Telenor
Telenor ASA, Snarøyveien 30, Fornebu, Bærum, Nordens største teleselskap og leverandør av tv-tjenester. Telenor er er en av verdens største leverandører av mobiltelefoni med eierinteresser i 12 mobiloperatører med 195 millioner abonnenter i Europa og Asia.
Telenor har siden 2002 vært ledet av konsernsjef Jon Fredrik Baksaas. Konsernet har om lag 46 000 ansatte og omsatte for om lag 107 milliarder kroner (inkl. Kyivstar) i 2009. Bedriftshistorikk
Selskapet har sin opprinnelse i det statseide Telegrafvesenet, som ble grunnlagt 1855. Opprinnelig var oppgaven å knytte landsdelene sammen ved telegraflinjer. Telefonepoken ble innledet i 1880, da det første norske telefonanlegget med sentraler ble åpnet i Oslo og Drammen av International Bell Telephone Company.
Telegrafvesenet skiftet navn til Telegrafverket i 1933 og i 1969 til Televerket, som 1994 ble omgjort til et statseid aksjeselskap, fra 1995 under navnet Telenor. Telenor mistet i 1998 sin enerett på det offentlige telenettet og telefontjenesten i Norge og ble konkurranseutsatt på en rekke områder. I 1999 ble Telenor forsøkt sammensluttet med det svenske statlige telekonsernet Telia, men forsøket mislyktes pga. manglende tillit mellom de svenske og norske statlige eierne. Selskapet ble i 2000 delprivatisert og børsnotert i Oslo og New York. Børsnoteringen i USA ble avsluttet i 2007.
Norges Televisjon AS, eid av Telenor, TV2 og NRK, åpnet det digitale bakkenettet for fjernsyn i Norge høsten 2007. Telefonihistorien i Asker og Bærum
Telegrafvesenet åpnet sin første linje fra Christiania til Drammen 1. januar 1855. Det ble opprettet telegrafstasjoner i sveitserhuset “Bergli” i Anthon Walles vei i Sandvika, og ved Asker stasjon. Telefontrafikken ble startet i 1880 av International Bell Telephone Company. Christiania Telefonforening etablerte et konkurrerende nett til International Bell i 1881. Selskapene slo seg sammen til Christiania Telefonselskab i 1885.
Asker og Bærums første telefonlinjer ble strukket av International Bell, og Sandvika telefonsentral ble åpnet i 1884. 20 abonnenter mellom Skøyen og Slependen kunne da snakke med hovedstaden. Snarøen Brug, Høvik Glassverk og bonden på Dalbo var blant de første som fikk apparat. Asker telefonsentral ble åpnet i 1889. Det var også en offentlig talestasjon i meieriutsalget på Lille Hvalstad.
Asker Telefonselskap ble etablert i 1891, mens Bærum Telefonselskap ble etablert av Bærum sogneselskap i 1892. Telegrafloven fra 1899 ga staten enerett til å drive telefonvirksomhet; Christiania Telefonselskabs nett ble overtatt av Telegrafvesenet i 1901 og Sandvika sentral i 1909.
I 1911 ble Bærumstelefonen skilt fra telefonnettet i Oslo, og det ble innført samtaleavgift over bygrensen. Abonnentene ble knyttet til Stabekk telefonsentral og måtte ta rikstelefon til byen, dit de før hadde kunnet ringe lokalt. Ordningen var meget omstridt, men prinsippet ble stående. Asker telefonsentral ble utvidet med bisentraler i Vollen, med om lag 25 abonnenter i 1911, Heggedal og Nesbru. Det var lang ventetid på talesentralene, opptil en halv time på Sandvika telegraf- og rikstelefonstasjon.
Den første røde telefonkiosken med myntapparat ble satt opp i Oslo 1933. Kioskene overtok raskt for talestasjonene. Utstyret ble levert av Elektrisk Bureau (EB) og Standard Telefon og Kabelfabrikk, og Televerket hadde monopol på salg av telefonapparater og andre teleterminaler helt til 1988. Stabekk telefonsentral ble automatisert i 1938, Sandvika og Lommedalen året etter. Automatiseringen av sentralene fortsatte helt til 1960-årene. Før automatiseringen måtte man ringe til sentralen og si hvem man skulle snakke med, så koblet telefonistinnen linjen til rett telefon. Nå fikk abonnentene raskere og billigere forbindelse, mens damene på sentralen ble arbeidsledige. Teleksen overtok for telegrafen i næringslivet og var i drift til 2000.
