Bøefetten

Bøefetten i Krødsherad er et jordstykke eller ei eng som opprinnelig lå på gården Søndre Bø, tidligere skrevet Bøe. Ivar Sæter forteller i Krødsherred. Et Jubilæumsskrift 1914 et gammelt sagn om at ei bikkje fra gården Nore beit en mann her en gang i tida. Det er ikke umulig at det var en korsbroder, en munk, som var den uheldige. Gården Bø var på 1300– og 1400-tallet klostergods, så det er ikke umulig at det har vandra munker om på gården. Som erstatning for bittet skal Fetten, eller Bøefetten, ha blitt gitt fra Nore til Søndre Bø.

Søndre Bø er en av de eldste gårdene i Krødsherad, og den er flere ganger omtalt i gamle rettsdokumenter fra omkring år 1300 og framover i tida. På 1300-tallet ble mange gårder i Sør-Norge gitt til kirka og klosteret i Oslo. Dominikanerklostret ble oppretta omkring år 1220, og var underlagt St. Halvardskirka i Oslo. Bø ble gitt til denne kirka i testamentarisk gave som mange andre gårder. Korsbrødre eller munker administrerte klostergodsa, og de oppholdt seg av og til på disse gårdene. Det kan også nevnes at det på gården Ørpen er et område som kalles «Munkebakken» i tillegg til et område som kalles «Korsekra». Til gården Skinnes hørte en gammel plass som kalles «Kloster». Disse navna er nok blitt til i den tida da Bø var klostergods og det bodde munker der. Dominikaner-klosteret i Oslo var i virksomhet i ca. 300 år, til reformasjonen i 1536, da ble det nedlagt og eiendommene solgt.

I et dokument i Diplomatarium Norvegicum fra 1389 kan man blant annet lese: «To Mænd kundgjöre, at Ottar Haavardssön og hans Hustru Ragnhild Jonsdatter oplode til Chorsbrödrenes Commun i Oslo Gaarden Bö i KrödesHered, som Ingeborg Gudbrandins Datter havde givet did i sit Testamente. Dato: 27 Februar 1389. Sted: Oslo.»

Gården Bø ble delt i to på 1800-tallet, den nyeste ligger med grense mot gården Nore. Mest sannsynlig ligger Bøefetten på grensa mellom Nore og Nordre Bø, ned mot Krøderfjorden.

«Bøefetten» er et sammensatt naturnavn av Bø- (eldre skrivemåte: Bøe-) og -fetten. Fetten er et navn som forekommer over store deler av landet i ulike former, ofte som navn på husmannsplasser og mindre bruk, men også på mindre stedsnavn som på grass-, sandsletter og enger. I sammensatte former som i Bøefetten, er -fetten alltid sisteleddet. Mange har etternavnet Fetten. Skrivemåte av navn har endra seg opp gjennom tidene, men antageligvis har Fetten samme opphav som for eksempel førsteleddet Fet- i Fetsund. Navnet kommer av norrønt fit, som betyr flat eng, frodig lavtliggende grassmark ved vann.

Kilder

• Krødsherred. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Dokumentasjonsprosjektet: Diplomatarium Norvegicum bind I-XXIII
• historier.no: Gården Bøe i Krødsherad
• Knappen, Audun. Buskerud rundt. Utg. Forl. Tom & Tom. Vestfossen. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Samtale med Roy Olsen
• Samtale med Knut Bøe Sønstebye, eier av søndre Bøe