Freden i Knærød
Freden i Knærød (svensk Knäred) markerte avslutningen på Kalmarkrigen. Fredsforhandlingene mellom Sverige og Danmark-Norge kom i stand på engelsk initiativ og de to parters representanter møttes den 29. november 1612 på en grensebro i nærheten av Knærød i det som den gang var dansk Halland.
Vilkår
Ved fredsavtalen ble freden i Stettin fra 1570 bekreftet, som avsluttet Den nordiske syvårskrig. I tillegg ble det avtalt at:
Sverige skulle:
- gi tilbake Jemtland og Herjedalen,
- si fra seg kravene på Soneburg slott (estisk: Maasi ordulinnus) på Øsel.
Danmark skulle:
- gi tilbake Borgholm, Kalmar og Öland.
- beholde Elfsborg festning med Nye og Gamle Lödöse samt Göteborg, dessuten Ale, Askims, Bollebygds, Flundre, Hisings, Säfvedals og Vätle herreder med alle innkomster og avgifter som pant for en krigsskadeerstatning på en million riksdaler, som skulle betales innen 6 år, som det også ble gjort. Det ble videre slått fast at den dansk-norske kongen hadde rett til overhøyhet og skatt over sjøsamene ved mellom Titisfjord (Tysfjorden) og Varangerfjorden.
Begge land skulle ha rett til å anvende de tre kroner som våpen, dog uten å kunne gjøre krav på landområder tilhørende motparten. Alle undersåtter skulle få handle fritt med hverandre over grensene, og Sverige skulle ikke betale til Øresundstollen.
Underskriving
Allerede den 20. januar 1613 kunne fredsaftalen undertegnes. Freden ble garantert av kong Jakob av England og Skottland. Det danske brevet er datert i Knærød, det svenske i Ulfsbäck, som lå cirka 10 km fra grensen.