Dikken Zwilgmeyer
Dikken Zwilgmeyer - egentlig Barbara Hendrikke Wind Daae Zwilgmeyer - født 20. september 1853 i Trondheim, død 28. februar 1913 på Kongsberg - var forfatter, en av de viktigste fornyerne av norsk barnelitteratur rundt forrige århundreskifte, men hun skrev også feministisk orienterte romaner og noveller for voksne.
Familie
Dikken Zwilgmeyer var datter av justissekretær, senere byfogd, stortingsmann Peter Gustav Zwilgmeyer (1813–1887) og Margrethe Gjørvel Daae (1825-1887), og forble ugift. Hun var søsterdatter av jurist, embetsmann og politiker Ludvig Daae (1829-1993), og tante (fars søster) til prest og salmedikter Dagfinn Zwilgmeyer (1900–1979).
Liv og virke
Dikken Zwilgmeyer var født i Trondheim, i Strandgata 4 (dagens Olav Tryggvasons gate), men da hun var åtte år gammel flyttet familien til Risør, hvor faren var blitt byfogd. Oppveksten i Risør inspirerte mye av forfatterskapet hennes. Hun fikk ingen formell utdannelse, men var elev hos flere kunstmalere, blant andre Christian Krohg.
Zwilgmeyer begynte tidlig å skrive. Den første fortellingen hun fikk på trykk var En Hverdagshistorie, i Nyt Tidsskrift i 1884, som var en novelle om en trist kvinneskjebne. Hennes første barnefortelling, Afbrudt 17. mai, ble trykt i Illustreret Tidende for Børn i årgangen 1888/1889. Deretter debuterte hun med barneboken Vi børn i 1890. Den var skrevet i jeg-form og ble utgitt under pseudonymet “Inger Johanne, 13 Aar gammel”. Boken ble en suksess, og ble etterhvert etterfulgt av ytterligere 11 Inger Johanne-bøker.
Blant hennes øvrige barne. og ungdomsbøker bøker kan nevnes Fire kusiner fra 1899, om en eldre storgårdsenke som inviterer fire barnebarn til et års avlastningsopphold, og oppfølgeren Anniken Prestgaren fra 1899. I ungdomsfortellingen Paul og Lollik fra 1904 skildret hun ung erotikk og forelskelse som var tematisk langt forut for sin tid.
Zwilgmeyers første bokutgivelse for voksne var novellesamlingen Som kvinder er, fra 1895, hvor hun skildret ugifte kvinners harde kår i samfunnet. I 1896 kom pubertetsromanen Ungt sind. Ingen av disse utgivelsene ble godt mottatt av samtidens kritikere, og etter dette skrev hun ikke flere bøker for voksne med samme brodd.
Dikken Zwilgmeyer holdt en lav profil som privatperson, hun var tidvis preget av sykdom, og giftet seg aldri. I en årrekke bodde hun hos sin venninne, oberstinne Inga Ødegaard, født Holst, i Lyder Sagens gate 2 i Kristiania. Da familien Ødegaard flyttet til Kongsberg, flyttet hun ikke med, men var ofte på besøk der. Det var under et slikt besøk på Kongsberg at hun døde.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 1. mars 1913 (usignert), ble Dikken Zwilgmeyer beskrevet slik (utdrag):
Og da Dikken Zwilgmeyer udgav sin første bog i 1891, en samling smaafortellinger, var det minderne fra et friskt og fornøieligt udeliv med børnekamerater, som gav skildringen dens preg af livfuldhed og godt humør. Og Dikken forstod at skrive for børn og for de unge, hun fandt tonen i deres samtale og aanden i deres hele optræden. Hendes børn var hverken engle eller smaadjævle, men friske, naturlige og muntre menneskebørn av ægteste slags. Derfor vandt hun sig stor popularitet med sine bøger, baade hos det ungdommelige publikum og hos barnevenner blandt de voxne læsere. ... Dikken Zwilgmeyer var en meget sympathisk personlighed, som ved sit lune hunør og sin elskværdighed havde vundet sig trofatse venner. | ||
Dikken Zwilgmeyer er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet har påskriften Velsignet være dit lyse minde.
Kilder
- Aftenposten 1. mars 1913: nekrolog (usignert) over Dikken Zwilgmeyer.
- Aagaat Daae: Stamtavle over familien Daae i Norge. Trondhjem : F. Bruns boghandel, 1917. Mal:Bokhylla
- Om Dikken Zwilgmeyer hos bokselskap.no
- Bent Kvalvik om Dikken Zwilgmeyer i Norsk biografisk leksikon
- Sandnes og Krogh: En hverdagshistorie : Dikken Zwilgmeyer og gla'jenta Inger Johanne, Oslo : Ansgar, 1990 Mal:Bokhylla