Snertingdal Auto

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Snertingdal Auto er en transportbedrift i Snertingdal i Gjøvik kommune. Firmaet, som ble etablert i 1917, har pr. 2014 20 ansatte og 16 busser.

Det var i 1916 at forarbeidet til oppstarten ble påbegynt.

Noen snertingdøler med Bernhard Berntzen i spissen, gikk i gang med dannelsen av et rutebilselskap. Det ble ikke bare godt mottatt hos bygdefolket, som mente at et slik «monster» ikke hadde noe å gjøre i en slik fredelig dal. Dette skyldtes nok først og fremst skrekken for at hestene skulle bli skremt når bilene kom kjørende. Men arbeidet med dannelsen av rutebilselskapet lot seg ikke stanse.

Aksjekapitalen

Det var tre ivrige menn ved navn: Bernhard Berntzen, Einar Heiberg, og bestyrer Nilsen ved Snertingdal Handelslag, som tok jobben med å selge aksjer til dalens befolkning. De fleste husstander kjøpte en aksje. Aksjekapitalen var satt til kr 15.000,-, men bare halvparten ble tegnet i første omgang. Utflytta snertingdøler som var bosatt i Gjøvik, tilbød seg å tegne resten. Men karene fra Snertingdal var ikke fornøyde med dette, så de oppsøkte ordfører i Snertingdal kommune, Kristian Oudenstad, og fremla planene for å få støtte fra kommunen. Ordføreren viste interesse og la fram planene i herredsstyremøte, der han stilte dette forslaget: «Kommunen beslutter å kjøpe de resterende aksjer til en sum av kr 8000,-, med forbehold om at de senere skulle selges uten fortjeneste eller tap.» Forslaget ble vedtatt og dermed kunne de starte selskapet uten hjelp utenfra. Konstituerende generalforsamling ble holdt 22. august 1917.

Anskaffelsen av den første lastebil

Første oppgaven var snarest å skaffe en bil. Bernhard Berntzen og bestyrer Nilsen reiste til Kristiania og kjøpte en «Federal» lastebil. Dette var den første bilen som kjørte gjennom Gjøvik og Snertingdal på kompakte gummihjul. Bilen ble først og fremst brukt til fraktkjøring, men tok også med passasjerer. De satt på et sete på lasteplanet i friluft. De første sjåførene var Andreas Alund og Olaf Ellingsen. Ved den offentlige organisering i 1920 ble aksjekapitalen skrevet opp med 100% til kr 30.000,-. Dette fordi alle offentlige registrerte firmaer kom inn under aksjeloven som hadde spesielle bestemmelser om forholdet mellom omsetning og aksjekapital. Følgende er et sitat fra den første generalforsamlings protokoll: «Aar 1920 den 8de mai avholdtes generalforsamling i A/S Snertingdal Auto hvor samtlige tegnere var representert personlig eller ved fuldmagt. Det var ikke utsedt nogen tegningsinnbydelse. Mødet ledes av Peder Aalseth. Stifterne opplyste at de havet indkjøpt 4 – fire biler for en samlet kjøbesum av kr 62.250,- sekstifemtusentohundrede og femti – kroner der overdrages selskapet for samme pris. Dette ble enstemmig bifaldt. Ingen av stifterne gjorde krav paa nogen godtgjørelse i anledning av dannelsen av selskapet. Selskapet blev deretter enstemmig besluttet stiftet ifølge saadan selskabskontrakt:

  • 1. Selskabets navn skal være A/S Snertingdal Auto og dets formål er motordrift.
  • 2. Forretningskontoret er i Snertingdal.
  • 3. Aktiekapitalen skal være kr 30.000, – fordelt på 150 ligestore aktier a kr 200,-.
  • 4. Aktiene skal lyde paa navn.
  • 5. Salg av aktier til folk udenfor Snertingdal maa ikke finde sted uden generalforsamlingens approbasjon.
  • 6. Hver aktie har en stemme.»

På denne generalforsamlingen den 8. mai 1920 ble det første styret i A/S Snertingdal Auto valg. Peder Aalseth ble formann, Olaf Landåsen ble nestformann, Bernhard Berntzen, Even Lyshaug og Einar Heiberg ble styremedlemmer. Etter 1920 hadde A/S Snertingdal en Federal lastebil, en 7-seters Cadillac, en Chandler og en U.S.A. lastebil med luftgummi.

