Gustav Aagaard

Carl Gustav Aagaard (født 18. september 1852 i Sandefjord, død 16. januar 1927 i Oslo) var forfatter og prest.

Han var sønn av kjøpmann Johannes Aagaard og Nicoline Brun. Aagard ble student i 1871 og cand.teol. 1875. Han ble våren 1876 pers. kapellan i Høyvåg, våren 1878 stiftskapellan i Kristiania stift, høsten samme år resid. kapellan til Borge, 1884 sogneprest til Aremark og fra sommeren 1894 til 1905 til Enebakk. Fra 1905-09 resid. kapellan til Jacobs menighet, Oslo og fra 1909—15 sogneprest til samme menighet. Gift 1877 i Kjølstrup prestegård, Fyen m. Helga Hansine Høyer-Møller (1855-1920, datter av sogneprest Erik Høyer-Møller og Louisé Marie Aagaard.

Hans forfatterskap var først av religiøs natur, men han utgav senere fortellinger som tilhører den jevne underholdningslitteratur, men med kraftig understreket moraliserende tendens. Han er også kjent for sine salmer.

Gustav Aagaard var bror av forfatteren Oscar Aagaard (f. 1855).

Bibliografi

• Speilbilleder (1896)
• Sterke hænder (1897)
• En spøgelseshistorie (1899)
• I skygger og lys (1900)
• Keiser Felix (1904)

Kilder

Sommerfeldt, W.P.: Avdøde norske forfattere fra tiden efter 1921. Oslo, 1939

Eksterne lenker

• [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:%22Aagaard,Gustav%22 Digitaliserte bøker av

Aagaard] hos Nasjonalbiblioteket.