Hjelp:Hvordan skrive bibliotekhistorie?

Hvorfor bibliotekhistorie?

Folkebiblioteket er en institusjon og en tjeneste som i godt over hundre år har eksistert i en eller annen form i praktisk talt alle landets kommuner og i svært mange lokalsamfunn. Folkebiblioteket har vært lovpålagt siden 1935, da landet fikk sin første biblioteklov. Men i dag er situasjonen for biblioteket motsigelsesfylt: På den ene siden er det den mest besøkte og brukte kulturinstitusjonen i landet, men på den andre siden viste Kulturutredningen 2014 at biblioteket er en klar budsjettaper i kommunene. I kampen for et best mulig biblioteknettverk og -tilbud i framtida er det viktig å kjenne til institusjonens store utbredelse og lange historie.

Emnet bibliotekhistorie på lokalhistoriewiki.no er et resultat av at Norsk Bibliotekforening hadde behov for å sikre forsatt tilgang til innholdet i en annen wiki, Norsk bibliotekhistorie. Utviklinga av denne har stoppet opp som resultat av manglende finansiering og andre forhold. Men deler av materialet der, spesielt det som hadde med lokale bibliotek og historia deres å gjøre, blir nå overført og fulgt opp som del av lokalhistoriewikien.

Dette materialet om norske bibliotek, med vekt på folkebibliotek, er spesielt viktig i mangel av en generell og oppdatert norsk bibliotekhistorie. Dette materialet vil være vesentlig når denne historia en gang skal skrives.

I denne wikien vil det ikke falle naturlig med egne artikler om bibliotekfaglige emner som ikke er direkte knyttet til lokale bibliotek, som f.eks. om bibliotekteknologi og om statlige bibliotekinstitusjoner, leverandrører som Biblioteksentralen osv. Men her bør det ved behov lenkes til andre kilder, blant annet på Wikipedia. Når slike artikler ikke finnes, bør dette være en oppfordring til at de blir skrevet. Noen tilløp finnes på bibliotekhistorie.no til slike artikler, men da denne har stagnert på et nivå med store hull, og når den derfor muligens vil bli nedlagt på et tidspunkt, bør slike artikler heller kunne overføres til og fortsettes på Wikipedia.

(Hva med fagbibliotek (U/H m.m.)? De kan også ha betydning for utviklinga av lokalsamfunn, men ikke først og fremst det). (Hva med skolebibliotek? Vil det finnes noe særlig materiale? Jeg har sett en del skolehistorie, men skolebiblioteket er ofte uteglemt. Samarbeid med skolebibliotek vil kunne nevnes i artiklene om folkebibliotek)

Generelt om artiklene

Hovedartikkelen om et bibliotek skal ta utgangspunkt i institusjonen seinest slik den foregårende år er registert i Nasjonalbibliotekets bibliotekstatistikk, men helst snarest mulig etter at evt. endringer har skjedd. Per i dag er folkebibliotekkartet identisk med kommunekartet, men med ett unntak, Tønsberg og Nøtterøy kommuner, som har et felles biblioteksystem. Når det etter kommunereformen i 2017 antakelig vil skje flere kommunesammenslåinger, vil de nye sammenslåtte kommunene måtte utpeke ett av biblioteka som hovedbibliotek, mens det/de øvrige blir filialer.

Den enkelte kommunens bibliotek bærer kommunens navn etterfulgt av "bibliotek", "folkebibliotek" eller (i få tilfeller) "folkeboksamling". Hvert bibliotek består av hovedbibliotek pluss eventuelle filialer. Bibliotekloven av 1971 etablerte dette skillet mellom hovedbibliotek og filialer. Likevel kan en filial fortsatt ha navn etter mønsteret: lokalt steds-/bygde-/bydelsnavn + "bibliotek".

Artiklene om bibliotek skal ha vekt på historiske data og informasjon, og med mest mulig referanser til pålitelige kilder. Likevel skal artiklene innledes med en kort, generell presentasjon av biblioteket idag, jf neste punkt.

