Svartebok

Tittelblad fra svartebok fra Jeløya: Siprianus Kunste-Bog skreven paa Wittenbergske Accademie.(Norsk Folkeminnesamling: NFS Moe M. 106)

Definisjon og bakgrunn

Svartebøker, også kjent som Cyprianus, er håndskrevne oppskriftsbøker som inneholder magiske tegn, besvergelser og oppskrifter på amuletter. Disse bøkene kombinerer elementer fra norrøn trolldom, middelaldersk heksetro og lokale tradisjoner, men omfattet også praktisk kunnskap som i stor grad er gått i glemmeboken. Felles for alle svartebøker er innholdets overnaturlige aspekt, der både det gode og det onde inngår. Oppskriftene inkluderer bønner og kristne referanser, samtidig som de kan nevne djevler.

Innhold og bruk

Oppskriftene i svartebøkene varierer fra metoder for å finne igjen stjålne gjenstander og kurere sykdommer hos både mennesker og husdyr, til å hjelpe fødende kvinner i barselsnød. De som nedtegnet disse oppskriftene, kom fra ulike samfunnslag og yrker – prester, militærpersonell og lokale helbredere er blant dem som ofte nevnes (Ohrvik, 2012, s. 13–14). Svartebøkene gir dermed et unikt innblikk i historiske trosforestillinger og dagligliv.

Form, omfang og bevaring

Svartebøkene varierer i form: Mens enkelte er faktiske bøker, finnes det også hefter eller løsark med få sider. Tekstene er ofte skrevet i gotisk håndskrift, og språket kan fremstå fremmed for moderne lesere. De fysiske eksemplarene er ofte skjøre og må håndteres med forsiktighet.

Datering

De eldste norske svartebøkene kan dateres til slutten av 1400-tallet, men de fleste er fra slutten av 1700-tallet og inn i 1800-tallet. Variasjonen i datering vitner om en lang tradisjon for å føre kunnskap, tro og magisk praksis videre i håndskrevne kilder.

Litteratur

• Oversikt over svartebøker på samla.no.
• Ohrvik, Ane. Conceptualizing knowledge in early modern Norway. Utg. Faculty of Humanities, University of Oslo. Oslo. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Svarte­bøkene forteller om helbredelse og å påkalle djevelen. – Skulle ikke vises frem på forskning.no.