Favn

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Favn er både et lengdemål og et hulmål. Ordet kommer av at målet opprinnelig var avstanden mellom langfingerspissene når armene strekkes ut til siden - det man kunne favne om. Denne avstanden tilsvarer omtrent personens høyde, så en favn tilsvarte da en mannshøyde.

Lengdemål

Den vanligste favnen var på 3 alen, hvilket tilsvarer omkring 1,9 meter. I Trøndelag var målet noe lenger, 3,5 alen, tilsvarende omkring 2,2 meter.

Ved måling av dybde på sjøen og lengden på fiskeredskap holdt favnen seg lenge, og er fortsatt noe i bruk.

Hulmål

Som hulmål ble favn særlig brukt om ved. For vanlig brenneved var det 9 kubikkalen (3x3x1 alen). Logikken var at dette var en stabel som var 1 favn høy og en favn bred av ved med lengde på 1 alen. Den faktiske størrelsen varierte over tid, ettersom alenmålet endra seg noe. Mens disse endringene ikke får noen større konsekvens ved bruk som lengdemål, gir det raskt utslag når man regner i kubikk.

I dag selges ved gjerne i sekk eller på pall med metriske mål, men man snakker fortsatt om en favn ved. Den offisielle definisjonen av dette ble ved overgangen til satt til 2 x 1,85 x 0,6 meter. Dette ble så forenkla til 2 x 2 x 0,6 meter, det vil si 2,4 kubikkmeter.

For setteved, altså ved til fyrsetting i gruvene, brukte man gjerne et noe større mål, lakter, som kunne blir omtalt som favn.

Kilder og litteratur