Herred

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Herred eller herad, fra norrønt herað, er for mange først og fremst et eldre ord for en kommune på landet. Noen få kommuner, som Voss herad, bruker det fortsatt som sitt offisielle navn. Men ordet går tilbake til middelalderen, da det også ble brukt om administrative enheter. Det ble også brukt i omtale av bygdelag og liknende, for eksempel Askerherred, Osloherred og så videre. De fleste av disse navnene er ikke lenger i bruk, men noen har overlevd; eksempler på dette er Sauherad og Krødsherad.

Opphavet til ordet er ikke kjent, men første ledd kan henge sammen med herse eller hær, mens andre ledd trolig er ráð. I så fall kan det opprinnelig ha betydd et område som råder over en hærstyrke, eller et område der en herse hadde forråd.

Når man første gang delte områder i Norge inn i herreder er ukjent. Mye tyder på at det kom inn i perioder med dansk overherredømme, og at det først kom i sørøst. I Danmark og Vest-Sverige var herreder mer utbredt, mens det i Norge ikke ble en spesielt viktig enhet i middelalderen. Herredene kunne spille en viss rolle som rettskrets, der man hadde herredsting. Men i store deler av Norge, og spesielt langs kysten, forble skipreidene den viktigste enheten.På 1600-tallet nevnes en del herreder på Vestlandet, men hvor gamle de var er usikkert, og det er mulig at det bare er ny navngiving gjennomført av danske embetsmenn.

Da formannskapslovene trådte i kraft i 1838 ble Norge, utenom byene, delt i formannskapsdistrikter. I 1863 ble disse så omdøpt til herreder. Det ble da også vanlig å snakke om herredsstyrer, herredshus og så videre. Forskjellen mellom by- og landkommuner ble i stor grad viska ut i løpet av 1950-åra, men det var først i 1992 at kommuneloven ble endra slik at det ikke lenger er noe skille mellom dem. Dermed falt også behovet for å snakke om herreder eller herredskommuner bort, og ordet brukes derfor gradvis mindre og mindre. Det ble for øvrig også brukt om domstoler utafor byene, herredsretten fram til 2002.

Kilder og litteratur