Anskaffelsen av den første bussen

Andreas Alund var den første som kjørte bussen for Snertingdal Auto.

Etter som tida gikk ble behovet for persontrafikk større, og i 1925 ble det gitt klarsignal for kjøp av den første bussen: En 14 seters «International» med 5 dører. Året etter, i 1926 ble det innkjøpt en «B.M.C.» bygget både for person- og varetrafikk, og selskapet ble nødt til å sette opp fast rute.

Bestemmelse om fast rute

På styremøte den 19.april 1926 ble følgende vedtatt:

  • «1. Fra 1.juni forlanges rute strekning Gjøvik - Finni, forlenget til Fagerlund. Foreløpig som prøvedrift til 1.oktober. Billettprisen er 15 øre pr.km, for kortere distanser, men hele ruten betales kr 6,50 til Finni, med tillegg av 10 øre pr.km nord for Finni.
  • 2. Ruten går fra Fagerlund i Torpa kl 7 om morgen og retur fra Gjøvik kl 5.50 ettermiddag.
  • 3. Det besluttes å kjøre rutestrekningen med to personbiler 2 dager i uken, i tillegg til den andre trafikken.»

Sjåførens lønn ble også avgjort slik at de skulle ha 20% av det innkjørte beløp + kr 100,- årlig, som skulle dekke utgift til under kjøringen.

De harde 30 årene

Selskapet klarte seg bra gjennom de harde 30 åra, takket være ledelsen i første rekke. I spissen var Peder Aalseth og Lars Kalbakken, sistnevnte var selskapets disponent.

Krigstiden

Krigen skapte store vansker for både sjåfører og selskapet. Det var umulig å skaffe drivstoff og den berømte «knotten» kom i bruk. Knott var et produkt av lauv virke, kappet i småbiter og tørket. Sammen med knott ble det brukt trekull som oppfyringmiddel. Dette ble brukt i generatoren, som utviklet en gass som ble trukket i filteret inn i motoren ved hjelp av en vifte i oppstartingsfasen. En av disse typene ble kalt Imbert og var tyskprodusert. Ble også produsert på lisens her i Norge. Det måtte fylles på en sekk «knott» både i Snertingdal og på Gjøvik.

Trafikken etter krigen

Omsetning og trafikk har selvfølgelig gått framover etter krigen. Bil materiellet er stadig forbedret, med moderne busser som er satt inn i trafikken. Viktig for trafikkgrunnlaget er særlig skole- og arbeids rutene. De faste skolerutene til skolene både i Snertingdal, Gjøvik og Dokka, og arbeids rutene til Gjøvik. Tidligere ble det også kjørt arbeids rute til Oslo, men denne ble kuttet ut i 1989. Selskapet hadde også melketransport til Snertingdal Ysteri, delvis til Dokka Meieri, og i lengre tid til Gjøvik Meieri. I tillegg har det vært en betydelig trafikk med kjøring av kraftfôr og kunstgjødsel. Det skal også nevnes at det har vært varetransport, særlig fra Gjøvik, før grossister og leverandører begynte å kjøre ut varene selv.

Selskapets bilpark og mannskap

Snertingdal Auto, busser og sjåfører. Fra venstre: Haldor Felde, Ivar Kalbakken, Henry Alund og Åge Hovelsrud.

I 1936 befordret selskapet 29000 personer og 6262 tonn gods. Selskapet hadde i 1937, 10 vogner i drift og 7 mann i tjeneste. I 1951 hadde selskapet 16 biler og 15 sjåfører. Bedriften omfattet da person- og godstrafikk, drosjetrafikk, skoleruter, postbefordring, arbeids rute og snøbrøyting på riksvegen og de viktigste bygdevegene.

Bilpark og mannskap i 1992

I 1992 ble det kjøpt ny godsrute, Volvo FL 6, videre ble den gamle solgt, slik at vognparken er som før. Selskapet har nå 10 busser og 2 lastebiler, og har befordret 165000 personer. Det kan vel sies at selskapet står sterkt rustet når det gjelder bilparken. Men den må stadig fornyes. En vanlig buss med middels standard koster i dag ca 1,6 mill. kroner, altså en stor investering for et lite selskap. Snertingdal Auto har i dag 12 ansatte sjåfører, pluss 2 reservesjåfører. Selskapet har i alle år hatt en stab med dyktige sjåfører som alltid er til å stole på. I tillegg har de kontormannskapet på 1 disponent og en tilleggs person, tilleggs personen kjører en fast rute i tillegg til å være på kontoret.