Etter 1945 var telenettet overbelastet, og det var flere års ventetid for å få installert telefon. Ved inngangen til 1970-årene manglet fortsatt en tredel av boligene i Asker og Bærum telefon, og det var lange telefonkøer og manglende summetone. Ventelistene forsvant først i 1985. Dårlig trafikkavvikling og tilgjengelighet var likevel et problem i 1980-årene. Fra 1981 kom telefaksen i bruk, og fra begynnelsen av 1990-årene fikk Norge et av de mest moderne og digitaliserte telenett i Europa. I 1991 fikk Televerkets datterselskap Tele-mobil lisens for den nye generasjonen mobiltelefoni, GSM, og et omfattende program for distribusjon av tv-signaler ble igangsatt med plasseringen av satellitten Thor i 1992.
Internetts gjennombrudd kom i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994. Samtidig ble det digitale telenettet ISDN (Integrated Services Digital Network) lansert med muligheter for å håndtere tale, data og bilde over de samme kobberkablene. I 1997 ble det norske telenettet fulldigitalisert, og i 1998 ble de siste restene av det norske telemonopolet avviklet. Automatiseringen og digitaliseringen førtet il at nærmere 6 000 ansatte ble overflødige i Televerket i perioden 1992–96.
Telenor lanserte i 1999 mobiltjenesten WAP (Wireless Application Protocol). I 2000 ble Bærum Kabel-TV kjøpt opp og lagt inn i deleide Canal Digital. I 2004 åpnet det første UMTS-mobilnettet (Universal Mobile Telecommunications System) i Norge, og IP-telefoni (Internet Protocol) ble lansert for telefoni over Internett. I 2005 hadde nesten alle nordmenn mellom 15 og 75 år mobiltelefon, og det ble sendt om lag 20 millioner tekstmeldinger (SMS) daglig.
I 2007 ble 100 av de røde telefonkioskene fredet, hvorav én ved Stabekk jernbanestasjon. Opptil 6 000 av disse var i drift på det meste. Bygningene på Fornebu
23. september 2002 ble det nye hovedkontoret på Fornebu innviet, med plass til om lag 6 000 medarbeidere. Før dette var selskapet spredt på 40 adresser i Oslo-området. Nybygget ble skapt gjennom et samarbeid mellom HUS Sivilarkitekter, Per Knutsen Arkitekter og NBBJ Architects, med Petter Pran som designleder, samt byggherren selv.
Totalt er det 137 000 m2 gulvareal fordelt på flere bygg bundet sammen med glassbuer på hver side av et stort, åpent torg, som er senterets hjerte. De helt åpne kontorløsningene fikk mye omtale da huset var nytt. Bygningene har et fritt modernistisk uttrykk med mange buede og skrå flater, og har vunnet flere internasjonale arkitekturpriser, bl.a. American Institute of Architects National Design Honor Award, en meget høythengende pris som ingen andre norske bygg har fått tidligere. Også en utstrakt bruk av moderne kunstnerisk utsmykning har gitt bygget mye positiv oppmerksomhet.
Telenor har operasjoner i 12 land i Norden, Europa og Asia. Her er noen av de viktigste selskapene:
Norge
Telenor Norge Canal Digital Conax Norkring Telenor Satellite Broadcasting Telenor Global Services Norges Televisjon (33,3 %) RiksTV AS (33,3 %) A-Pressen (44,2 %) ABC Startsiden (99,6 %) EDB ErgoGroup (51,3 %) Telenor Objects Telenor Eiendom Holding Conax Telenor Venture Maritime Communications Partner Aeromobile
More Mobile Relations (86,5 %)
Cinclus Technology (66 %)
Danmark
Telenor Danmark CCB Mobil BiBoB Canal Digital
Sverige
Telenor Sverige Bredbandsbolaget Glocalnet Canal Digital Telenor Connexion
Finland
Canal Digital
Ungarn
Telenor Ungarn
Montenegro
Telenor Montenegro
Serbia
Telenor Sebia
Pakistan
Telenor Pakistan
Bangladesh
Grameenphone (55,8 %)
Thailand
dtac (65,5 %)
Malaysia
DiGi (49 %)
India
Uninor (67,5 %)
Telenor er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |