Snertingdal Auto

A/S Snertingdal Auto gjennom tidene.

Det var i 1916 at forarbeidet til oppstarten ble påbegynt.

Noen snertingdøler med Bernhard Berntzen i spissen, gikk i gang med dannelsen av et rutebilselskap. Det ble ikke bare godt mottatt hos bygdefolket, som mente at et slik «monster» ikke hadde noe å gjøre i en slik fredelig dal. Dette skyldtes nok først og fremst skrekken for at hestene skulle bli skremt når bilene kom kjørende. Men arbeidet med dannelsen av rutebilselskapet lot seg ikke stanse.

Aksjekapitalen

Det var tre ivrige menn ved navn: Bernhard Berntzen, Einar Heiberg, og bestyrer Nilsen ved Snertingdal Handelslag, som tok jobben med å selge aksjer til dalens befolkning. De fleste husstander kjøpte en aksje. Aksjekapitalen var satt til kr 15.000,-, men bare halvparten ble tegnet i første omgang. Utflytta snertingdøler som var bosatt i Gjøvik, tilbød seg å tegne resten. Men karene fra Snertingdal var ikke fornøyde med dette, så de oppsøkte ordfører i Snertingdal kommune, Kristian Oudenstad, og fremla planene for å få støtte fra kommunen. Ordføreren viste interesse og la fram planene i herredstyremøte, der han stilte dette forslaget: «Kommunen beslutter å kjøpe de resterende aksjer til en sum av kr 8000,-, med forbehold om at de senere skulle selges uten fortjeneste eller tap.» Forslaget ble vedtatt og dermed kunne de starte selskapet uten hjelp utenfra. Konstituerende generalforsamling ble holdt 22. august 1917.

Anskaffelsen av den første lastebil

Første oppgaven var snarest å skaffe en bil. Bernhard Berntzen og bestyrer Nilsen reiste til Kristiania og kjøpte en «Federal» lastebil. Dette var den første bilen som kjørte gjennom Gjøvik og Snertingdal på kompakte gummihjul. Bilen ble først og fremst brukt til fraktkjøring, men tok også med passasjerer. De satt på et sete på lasteplanet i friluft. De første sjåførene var Andreas Alund og Olaf Ellingsen. Ved den offentlige organisering i 1920 ble aksjekapitalen skrevet opp med 100% til kr 30.000,-. Dette fordi alle offentlige registrerte firmaer kom inn under aksjeloven som hadde spesielle bestemmelser om forholdet mellom omsetning og aksjekapital. Følgende er et sitat fra den første generalforsamlings protokoll: «Aar 1920 den 8de mai avholdtes generalforsamling i A/S Snertingdal Auto hvor samtlige tegnere var representert personlig eller ved fuldmagt. Det var ikke utsedt nogen tegningsinnbydelse. Mødet ledes av Peder Aalseth. Stifterne opplyste at de havet indkjøpt 4 – fire biler for en samlet kjøbesum av kr 62.250,- sekstifemtusentohundrede og femti – kroner der overdrages selskapet for samme pris. Dette ble enstemmig bifaldt. Ingen av stifterne gjorde krav paa nogen godtgjørelse i anledning av dannelsen av selskapet. Selskapet blev deretter enstemmig besluttet stiftet ifølge saadan selskabskontrakt:

• 1. Selskabets navn skal være A/S Snertingdal Auto og dets formål er motordrift.
• 2. Forretningskontoret er i Snertingdal.
• 3. Aktiekapitalen skal være kr 30.000, – fordelt på 150 ligestore aktier a kr 200,-.
• 4. Aktiene skal lyde paa navn.
• 5. Salg av aktier til folk udenfor Snertingdal maa ikke finde sted uden generalforsamlingens approbasjon.
• 6. Hver aktie har en stemme.»

På denne generalforsamlingen den 8. mai 1920 ble det første styret i A/S Snertingdal Auto valg. Peder Aalseth ble formann, Olaf Landåsen ble nestformann, Bernhard Berntzen, Even Lyshaug og Einar Heiberg ble styremedlemmer. Etter 1920 hadde A/S Snertingdal en Federal lastebil, en 7-seters Cadillac, en Chandler og en U.S.A. lastebil med luftgummi.

