Sandbekk | |||||
| Sandgrøvet | |||||
| Setra | |||||
| Skalpelia | SkæLpelia | ||||
| Skillemeja | |||||
| Skulkaråsen | |||||
| Smedsrudhellinga | |||||
| Smiua | |||||
| Smiubæljen | SmiubæLjen | ||||
| Smiuflata | |||||
| Sortebergflaget | SortebærfLaget | ||||
| Stasjonsekra | |||||
| Stigningen | |||||
| Strykbakken | Strikbakken | ||||
| Stryken | Striken | ||||
| Strykenstua | Strikenstugua | ||||
| Strykhugu | Strikhugu | ||||
| Strykmyra | Strikmira | Reidun Helene Eken | Til høyre sør for Stryken. Strykmyra er ei stor, oval myr. Derfra går flere veier/stier opp mot Moan (øvre og nedre Moan). I området småbruket Stryken—Finnerud, mellom Finnerudveien og Snarumselva
Sammensatt naturnavn, 1.leddet Stryk- (strøm i vannet, Snarumselva) og 2.leddet -myra Substantiv bestemt form entall, hunkjønn. | ||
| Strykåsen | Strikåsen | ||||
| Stupen | |||||
| Sundeliberget | Sundelibærje | ||||
| Sundesletta | SunnesLetta | ||||
| Sundvollhovet | Sunnvøllhovet | ||||
| Sundvollstua | Sunnvøllstugua | ||||
| Svaratjenn | |||||
| Svaratjennskaret | SvaratjennskaLet | ||||
| Svartetjenn | |||||
| Sværi | |||||
| Søledemma | SøLedemma | ||||
| Søledissa | SøLedissa | ||||
| Søretjenn | |||||
| Tangane | Tangan | ||||
| Tangatjenn | |||||
| Tangen | |||||
| Tatersletta | |||||
| Tavlesvingen | |||||
| Tjirufabrikken | |||||
| Tjuven (Tjuvborgen) | |||||
| Tobakkshaugen | |||||
| Tomta | |||||
| Torget | |||||
| Tranga | |||||
| Tre | |||||
| Tresbakken | |||||
| Trøllbergjet | |||||
| Tufta | |||||
| Tyttebærodden | Tittebærødden | ||||
| Tørrhard(en) | TørrhaL (TørrhaL’n) | ||||
| Tørrhardene | TørrhaLan | ||||
| Ulakollen | Ulrakøllen | ||||
| Varpet | |||||
| Vaskevollen | En rolig «kulp» i Fyranelva mellom Øvre og Nedre Glesne | Vaskarvøllen | Kan ha fått navnet sitt fra at man i eldre tider (før vaskemaskinens tid) vaska klær her, sammensatt av vaske- og -voll, et flatt eller lett kupert område eller eng | Bjørn Øyvind Rogstad | Populært badested på våren/forsommeren, før det ble badetemperatur i Krøderen
Sammensatt kulturnavn Substantiv bestemt form entall, hankjønn |
| Veltesvingen | |||||
| Veltikøll | |||||
| Vegnaskjellet | |||||
| Vengardsjordet | |||||
| Veslemyrmoen | Veslemirmo’n | ||||
| Villa gjennomtrekk | |||||
| Vørleggingsåsen | VøLleggingsåsen og VøLeggingsåsen | ||||
Kilder
- Facebook-gruppa Stedsnavn i Krødsherad