Brudalen (Krødsherad)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Brudalen er et dalsøkk mellom gårdene Glesne og Fyran i Krødsherad kommune, hvor det fra gammelt av skal ha vært ei bru over Fyranelva. Brudalen er omtalt i Andreas Mørchs bygdebøker om Krødsherad. Det er ingen kilder som tilsier at det skal ha vært en boplass her. Inntil for noen år siden sto det ei mølle ikke langt fra denne brua, men mølleren bodde i ei stue lenger opp fra elva, i Møllestua (revet i dag), på vestre side av nåværende Vestsideveien.

Brudalen har antageligvis fått navnet sitt fra brua som tidligere gikk over Fyranelva langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran, før Vestsideveien kom og det ble bygd bru over elva ved Bråtastua. Den gamle brua er borte i dag, den skal ha ligget mellom Vaskevollen (Vaskarvøllen) og fossen i Fyranelva, ikke så langt fra den gamle lensmannsstua med arrest på gården nedre Glesne, også kalt Lensmannsglesne i gamle dager.

Går man langs elva fra nedre Glesne til Bråtastua, kan man et sted se steiner på begge sider med en planke over av nyere dato som i dag fungerer som ei bru. Disse steinene kan være rester av et brufundament fra gammelt av, selv om dette er noe usikkert. På «Glesnesida» av elva er det kun et jorde tilhørende en av Glesnegårdene, på «Fyransida» er det en brei og tydelig opptråkka sti fra elva og oppover mot jordene på gården Sør-Fyran.

Ifølge Andreas Mørchs bygdebøker om Krødsherad skal det ha foregått en henrettelse i Brudalen i gammel tid. Lensmannsstua på nedre Glesne, revet ca. 1900, hadde et rom som ble kalt Bolte-Jo-kammerset. En mann ved navn Jon hadde sittet der i bolter og lenker en gang i tida, uvisst når. Han skal ha blitt henretta i Brudalen mellom Glesne og Fyran, og det blir fortalt at han gikk igjen lenge etter. Hvilken måte henrettelsen foregikk på, og om Brudalen var et fast rettersted, sier kilden ingenting om.[1]

Brudalen er et sammensatt kulturnavn, førsteleddet Bru- vitner om menneskelig aktivitet, og andreleddet -dalen har med topografi (natur) å gjøre. Substantiv, bestemt form entall, hankjønn.

Referanser

  1. Andreas Mørch, Krødsherad bind 2, side 710.

Litteratur