Gudmund Sandsleth

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 1. apr. 2014 kl. 07:37 av Mbakkel2 (samtale | bidrag) (Ny side: {{under arbeid}} Skriv ut Skjul markering Et høyst variert yrkesliv - 70 Gudmund Sandsleth Vis avisside Vis avisside Les også - Ullensvang herad tar kriseansvar Hardanger Folkebl...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Skriv ut

Skjul markering Et høyst variert yrkesliv - 70 Gudmund Sandsleth Vis avisside Vis avisside Les også

- Ullensvang herad tar kriseansvar Hardanger Folkeblad - 21.03.2012 Installasjon av sprinkleranlegg i Ullensvang statlige asylmottak i Doffin - 26.08.2013 Titalls millioner i udekket pensjonspremie Hardanger Folkeblad - 07.10.2013 Vis flere

ØSTLANDS-POSTEN 02.10.2013 Side 26-27  -  Seksjon: BYRUNDEN  -  Del: 1

Å si at Gudmund Sandsleth har hatt et variert og interessant yrkesliv, er ikke å ta for hardt i. Sjømann, militær, ingeniør, lærer og forfatter er bare noen stikkord på 70-åringens bravader. Egentlig skulle kanskje Gudmund Sandsleth blitt fisker slik faren var da han vokste opp i Laukvik i Lofoten, men det ble han advart mot. Faren fortalte nemlig unge Gudmund at fiskeri er det samme som lotteri, og lotteri ville unggutten ikke bruke livet sitt til. Dermed ble det sjømannslivet.

- Allerede som 15-åring reiste jeg ut og det var i maskinen jeg havnet. Det skal jeg si deg var en rask måte å bli voksen på for en guttunge, men såpass godt likte jeg sjølivet at det se-nere ble fem år i marinen - på MTB - og dette var jo på 60-tallet under den kalde krigen. Dermed ble det atskillige tokt og vaktoppdrag på Lopphavet og Finnmarkskysten. Jeg var jo mye borte, og det var ikke bare bare med to små barn og kona Karin boende alene hjemme, forteller Gudmund.

Det var kanskje noe av grunnen til at Gudmund Sandsleth bestemte seg for at livet skulle tilbringes på landjorden og så ble det ingeniørhøyskolen i Bergen i tre år. Etter det fikk han jobb på Stord verft, avbrutt av et år på oljeplattform i Nordsjøen. Dette var jo midt i den verste cowboytiden og Gudmund var såpass heldig at han forlot boreplattformen «Alexander Kielland» rett før den kantret og 123 mennesker omkom i mars 1980. - Flaks, sier Gudmund. - Jeg kunne like godt vært en av dem.

I løpet av tiden på Stord verft begynte Gudmund Sandsleth med kveldsundervisning både på yrkesskolen og kveldsskolenog ikke minst skrev han en lærebok i teknisk tegning, en bok som ble svært populær og gikk i store opplag.

- Men det ble nok for mye jobbing en periode. Ja, rett og slett altfor mye jobbing. Dermed gikk det ikke bedre enn at jeg ble rammet av et alvorlig hjerteinfarkt som 40-åring. Det var en smell så kraftig at det var så vidt jeg sto han av. En skikkelig tankevekker ble det, forteller Gudmund.

Da han hadde kommet seg til hektene igjen, tok Gudmund Sandsleth et skjellsettende valg: Nå gjør jeg det jeg selv har lyst til, og bare det. Dette medførte at han og Karin bestemte seg for å flytte til Østlandet - først og fremst som klimaflyktninger - og ved en tilfeldighet havnet de i Skomakersvingen i Helgeroa. Et lite sjansespill var det jo, han var uten jobb og hun fikk ansettelse ved Kysthospitalet. Men alt ordnet seg. Gudmund ble ansatt som rådgiver ved Kilden videregående - skolen som de fleste kjenner som yrkesskolen - og var storfornøyd med det.

- I Helgeroa ble vi tatt imot som gamle kjente og her stortrivdes vi fra første dag. Men det er litt underlig å tenke på at da vi flyttet hit for 26 år siden, var vi de yngste i nabolaget. Nå er vi nesten eldst, sier Gudmund.

Men selv om han trivdes godt på Kilden, tok Gudmund Sandsleth seg jobb på Statped på Lillegården i 1994 og her ble han helt til han gikk av som pensjonist i 2007. Hos Statped fikk Gudmund nye og interessante oppgaver, ikke minst med å kartlegge og finne botemidler mot mobbing i skolen.

- Noe av det første jeg gjorde, var å skrive rapporten «Mobbing i videregående skole» sammen med Hanna Marie Foldvik som også jobbet på Lillegården. Den ble det mye rabalder rundt, ikke minst fordi vi trakk fram at mobbingen ikke bare skjer mellom elevene, men også fra lærerne mot elever. Men rabalderet tålte vi, for det er jo akkurat slik det er.

Senere kom Gudmunds egen bok «Mobbing - Forstå, bekjempe, forebygge». Den brukes i lærerundervisningen den dag i dag og har blitt et slags standardverk innenfor feltet.

Nå er imidlertid det meste av artikkelskriving og all undervisning lagt på hylla. Nå konsentrerer Gudmund og Karin seg om å leve ut drømmen

de har hatt i alle år; å seile rundt i Middelhavet med egen seilbåt.

- Da vi gikk av som pensjonister i 2007, trådte vi til. Den 39 fot lange seilbåten «Hydra» ble fraktet til Slovenia helt innerst i Adriaterhavet og siden da har vi streifet rundt i det østlige middelhav, fra land til land og fra øy til øy, bare avbrutt av korte turer til Helgeroa for «å klippe gresset». Et fantastisk liv og for oss er dette den helt rette måten å tilbringe pensjonisttiden på, sier Gudmund som fikk en solid føling med hjerteproblemene igjen i Hellas for en tid siden. Men også da kom han raskt under behandling og livet ble red-det.

Det betyr imidlertid ikke at han har fått skrekken. Allerede i morgen reiser Gudmund og Karin nedover til Hellas igjen, denne gangen riktignok uten seilbåten.

Det blir det nok anledning til senere en gang.

Bildetekst:

- I Helgeroa: I 26 år har lofotværingen Gudmund Sandsleth bodd i Helgeroa og det stortrives han med. I dag runder Gudmund 70 år.

© Østlands-Posten