Formenn gjennom årene

Den første formannen var Peder Aalseth, fra 1920 til 1945 deretter fulgte: Olaf Landåsen, Haldor Felde, Thorvald Lunde Fossum fra 1968 til 1983. Asbjørn Hasle fra 1984. Hans Fladsrud fra 1995. Erik Hasli fra 2000.

Disponenter gjennom årene

Den første disponenten var Lars Kalbakken. Deretter tok sønnen Ivar over. Senere var Halvard Snekkerhaugen disponent fram til han døde i 1990. Deretter tok Lars Seegaard over som daglig leder. Fra 2001 er Jan Tore Alund den daglige leder.

Økonomien

I en avis fra 1976 forteller H. Snekkerhaugen at utgiftene til lønninger og drivstoff steg betraktelig i 1975, og at det gjorde utslag på regnskapet. Brutto omsetning var 1,8 mill, en brutto økning fra 161 000 kroner. I 1992 var omsetningen på ca. 5 mill. kroner. Økonomien må sies å være god. Det var en vanskelig periode omkring 1970, men det har bedret seg i det senere årene. A/S Snertingdal Auto er det eldste rutebilselskapet i distriktet og har trafikkert i Snertingdal med omegn siden konsesjonen ble innvilget.

Litt fra årsberetningen fra jubileumsåret i 1992 (75 år)

Takstene på billetter og kort gikk opp med ca. 4 %, mens på innkjørt totalt var oppgangen ca. 2 %. I skoletransporten ble det som ventet nedgang, sett i forhold til fjorårets nivå. Deres kjørevolum ble imidlertid som i 1991, da de ikke fikk den reduksjon som var bebudet fra samferdselsetaten.

Turkjøring

Deres busspark er ikke bygd opp med særlig engasjement i turbiltrafikken. Derfor tar de stort sett lokale oppdrag slik at omsetningen kan variere noe fra år til år. Økningen fra 1991 har vedvart, og for 1992 økte omsetningen med ca 60.000,- innkjørt.

Godstransport

1991 var et positivt år for selskapet, i forhold til et par år med nedgang i kr. innkjørt. Året 1992, som helhet har en oppgang i forhold til året før med kr 15.000,-. Posttransporten har vært og er fortsatt en stabil liten inntektskilde. Av regnskapet går det fram at likviditeten er god. Beholdningene er bygget opp blant annet med sikte på størst mulig egenfinansiering ved kjøp av ny buss i 1993. Det kan nevnes at det i 1992, ved 75 årsjubileet, ble spandert brus og kake på grunn- og ungdomsskolebarna på deres respektive skoler, den 10.desember. Det ble også gitt en påskjønnelse til de faste reisende med månedskort, og en gratis tur for alle passasjerer denne dagen. Dette var i samarbeid med Oppland Fylkeskommune, og ble veldig godt mottatt. Arbeidsmiljøet i selskapet har også dette året vært helt upåklagelig. Helt fra renholderne til den dyktige sjåførstaben. Det blir fra myndighetene stadig oppfordret til å komme med forslag til innskrenking av kjørevolumet, for å redusere behovet for tilskudd, ut fra landets økonomiske problemer for tiden. Ut fra dette er det ikke lett å drive kollektivtransport med lokalruter i utkantstrøk. Det er mer enn noen gang et spørsmål om hva politikerne finner å prioritere på dette felt i fremtida.

Litt fra nyere tid

Dette er en veteranbuss, 1981-modell, fra Snertingdal Auto. Den tilhører Vestoppland Bussveteran
Foto: Ukjent
1979-modell JC-55541 foran bussgarasjen til Snertingdal Auto ved Laget i Snertingdal.
Foto: Rolf Steinar Bergli
JD-42425 ved Lindesnes fyr 2008.
Foto: Rolf Steinar Bergli
Ved bussgarasjen til Snertingdal Auto i 2022.
Foto: Rolf Steinar Bergli

I tida fra deres 75 årsjubileum fram mot år 2000 har de hatt en jevnt god utvikling i bedriften. De hadde i 2000 en ruteproduksjon på ca 377 000 km i Snertingdal, og i tillegg tur kjøring på ca 65 000 km. Fra august 2000 over tok de en avtale om skolebarns transport på Biri. Dette er en avtale som har varighet fram til 31.12.2004. Dette var en fin økning for bedriften, det ble anskaffet 5 brukte busser og ansatt 5 sjåfører. Det ble investert ca 2,3 millioner kroner i nyetableringen. For året 2001 har de kjørt ca 490.000 km i rute / skolekjøring, og de har kjørt ca 76 000 km på tur. For inneværende år har de hatt 20 ansatte totalt, inklusive deltidsansatte og kontormedarbeidere. De har en stabil og meget dyktig sjåførstab.

