Stedsnavn i Krødsherad
Stedsnavn i Krødsherad skal etter hvert bli en oversikt over «smånavn» i Krødsherad. Med «smånavn» menes navn på f.eks. veikryss, myrer og små jordlapper m.m., ikke på større områder eller gårdsbruk.
NOEN FORKLARINGER
Norrønt/gammelnorsk: språket i Norden ca. år 750-1350.
Etymologi: et ords/navns opphav/betydning. Ofte finnes det ikke noe fasitsvar på hva et navn betyr, det kan ha flere tolkninger, alt etter hva slags funksjon det har/har hatt.
Naturnavn: sier noe om natur og topografi på stedet
Kulturnavn: sier noe om menneskelig aktivitet på stedet
Oppkallingsnavn: oppkalt etter noen eller noe, av og til humoristisk/ironisk mening, men ikke nødvendigvis, f.eks. «Dannemark», «Drakonbråtan» (her bodde det antagelig en militær, en dragon (gmlt. ord...) eller “Sværi”, av Sverige.
Noen navn er sammensatte av to eller flere ledd, andre er usammensatte og består av bare ett ledd.
Litt om dialektuttalen:
Lyden l (ikke i framlyd) og norrøn -rð blir til tjukk l i krylling og de fleste andre østnorske dialekter. Tjukk l skrives her som L. O i skriftspråket blir ofte til ø i krylling (odden>ødden). Kryllingdialekta har også itakisme, dvs. at y blir til i og øy blir til ei (f.eks tittebær, Eigarn, Eia). I flertall bestemt form av ord blir den siste trykklette e-en borte, (f.eks. Tangane>Tangan, sauine>sauin, brillune>brillun). Gammel kryllingdialekt (som svært få bruker i dag) har også bevart mange av de komplekse, norrøne bøyningsendelsene i substantiv (se orda i parentes)
Gammel skrivemåte og lokal uttale av navn:
Skriftspråket har variert opp gjennom tidene, det er derfor ikke gitt at man skal stole på gamle skrivemåter av navn og tro at det er det rette. På 15- og 1600-tallet kan det se ut som at jo flere konsonanter man klarte å "slenge" på navn og ord, jo finere ble det. Et eksempel kan være gården Olberg her i kommunen, som i Skattematrikkelen av 1647 ble skrevet Wlebere. Det fantes heller ikke rettskrivningsnormer som i dag. Etternavn og gårdsnavn kan de som "eier" dem stort sett bestemme skrivemåten av selv, f.eks. "Wengaard", men når det gjelder stedsnavnet, f.eks. "Vengardsjordet", finnes det lover for dette. Navneloven fra 1990 har vært revidert en rekke ganger, men hovedprinsippet er beholdt; at det er den lokale uttalen det skal tas hensyn til og som skal veie tungt ved navnesetting og skilting, så lenge det følger rettskrivningsnormene.
| Stedsnavn | Område | Lokal uttale | Etymologi | Informanter | Diverse |
|---|---|---|---|---|---|
| Allmannavegen | |||||
| Bekkebakken | Gunhild Skinnes Bjerkerud | ||||
| Bikkjefjælingen | Området fra Snersud til Sorteberg | -fjælingen uttales med tjukk l (BikkjefjæLingen) | -fjæLing(en) mulig av norrønt fjorðungr, som betyr en fjerdedel, gjerne av en gård eller en bestemt landskyld [1] | Erik Ringnes, Geir Ørpen | Substantiv, bestemt form entall, hankjønn.
Sammensatt kulturnavn eller oppkallingsnavn |
| Bjønnsvelta | Åsne Rogstad | Substantiv, bestemt form entall, hunkjønn.
Sammensatt kulturnavn | |||
| Borgerud | |||||
| Brenne | |||||
| Briskåsen | |||||
| Brubakken | |||||
| Brudalen | Mellom Glesne og Fyran, en dal som er nedpløyd til jorde i dag på begge sider av elva, langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran. | BrudaLn, BrudæLn, Brudæla | Enkelt nok av at det har gått ei bru over elva, i en dal mellom de to eiendommene. | Hans Jørgen Fyran, Roy Olsen | Brua er borte, den lå ifølge Andreas Mørch (Krødsherad) mellom nedre Glesne og Fyran. Brua skal ha ligget mellom Vaskevollen (Vaskarvøllen) og fosse, ikke så langt fra den gamle lensmannsstua med arrest på nedre Glesne, også kalt Lensmannsglesne i gamle dager.
Ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skal det ha foregått en henrettelse her i gammel tid. Han forteller også at det en gang satt en arrestant i lensmannstua som ble kalt “Bolte-Jo”, men at det er usikkert om det er denne fangen som ble henretta på stedet. Det går også en historie om at en av fangene på gården “gikk igjen” på stedet, men om dette var “Bolte-Jo” vites ikke. Substantiv, bestemt form entall, hankjønn Sammensatt kulturnavn |
| Bråtan | |||||
| Bråtastua | Området veikrysset Krøderen-Noresund-Sigdal på vestsida av Krøderfjorden | Uttales ofte som Bråtastugua | Ordet bråta kommer av norrønt broti=ei dynge av trær og kvist felt i skogen – i dag brukt ofte i ordet «bråtabrann» Ordet bråta, broti er avleda av det germanske og eldre ordet butan.[2] | Kirsten Bjørnstad | I dag skilta som Fyrandbråten. Et hus i Bråtastua ble i gamle dager brukt som badstu, antagelig for hele grenda? I dag er huset ombygd til hytte. Substantiv, bestemt form entall, hankjønn
Sammensatt kulturnavn |
| Byåsen | Anna Kristine Wiker | Ble i “gamle dager” kalt “Haugen” (lokal uttale Hauen).etter at det ble et byggefelt på 60-tallet ble det hetende “Byåsen”. Haugen er et usammensatt naturnavn etter formen på landskapet, en ås/haug ovafor Krødergata. Byåsen er et oppkallingsnavn av det humoristiske slaget. I følge informanten var det en av "speakerne" som ga Haugen navnet Byåsen i forbindelse med et lokalt skirenn for barn i 60-åra. Grunnen skal være at det var mange gode, kjente skiløpere fra Byåsen i Trondheim
Substantiv, bestemt form entall, hankjønn Sammensatt oppkallingsnavn av det humoristiske slaget | |||