Ei garnvinne er et redskap som brukes for å vinde av garn, vanligvis for å lage et nøste. Garn selges ofte i fedd, løse bunter / slynger som man ikke kan ta garnet direkte fra når man skal strikke eller hekle, og man trenger derfor å samle det som et nøste. Garnvinna gjør det lett å gjøre dette på en effektiv måte. Har man ikke et slikt redskap må man enten ha hjelp av en annen person som holder garnet, eller man må bruke en stolrygg eller lignende. Førstenevnte binder opp to personer i en enkel oppgave, og sistnevnte er tregere og mindre behagelig enn vinna fordi man hele tida må løfte av garnet. Garnvinna roterer, slik at man kan jobbe jevnt med det. Det gir både gode nøster og mindre strev.
Garnvinner blandes ofte sammen med hespetrær, som har motsatt funksjon – de brukes til å lage bunter (hesper) av garn man har spunnet eller rekt opp. Det finnes redskaper som kan brukes til begge funksjoner; de monteres da gjerne med hjulet horisontalt for garnvinne-funksjon, og vertikalt for hespetrefunksjon.
Prosessen
Bildene viser prosessen fra nyinnkjøpt garnfedd til egenprodusert nøste. Redskapet er ei nedarva garnvinne, og garnet er et vanlig ullgarn. Prosessen blir utført av Siri Johannessen, som også har tatt bildene.
Garnfedd med magebelte eller banderole, slik det ser ut i butikken.
Etter å ha tatt av magebeltet må garnet forsiktig tvinnes ut slik at det kan settes på garnvinna.
Garnet tvinnes videre ut ved å forsiktig vri det rundt slik at det blir en løs bunt.
Nå er garnet klart til å settes på vinna - men først må den monteres.
Garnvinna i sammenslått tilstand. Nederst er en skrue som brukes til å feste den til bordet.
Vinna er festa til bordet, og er klart til å slås ut. Skruen man kan se skal brukes til å feste den i utspent tilstand.
Her er vinna delvis utspent, og begynner å bli klar til bruk.
Garnet er satt på, og vinna er etterspent så det sitter skikkelig. Det trenger ikke være stramt, så man slipper problemer med at garnet blir strekt. Formen på spilene sikrer at garnet sitter skikkelig selv om det er litt slakk i det.
Tett på ser man at garnet ligger rimelig greit for å hentes av garnvinna, men det hadde ikke vært så lett å bruke det direkte fra feddet til strikking - da blir det fort rot.
Nøstinga er i gang. Magebeltet er lagt i midten, så vet man at at har den når nøstet er tomt. To fingre holdes inni nøstet, så det ikke skal bli for stramt - ellers kan garnet i midten bli klemt.
Arbeidet er fullført, og et nøste ligger klart på toppen av vinna.
Her ser man hullet fra fingeren som sørga for at nøstet ble passe stramt. Det er nå klart til bruk.