Tjirufabrikken

Den gamle Tjirufabrikken ligger ved Hervik i Krødsherad kommune. Ifølge Andreas Mørchs bygdebøker om Krødsherad skreiv Anders Mehlum i Nu i 1919 at to kryllinger og en fra Holmestrand sammen anla en fabrikk her som skulle framstille tjære, terpentin, tresprit og trekull (koks). Dette tjærebrenneriet er det bare rester igjen av i dag.

Rester av den gamle Tjirufabrikken i Hervik.
Foto: Terje Stensrud (2024).

Ei gammel møllerstue, mjølnarstugua, lå ved Tæreelva like ovafor Hervik. Den blei flytta 35-40 meter lenger vestover og skulle huse de som arbeida i Tjirufabrikken. Rester etter den gamle fabrikken ligger rett til venstre i begynnelsen av Skalpeliveien på vei oppover mot Huken, på den andre sida av veien ligger den gamle mjølnarstugua. Den står der fortsatt, lett synlig fra Krøderfjordveien.

Tjirufabrikken var i virksomhet i noen få år, og ifølge Andreas Mørch var det lite tjærebrenning i kommunen, grunnet mangel på de rette «råvarene», men det fantes noen tjærebrennerier spredt rundt i bygda fra gammelt av. Tjærebrenning var avhengig av god tilgang på furu. Det blei derfor ingen storproduksjon av tjære her i kommunen, hvor gran og lauvskog dominerte, og furua stod på for godt lende til å gi store mengder tyri til brenninga. Tjirufabrikken og Tyrihjellen, nevnt som et delepunkt ved Glessjøen, er de eneste to kjente navna i Krødsherad som har tilknytning til tjærebrenning.

Tjære blei i tidligere tider brukt til impregnering av hus, båter, tauverk og fiskegarn. For sjølve utvinninga var det utvikla flere teknikker, blant annet tjæremiler, tjæregraver, tjæreovner, myrmiler og gryter. Tjæremiler var i bruk allerede på 1100-tallet, tjæreovner er kjent først fra 1600-tallet

«Tjirufabrikken» er et sammensatt kulturnavn av førsteleddet tjiru— og andreleddet —fabrikken. Ordet «tjære» kommer av norrønt tjara, avleda av germansk *terwon som bygger på *trewa, tre. Tjære betyr egentlig «det som stammer fra tre». Ordet «tjære »blir til «tjiru» i eldre kryllingdialekt.

Kilder