Havnefogd. Betegnelsen h. forekommer i Norge første gang ved midten av 1500-tallet. Disse fogdene skulle kreve inn toll i eksporthavnene utenfor byene, ladestedene (s.d.), som var sentra for trelastomsetningen. H.stillingen oppsto med andre ord som en konsekvens av den sterkt voksende trelasthandelen etter ca. 1520, først og fremst langs kysten av Sør-Norge. H. krevde bare opp skipstollen, som var en avgift på anløpende skip, og som varierte med skipets drektighet.
Utover 1600-tallet fikk h. mindre befatning med tollvesenet, men ennå i 1660-årene kunne han fungere som tollbetjent. H.s hovedoppgave ble nå å føre det daglige tilsyn med havnevesenet. Kgl. forordn. av 16. sept. 1735 bestemte at det skulle tilsettes slike oppsynsmenn i de fleste byer og ladesteder, og h. skulle stå under kontroll av en havnekommisjon (s.d.). Han skulle tilsettes av magistraten, og ble dermed en slags kommunal tjenestemann. H.s lønn ble som oftest skaffet til veie gjennom forskjellige avgifter og sportler. Bl.a. har kapteinene på anløpende skip betalt såkalte havnefogdpenger (NKB 1667, 172 og 195). Havneloven av 24. juli 1827 forandret forholdsvis lite i h.s stilling, men havnekommisjonen ble omorganisert og overlosen ble h.s nærmeste overordnede. S.I.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