Historisk oversikt av bilpark

Regnr Årsmodell Chassis merke Plasser Merknader
E-1953 E-6084 1927 International 17+ "Oplandenes første motorminibuss". Omreg 19.10.1935
E-6077 1931 GMC 20+
E-6082 1934 Reo 24+ Frambygd
E-6076 1936 Reo 20+
E-6162 1937 Reo 20+ Beslaglagt 1940-46. Nytt karosseri
E-6082 1938 Reo 24+
E-6169 1940 MAN 26+ "Svartmarja"
E-6162 1937 Reo 20+ Gml. karosseri. Beslaglgt 1940-46
E-6077 1947 Chevrolet 29+ Bensin
E-6078 1937 Horch 13+ Gml. karosseri. Kombi
E-6076 1948 Volvo 28+ Bensin
E-6080 1949 Volvo 28+ Bensin
E-6166 1957 Volvo 32+ Diesel. Omreg 1965
E-6082 1953 Volvo 37+ Omreg 1965
E-6164 1955 Volvo 37+
E-6162 1958 Volvo 37+ Vrak. Kjerringelv.
E-6162 1961 Volvo 41+ JC-46540
E-6163 1961 Volvo 37+ JC-48793. Stockholm
E-6076 1958 Borgward 15+ A. Viken. F-17352. Eiker Turist F-1000
E-6167 1962 Volvo 41+
E-15920 1965 Volvo 45+ V-ratt. JC-58402
E-15924 1966 Volvo 45+ JC-65978. Objekt
E-15927 1969 Volvo 51+ Lillehammer
JC-15394 1971 Volvo 51+ USA. Objekt
JC-24439 1972 Volvo 51+ Objekt
JC-29693 1973 Volvo 51+ Objekt
JC-44834 1976 Volvo 45+ BB Buss
JC-48187 1977 Volvo 46+ Objekt
JC-55541 1979 Volvo 47+2 Solgt
JC-60023 1981 Volvo 48+ Solgt i 2006
PN-61521 1983 Volvo 46+ Solgt i 2006
SP-73434 1985 Volvo 50+ Solgt i 2006
JC-80584 1985 Volvo 45+ Solgt i 2008
JC-86035 1989 Volvo 50+
JC-89216 1991 Volvo 48+ Solgt i 2011
JC-92793 1993 Scania 50+ Solgt i 2012
JC-97102 1995 Scania 51+ Kondemnert i 2012
JC-13329 1997 Scania 46+
JC-20152 1999 Scania 50+
VE-48170 1985 Volvo 44+5 Solgt i 2005
XD-54469 1985 Volvo 49+ Solgt i 2003
BC-68900 1987 Volvo 49+ Solgt i 2007
RF-59357 1986 Volvo 50+ Solgt i 2008
BC-64600 1986 Volvo 46+ Solgt i 2008
JD-30109 2002 Volvo 49+
JD-35593 2004 Volvo 49+
HS-70315 2004 Volvo 39+ Solgt i 2012
JC-87857 2004 Scandia 47+ Solgt i 2011
JD-89837 2004 Volvo 50+ Solgt i 2011
JD-42622 2006 Volvo 49+
JD-42425 2006 Volvo 48+
JD-50228 2008 Volvo 50+
JD-49879 2008 Mercedes 50+
UA-22532 2001 Volvo 48+
UA-22534 2001 Volvo 48+
JD-52744 2009 Mercedes 51+
JU-76942 1999 Mercedes 51+
ZF-26750 2001 Mercedes 50+
JD-62958 2012 Mercedes 56+
XD-78928 2008 Mercedes 51+
DL-87770 2008 Mercedes 51+

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Snertingdal_Auto&oldid=1905897»