Likpreken (latinconcio funebris), minnetale over den avdøde etter jordfestelsen. Blomstringstiden for likprekner var 1600- og 1700-årene, men likpreken forekom alt omkring 1550, og skikken varte ved til langt inn på 1800-tallet. Avdødes vita var det sentrale i likprekenen. Prestene fikk betaling for likprekenen, og jo bedre betaling desto mer panegyriske ble gjerne preknene. Det forekom likprekner på opptil flere timer, og ofte ble likprekner over storfolk trykt og utgitt. Mot slutten av 1700-tallet fikk den tyske skikken med kortere gravtaler (Standreden) innpass. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
