Vinjeboka
Vinjeboka er den eldste norske svarteboken, datert til slutten av 1400-tallet. Vinjeboka ble funnet i sammenheng med rivning av den forfalne stavkirken i Vinje i Telemark i 1796. Her fant arbeiderne boka, på 4,8 x 7,0 cm, gjemt bort under gulvplankene. Vinjeboka oppbevares i dag i Oslo Katedralskoles bibliotek, og er i svært god stand, noe som tyder på at den var gjemt på et tørt sted i Vinje stavkirke.
Innhold og bruk
Vinjeboka inneholder besvergelser, legeråd for mennesker og dyr, spesielt for hester, private notiser, og hymner til Jomfru Maria. Innholdet kan deles opp i tre grupper. Den første delen inneholder medisinske og praktiske råd for både mennesker og dyr, hvorav besvergelser inkluderes i ca. halvparten. Mariahymnene er bokas andre del, og den tredje del inkluderer er diverse opptegnelser og notiser av betydning for Vinjebokas opprinnelige eier, eventuelt arvtager eller liknende.
Vinjebokens bruk er først og fremst tilknyttet presten, som i senmiddelalderen hadde en bred rolle i (lokal)samfunnet. Det var presten som ble tilkalt for anliggender både på medisinsk og sakralt nivå, og det var ikke uvanlig å tilkalle han dersom en hadde problemer med husdyr.
Kilder
- Vinjeboka. Utg. Solum. Oslo. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.