Anskaffelsen av den første bussen

Etter som tida gikk ble behovet for persontrafikk større, og i 1925 ble det gitt klarsignal for kjøp av den første bussen: En 14 seters «International» med 5 dører. Året etter, i 1926 ble det innkjøpt en «B.M.C.» bygget både for person- og varetrafikk, og selskapet ble nødt til å sette opp fast rute.

Bestemmelse om fast rute

På styremøte den 19.april 1926 ble følgende vedtatt:

• «1. Fra 1.juni forlanges rute strekning Gjøvik - Finni, forlenget til Fagerlund. Foreløpig som prøvedrift til 1.oktober. Billettprisen er 15 øre pr.km, for kortere distanser, men hele ruten betales kr 6,50 til Finni, med tillegg av 10 øre pr.km nord for Finni.
• 2. Ruten går fra Fagerlund i Torpa kl 7 om morgen og retur fra Gjøvik kl 5.50 ettermiddag.
• 3. Det besluttes å kjøre rutestrekningen med to personbiler 2 dager i uken, i tillegg til den andre trafikken.»

Sjåførens lønn ble også avgjort slik at de skulle ha 20% av det inkjørte beløp + kr 100,- årlig, som skulle dekke utgift til underkjøringen.

De harde 30 åra

Selskapet klarte seg bra gjennom de harde 30 åra, takket være ledelsen i første rekke. I spissen var Peder Aalseth og Lars Kalbakken, sistnevnte var selskapets disponent.

Krigstiden

Krigen skapte store vansker for både sjåfører og selskapet. Det var umulig å skaffe drivstoff og den berømte «knotten» kom i bruk. Knott var et produkt av lauvvirke, kappet i småbiter og tørket. Sammen med knott ble det brukt trekull som oppfyringsmiddel. Dette ble brukt i generatoren, som utviklet en gass som ble trukket i filteret inn i motoren ved hjelp av en vifte i oppstartingsfasen. En av disse typene ble kalt Imbert og var tyskprodusert. Ble også produsert på lisens her i Norge. Det måtte fylles på en sekk «knott» både i Snertingdal og på Gjøvik.

Trafikken etter krigen

Omsetning og trafikk har selvfølgelig gått framover etter krigen. Bil materiellet er stadig forbedret, med moderne busser som er satt inn i trafikken. Viktig for trafikkgrunnlaget er særlig skole- og arbeids rutene. De faste skolerutene til skolene både i Snertingdal, Gjøvik og Dokka, og arbeids rutene til Gjøvik. Tidligere ble det også kjørt arbeidsrute til Oslo, men denne ble kuttet ut i 1989. Selskapet hadde også melketransport til Snertingdal Ysteri, delvis til Dokka Meieri, og i lengre tid til Gjøvik Meieri. I tillegg har det vært en betydelig trafikk med kjøring av kraftfor og kunstgjødsel. Det skal også nevnes at det har vært varetransport, særlig fra Gjøvik, før grossister og leverandører begynte å kjøre ut varene sjøl.

Selskapets bilpark og mannskap

I 1936 befordret selskapet 29000 personer og 6262 tonn gods. Selskapet hadde i 1937, 10 vogner i drift og 7 mann i tjeneste. I 1951 hadde selskapet 16 biler og 15 sjåfører. Bedriften omfattet da person- og godstrafikk, drosjetrafikk, skoleruter, postbefordring, arbeidsrute og snøbrøyting på riksvegen og de viktigste bygdevegene.

Bilpark og mannskap i 1992

I 1992 ble det kjøpt ny godsrute, Volvo FL 6, videre ble den gamle solgt, slik at vognparken er som før. Selskapet har nå 10 busser og 2 lastebiler, og har befordret 165000 personer. Det kan vel sies at selskapet står sterkt rustet når det gjelder bilparken. Men den må stadig fornyes. En vanlig buss med middels standard koster i dag ca 1,6 mill. kroner, altså en stor investering for et lite selskap. Snertingdal Auto har i dag 12 ansatte sjåfører, pluss 2 reservesjåfører. Selskapet har i alle år hatt en stab med dyktige sjåfører som alltid er til å stole på. I tillegg har de kontormannskapet på 1 disponent og en tilleggs person, tilleggs personen kjører en fast rute i tillegg til å være på kontoret.