Informasjon om historiske endringer, f.eks. tidligere bibliotek/filialer som er nedlagt, skal framgå av en historikk i den enkelte artikkelen om kommunens bibliotek. Likevel kan viktige nedlagte bibliotek/filialer ha egne artikler når det er naturlig. Men disse skal komme i tillegg til artikkelen om kommunens bibliotek. Denne tilknytningen skal framgå i artikkelen om filialen, også med lenke til hovedartikkelen.

Lengden på artikkelen er uvesentlig, men jo lengre, jo viktigere er det å inndele stoffet i kategorier, med flere underoverskrifter.

Hvordan kan artikkelen se ut? Disposisjon

Innledning

En relativt kort løpende tekst med presentasjon av biblioteket, med minimum informasjon av typen:

• Navnet på biblioteket per dato (med utheva skrift).
• Årstall for etablering (alle hovedartiklene om en kommunes bibliotek vil handle om eksisterende bibliotek, så år for nedlegging vil bare gjelde eventuelle artikler om tidligere, nedlagte filialer/bibliotek).
• Lokalisering av hovedbibliotek og evt. filialer og evt. bokbusser.
• Spesielle kvaliteter, satsingsområder o.l. som karakteriserer biblioteket i dag.

Historikk

Her en kronologisk gjennomgang (det eldste først) av milepæler i bibliotekets historie. Dette kan gjøres i en løpende tekst eller punktvis (kulepunkt, som her). Noen typer informasjon som kan/bør være med:

• Etablering av det første biblioteket i det området som kommunen dekker i dag. Hvem tok initiativ; en forening? sognepresten? herreds-/bystyret? Finansiering? Større private bokgaver? Donasjoner? Lokaler; krypinn i skolen? eget bibliotekbygg? Hvor?
• Evt. overdragelse til kommunen fra privat grunnlegger (skjedde typisk i siste halvdel av 1800-tallet og utover)
• Etablering av andre bibliotek i området som kommunen dekker i dag (tidligere, sammanslåtte kommuners bibliotek og filialer. Jfr punktet over.)
• Oppretting av barneavdeling/tilbud til barn (Ikke vanlig fra begynnelsen og mange steder overlatt til skolebiblioteka fram til 1970-tallet)
• Oppretting og evt nedlegging av bokbusser, oppsøkende tjenester og andre spesialiteter
• Nedlegging av bibliotekavdelinger
• Flyttinger til nye lokaler; år og sted.
• Eventuelle byggesaker av en viss interesse. Egne bibliotekbygg. Større ombygginger. Arkitektens navn.
• Situasjonen for biblioteket under 2. verdenskrig eller andre kriser.
• Evt kommunesammenslåinger og følger for bibliotekstrukturen
• Når ble første fagutdanna biblioteksjef ansatt (hvis noen gang)
• Utfall av pålegget i biblioteklova av 1971 om å utpeke hovedbibliotek versus filialer.
• Spesielle oppnådde resultater. Pionérvirksomhet.
• Store, viktige prosjekt (med lenke til sluttrapporter)
• Større teknologiske nyvinninger. Bl.a. datasystem tatt i bruk første gang (typisk tidlig 1980-tall). Hvilket?
• Mottatte priser o.l.
• Eksempler fra ulike tidspunkt på bruk (antall lånere, utlån m.m.), tidligere tjenester, lånerreglement, åpningstider osv. - som bl.a. tydeliggjør endringer over tid.

Biblioteksjefer

Liste over biblioteksjefene ansatt fra år til år. Med lenker til personartikler i wikien, i Wikipedia eller andre steder.

Spesielle avdelinger og tjenester

Historikken til eventuelle avdelinger, tilbud og tjenester ved biblioteket som peker seg ut.

Kilder og litteratur

En oversikt over kildene og litteraturen som er brukt. Alfabetisk. Omtrent som dette:

• Kildal, Arne: Norske folkeboksamlinger : fra leseselskapets tid til bibliotekreformen av 1902. Oslo, 1949. I bokhylla.no
• Bibliotekets historie på kommunens hjemmeside.

