Leksikon:Epitafium

Epitafium, gravskrift, minnetavle over en avdød. Det var først etter reformasjonen, og da særlig fra Frederik II.s og Christian IV.s tid at det ble vanlig å sette opp e. i kirkene i Danmark og Norge. På 1700-tallet gikk e. etter hvert av moten, men ennå fra slutten av årh. har vi bevart praktfulle e. i Norge (f.eks. marmor-e. over generalauditør O. C. Wessel fra 1794 i Skjeberg kirke).

De fleste norske e. er enkle tretavler. I de eldste e. spilte det bibelske motivet hovedrollen, men etter hvert ble det trengt mer i bakgrunnen av port­rettet av avdøde og e.s ytre utforming som rammen o. 1. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.