Formenn gjennom årene

Den første formannen var Peder Aalseth, fra 1920 til 1945 deretter fulgte: Olaf Landåsen, Haldor Felde, Thorvald Lunde Fossum fra 1968 til 1983. Asbjørn Hasle fra 1984. Hans Fladsrud fra 1995. Erik Hasli fra 2000.

Disponenter gjennom årene

Den første disponenten var Lars Kalbakken. Deretter tok sønnen Ivar over. Senere var Halvard Snekkerhaugen disponent fram til han døde i 1990. Deretter tok Lars Seegaard over som daglig leder. Fra 2001 er Jan Tore Alund den daglige leder.

Økonomien

I en avis fra 1976 forteller H. Snekkerhaugen at utgiftene til lønninger og drivstoff steg betraktelig i 1975, og at det gjorde utslag på regnskapet. Brutto omsetning var 1,8 mill, en brutto økning fra 161 000 kroner. I 1992 var omsetningen på ca. 5 mill. kroner. Økonomien må sies å være god. Det var en vanskelig periode omkr. 1970, men det har bedret seg i det senere årene. A/S Snertingdal Auto er det eldste rutebilselskapet i distriktet og har trafikkert i Snertingdal med omegn siden konsesjonen ble innvilget.

Litt fra årsberetningen fra jubileumsåret i 1992 (75 år)

Takstene på billetter og kort gikk opp med ca. 4 %, mens på innkjørt totalt var oppgangen ca. 2 %. I skoletransporten ble det som ventet nedgang, sett i forhold til fjorårets nivå. Deres kjørevolum ble imidlertid som i 1991, da de ikke fikk den reduksjon som var bebudet fra samferdselsetaten.

Turkjøring

Deres busspark er ikke bygd opp med særlig engasjement i turbiltrafikken. Derfor tar de stort sett lokale oppdrag slik at omsetningen kan variere noe fra år til år. Økningen fra 1991 har vedvart, og for 1992 økte omsetningen med ca 60.000,- innkjørt.

Godstransport

1991 var et positivt år for selskapet, i forhold til et par år med nedgang i kr. innkjørt. Året 1992, som helhet har en oppgang i forhold til året før med kr 15.000,-. Posttransporten har vært og er fortsatt en stabil liten inntektskilde. Av regnskapet går det fram at likviditeten er god. Beholdningene er bygget opp blant annet med sikte på størst mulig egenfinansiering ved kjøp av ny buss i 1993. Det kan nevnes at det i 1992, ved 75 årsjubileet, ble spandert brus og kake på grunn- og ungdomsskolebarna på deres respektive skoler, den 10.desember. Det ble også gitt en påskjønnelse til de faste reisende med månedskort, og en gratis tur for alle passasjerer denne dagen. Dette var i samarbeid med Oppland Fylkeskommune, og ble veldig godt mottatt. Arbeidsmiljøet i selskapet har også dette året vært helt upåklagelig. Helt fra renholderne til den dyktige sjåførstaben. Det blir fra myndighetene stadig oppfordret til å komme med forslag til innskrenking av kjørevolumet, for å redusere behovet for tilskudd, ut fra landets økonomiske problemer for tiden. Ut fra dette er det ikke lett å drive kollektivtransport med lokalruter i utkantstrøk. Det er mer enn noen gang et spørsmål om hva politikerne finner å prioritere på dette felt i fremtida.

Litt fra nyere tid

I tida fra deres 75 årsjubileum fram mot år 2000 har de hatt en jevnt god utvikling i bedriften. De hadde i 2000 en ruteproduksjon på ca 377 000 km i Snertingdal, og i tillegg turkjøring på ca 65 000 km. Fra august 2000 overtok de en avtale om skolebarns transport på Biri. Dette er en avtale som har varighet fram til 31.12.2004. Dette var en fin økning for bedriften, det ble anskaffet 5 brukte busser og ansatt 5 sjåfører. Det ble investert ca 2,3 millioner kroner i nyetableringen. For året 2001 har de kjørt ca 490.000 km i rute / skolekjøring, og de har kjørt ca 76 000 km på tur. For inneværende år har de hatt 20 ansatte totalt, inklusive deltidsansatte og kontormedarbeidere. De har en stabil og meget dyktig sjåførstab.

Kilder og litteratur

• A/S Snertingdal Auto
• Årbok for Gjøvik 1990