Kuriosa

Gode historier, anekdoter, spesiell omtale av (takknemlige) forfattere, forskere osv. Det aktuelle biblioteket i populære media, nevnt i romaner osv.

Eventuelle tillegg

Legg gjerne inn tabeller, bilder osv. i artikkelen.

Kilder

Når det gjelder innledningsavsnittet bør den viktigste informasjonen finnes på bibliotekets hjemmeside eller kunne skaffes via en epost eller telefon til biblioteket.

En del bibliotek har også noe historikk på hjemmesidene. Denne kan riktignok være av variabel kvalitet og sjelden eller aldri utført av historikere. Det gjelder også jubileumsskrift o.l. i hefte- eller bokform. Se opp for subjektive vurderinger, for ofte er forfatteren biblioteksjefen eller lederen av et bibliotekstyre (fram til lovendringa i 1985 var bibliotekstyre obligatorisk og dominert av bibliotekentusiaster. De nye kulturstyrene var politisk sammensatte og ofte lite ntusiastiske...). MEN: Viktige primærkilder kan komme for dagen i litteraturlister, referanseapparat og lenker.

Et godt sted å begynne er bokhylla.no. Nasjonalbiblioteket (NB) prioriterte bibliotekstoff blant annet i forbindelse med Norsk Bibliotekforenings 100-årsjubileum i 2013. Normalt dekker bokhylla.no bare bøker og materiale fram til og med 2000, men på bibliotekområdet ser de ut til å ha gjort avtaler med utgivere om å skanne også en god del nyere materiale. I tillegg til at veldig mye av bibliotekhistorisk interessante statlige offentlige publikasjoner er skanna (dette er ikke verna etter ÅVL og inngår dermed heller ikke i bokhylla-avtalen med Kopinor). NB: De offentlige dokumentene kan lastes ned som pdf-er, noe som forenkler sitering med merk + kopier + lim inn.

NBs jubileumsgave til NBF var inngangen/portalen "Bibliotekhistorie". Søkeruta i midten går til hele innholdet i bokhylla.no, men under hvert av de fem undertemaene nederst ligger det spesielle bibliografier og annet som er gjort for anledninga. Ordskyen er noen enkle, faste søk i bokhylla.no. Men når søket er åpna kan man lage mer spesifikke søk og/eller avgrense med "filterne" i venstre kolonne, for eksempel dette søket, avgrensa til bøker jubile* AND (bibliotek* OR folkebibliotek*).

Under temaet "Norge rundt" kan Norgeskartet som kommer opp gi inntrykk av at det bare fins stoff fra de tre største byene, men hvert fylke er klikkbart og gir lenker til regionalt og lokalt innhold. Her er riktignok ikke alt historisk interessant (ennå). Og det er grunn til å tro at de oppførte lenkene heller ikke gir fullstendig uttelling i den store basen (og etter at dette ble lagd er det i tillegg gått to år, og mer er digitalisert). Her ligger også lenke til NBs Flickr-konto, med historiske bibliotekbilder.

En anne nyttig bibliografi med lenker til konkret innhold i bokhylla.no ligger under "Organisasjon og samarbeid": Publikasjoner om norsk bibliotekvesen og generell norsk bibliotekhistorie (pdf).

Bokhylla.no innholder stadig flere aviser, og søkene kan avgrenses til blant annet denne sjangeren. Merk at søk i aviser kan utføres hvor som helst og av hvem som helst (i Norge), men for å åpne artiklene må man bruke et utstyr på et norsk offentlig bibliotek. Det enkelte biblioteket må registrere seg med denne tjenesten hos NB.

Merk at bokhylla.no ikke bare rommer skanna, fulltekstmateriale, men også bibliografiske poster til nyere bøker og innhold. Søk i fagbibliotekas nettkatalog Oria tilbyr likevel mer fininnstilte søk.

For lokalt bibliotekhistorisk materiale er sjølsagt det aktuelle biblioteket en god kilde. Det samme er sikkert de respektive fylkesbiblioteka, både når det gjelder materiale og kunnskap.