Kvinne med hjerte for trafikksikkerhet
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Sidsel Sandelien, f. 1944, ble utdannet sivilingeniør 1968 ved NTH, og begynte i Vegdirektoratet 1970. Det året var antall skadde og drepte i trafikken i Norge på sitt høyeste. Et systematisk trafikksikkerhetsarbeid ble startet opp, og Sandelien ble sentral i Vegvesenets arbeid fram til hun gikk av med pensjon i 48 år senere.
Eneste jente på studiet
Sidsel Sandelien studerte til Bygningsingeniør på NTH og hadde Trafikkkteknikk som hovedfag med By-og regionplanlegging som støttefag. Hun var eneste jente på kullet og gikk ut i 1968.
Diplomoppgaven hadde overskriften «Riksvegen og tettstedet» og var en analyse av trafikkulykker i Gudbrandsdalen sett i sammenheng med tettstedene i dalen i perioden 1963-67. Hun fikk tilgang til 473 ulykkesrapporter som ble lest grundig og hun prøvde å få til en nøyaktig stedfesting. Ulykkene ble lagt inn med koder på et stilistisk kart over E6 for hele dalen.
Det var særlig en trafikkulykke som gikk sterkt innpå henne: 3 barn på kjelke ned en avkjørsel fra gårdstunet og ut på E6. Alle tre ble drept.
Opphoping av ulykker i tettstedene var et viktig funn, men også at det var noen tydelige «black spots», f.eks smale broer.
(7 av de aktuelle tettstedene har senere fått omkjøringsveg. Kun Vålebru ligger fortsatt slik som det var i 1968).
Etter levering av diplomen hadde Sandelien først engasjement på Byplankontoret Bergen, og deretter jobb på arkitektkontor i Alta, hvor hun utarbeidet reguleringsplaner. Deretter fikk hun en utlyst trafikksikkerhets-stilling på Trafikkteknisk kontor i Vegdirektoratet.
Denne fikk hun etter at lederen, Ove Liavaag, hadde intervjuet henne på telefon. Det var ikke aktuelt å kalle inn en kandidat som bodde i Alta!.
Sidsel Sandelien begynte 2.januar 1970 som første kvinnelige sivilingeniør i vegvesenet.
Systematisk tilnærming til trafikkulykker: Hva kunne forhindret ulykken?
Trafikk-ulykkene i Norge hadde økt og toppet seg med 560 drepte i 1970. Første oppgave ble å få inn mer systemtenkning mht trafikkulykker.
«Føreren har alltid skylden» gjorde at fokus kun ble på opplæring av førere og overvåkning. Når vi vet at de færreste ønsker å bli innblandet i en ulykke, måtte vi snu tilnærmingen: Føreren kunne i de fleste tilfeller ha avverget ulykken ved å handle annerledes, men hva gjorde at føreren ikke handlet riktig?
Ulykkesplottingen på Sandeliens tegning fra Gudbrandsdalen viste opphopning i «black spots», mao er det noen steder som er ekstra vanskelig for trafikantene å håndtere. En viktig start var å få god stedfesting av ulykkene, og bedre informasjon om uykkestyper og skader.
Trafikkteknisk kontor hadde en fremtidsrettet sivilingeniør, Per Engeseth som utviklet tellapparater og fartsmålingsutstyr. Hans medhjelpere Thoren og Nyborg, holdt på med kilometrering av vegnettet som ble dokumentert med flyfoto i A4 format.
Samarbeid ble innledet med politiet og Statistisk sentralbyrå. Politiet fikk utlevert bøker med flyfoto i A4 av vegstrekningene, samt et rutenett som de kunne legge over siden for å angi koordinater for ulykkespunktet. Nytt ulykkesstatistikk-skjema ble også utarbeidet.
I Norden var det også et felles fokus på trafikksikkerhet. Sandelien var bla a på en trafikksikkerhetskonferanse i Sverige, hvor vi utvekslet erfaringer. Pressen valgte å fokusere på at deltageren fra Norge var KVINNE, ikke hviken kompetanse hun hadde.
To eksempler på «black-spots»-analyser i starten på arbeidet i Vegdirektoratet:
- E18 i Vestfold. Utforkjøringer i sving. Vegbelysning skiftet side i selve svingen, dårlig linjeføring. Satte opp bakgrunnsoppmerking
- E6 i Akershus (i nærheten av Stensby sykehus?). Sideveg med vikeplikt hvor det alltid var kollisjon med SMÅ biler på hovedveien. I den aktuelle kvadranten var det tilsynelatende god sikt (et skrånende jorde), men det var et lavpunkt på E6 hvor en liten bil kunne «bli borte» slik at vikepliktig kjøretøy ikke så den. Løsning: Utflating av jordet.
Trafikkteknisk kontor fikk etter hvert bygget opp en enhet med høy trafikkteknisk kompetanse. Kristian Wærsted, som jobbet med lysregulering, kom i 1971, Lars Aksnes i slutten av 1972 og Nils-Erik Bogsrud i januar 1973. Gunnar Slagnes overtok ledelsen av kontoret etter Ove Liavaag.
Det ble jobbet med kryssløsninger, Skilting og vegoppmerking samt fartsmålinger og automatisk vekt-og -fartsmåling av kjøretøy.