Bøefetten
Bøefetten i Krødsherad kan være et jordstykke eller ei eng som opprinnelig lå på gården Bøe. Ivar Sæter forteller i Krødsherred. Et Jubilæumsskrift 1914 et gammelt sagn om at ei bikkje fra gården Nore beit en mann her en gang i tida. Det er ikke umulig at det var en korsbroder, en munk, som var den uheldige. Gården Bø var på 1300- og 1400-tallet klostergods, så det er ikke umulig at det har vandra munker om på gården. Som erstatning for bittet skal Fetten, eller Bøefetten, ha blitt gitt fra Nore til Bøe.
Bøe er en av de eldste gårdene i Krødsherad, og den er flere ganger omtalt i gamle rettsdokumenter fra omkring år 1300 og framover i tida. På 1300-tallet ble mange gårder i Sør-Norge gitt til kirka og Dominikanerklosteret i Oslo, oppretta omkring år 1220, og underlagt St. Halvardskirka. Bø ble gitt til denne kirka i testamentarisk gave i 1389.
Korsbrødre eller munker administrerte klostergodsa, og de oppholdt seg av og til på disse gårdene. Det kan også nevnes at det på gården Ørpen i samme kommune er et område som kalles «Munkebakken», i tillegg til et område som kalles «Korsekra». Til gården Skinnes, også i Krødsherad, hørte en gammel plass som kalles «Kloster». Disse navna er nok blitt til i den tida da Bø var klostergods og det av og til bodde munker der. Dominikanerklosteret i Oslo var i virksomhet til reformasjonen i 1536, da ble det nedlagt og eiendommene solgt.
I et dokument i Diplomatarium Norvegicum fra 1389 kan man blant annet lese: «To Mænd kundgjöre, at Ottar Haavardssön og hans Hustru Ragnhild Jonsdatter oplode til Chorsbrödrenes Commun i Oslo Gaarden Bö i KrödesHered, som Ingeborg Gudbrandins Datter havde givet did i sit Testamente. Dato: 27 Februar 1389. Sted: Oslo.»
Gården Bø ble delt i to på 1800-tallet, den nyeste ligger med grense mot gården Nore. Hvor den såkalte Bøefetten ligger, eller om den i det hele tatt eksisterer er uvisst. Grunneierne har ikke kjennskap til navnet, og det finnes heller ikke i papirer som angår de to gårdene. Kanskje eksisterer den bare i sagnet og må tas med en klype salt. Uansett er det en morsom fortelling som er verdt å ta med.
«Bøefetten» er et sammensatt naturnavn av Bø- (eldre skrivemåte: Bøe-) og -fetten. Fetten er et navn som forekommer over store deler av landet i ulike former, ofte som navn på husmannsplasser og mindre bruk, men også på mindre stedsnavn som på grass-, sandsletter og enger. I sammensatte former som i Bøefetten, er -fetten alltid sisteleddet. Mange har etternavnet Fetten. Skrivemåte av navn har endra seg opp gjennom tidene, men antageligvis har Fetten samme opphav som for eksempel førsteleddet Fet- i Fetsund. Navnet kommer av norrønt fit, som betyr flat eng, frodig lavtliggende grasmark ved vann. Det kan også bety grasbakke i utmark, ofte nær ei seter, der kyra hvilte om natta, en opptråkka voll rundt stølshuset.
Kilder
- Krødsherred. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dokumentasjonsprosjektet: Diplomatarium Norvegicum bind I-XXIII
- historier.no: Gården Bøe i Krødsherad
- Knappen, Audun. Buskerud rundt. Utg. Forl. Tom & Tom. Vestfossen. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Samtale med Roy Olsen
- Samtale med Knut Bøe Sønstebye, eier av søndre Bøe
- Samtale med Marianne Skjetne Bøe, eier av nordre Bøe