Geheimekonseilet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Geheimekonseilet, ofte bare omtalt som konseilet, var kongens høyeste råd fra innføringa av enevelde i 1660 til 1770. Det besto av at fire til sju medlemmer, oftest leder eller nestor fra regjeringskollegiene, og noen ganger andre høyere embetsmenn. Medlemmene hadde tittelen geheimeråd. Ordet kommer av tysk geheim, 'hemmelig' og fransk conseil, 'råd'

Konseilet ble innført etter at kongen ble eneveldig, men det var først under Christian V (regjerte 1670–1699) at det ble en fast institusjon. Alle slags saker kunne bli lagt fram for konseilet, men etter hvert ble det slik at de særlig så på utenriks- og kansellisaker. Saker fra rentekammeret ble sjelden behandla der, mens krigs- og admiralitetssaker aldri ble forelagt konseilet. Til tider kunne kongen legge fram saker for konseilet uten at de hadde vært behandla i noe kollegium. I 1703 overtok geheimekonseilet de fleste av oppgavene til kanselliet, som ble redusert til konseilets ekspedisjonskontor fram til 1730. Fra 1730 fikk kanselliet tilbake noe myndighet, men det forble underordna konseilet.

Sakene ble normalt først behandla av geheimerådene uten at kongen var til stede. I mange saker ble deres råd og innstillinger bare sendt videre til kanselliet til behandling uten at kongen ble informert, men viktigere saker måtte refereres for kongen først. Innen noen saksområder hadde konseilet fullmakt til å avgjøre på egen hånd. Alle innstillinger fra regjeringskollegiene skulle forelegges kongen i konseilet, og når kongen hadde tatt sin avgjørelse var det geheimekonseilet som sendte ut en kongelig resolusjon.

I 1770 avskaffa Johann Friedrich Struensee konseilet, og erstatta det med kabinettet. Etter Struensees fall i 1772 ble institusjonen gjeninnført, men da under navnet geheimestatsrådet. Dette hadde ikke forvaltningsoppgaver, og ble et slags regjeringsråd. Kollegiepresidentene kunne ikke sitte i konseilet, men denne regelen ble ofte ignorert.

Kilder og litteratur