Fjerding

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Fjerding er navnet på territorielle enheter. Ordet kommer fra norrønt fjórðungr, som betyr 'fjerdedel'. De er av uviss alder og opphav, og går noen steder tilbake til førkristen tid. Ettersom det finnes spor etter fjerdinger over store deler av landet, kan det se ut til at dette var noe som var landsdekkene, og som kan ha kommer forut for inndelinga i sokn. Men det er også spor etter fjerdinger som oppsto senere, i løpet av middelalderen.

Noe av det som gjør det vanskelig å få klarhet i hvordan fjerdinger ble oppretta og forstått, er at det er betydelige forskjeller fra et område til et annet. Det er også ofte vanskelig å skjønne sammenhengen mellom navnet og antall fjerdinger – de skulle rimeligvis være fjerdedeler av noe. Men for eksempel i Eiker var det seks fjerdinger, ikke fire. Disse var nokså stabile, og fungerte på 1600-tallet som oppebørselsdistrikter. I Rogaland ser det ut til at fjerdingene var sammensatt av flere skipreider, uten at det er noe fast antall. Men andre steder kan fjerdingene være underinndelinger av skipreider, altså enheter på et lavere nivå. De kan også være underinndelinger av herreder og fylker. En mulighet er at de starta som fjerdedeler av noe, men at man etterhvert bare brukte dette ordet om en underinndeling uavhengig av den opprinnelige betydninga. Det ser altså ikke ut til at det har vært en enhetlig, landsdekkende inndeling i fjerdinger.

Fjerdingene ser ut til å ha vært viktige særlig i rettsvesenet. Gulatingslova oppgir tre nivåer av ting: lagtinget for hele området, regionale bygdelagsting og de lokale bygdetingene. Bygdelagsting er kjent fra 1400-tallet og senere, og de omtales både som fylkesting og som fjerdingsting. Den nevnte inndelinga av Rogaland, med fjerdinger basert på flere skipreider, kan peke mot fjerdingsting som fellesorgan for bygdetingene i skipreidene.

En rekke stedsnavn som fortsatt er i bruk har med leddet -fjerding.

Andre betydninger

På 1700- og 1800-tallet brukt man en tid fjerding som navn på skolekretser, eventuelt entydig med rode.

I forskjellige måle- og veiesystemer har man brukt fjerding om 1/4 av større enheter. I praksis er dette trolig bare en praktisk måte å dele inn på, mer enn formelle måleenheter.

Kilder og litteratur