Gravmyrt i Østfold
| Gravmyrt | |
|---|---|
| Vinca minor L. | |
| Gravmyrtfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 12.2.2025 |
| |
| 86 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 208 av 4682 km-ruter | |
| 251 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1938 |
| Sist funnet: | 2025 |
Gravmyr er en art som vokser naturalisert i skog, veikanter og på skrotemark i Østfold. Den er innført som prydplante, er en eviggrønn halvbusk som vokser krypende. Gravmyrt kommer fra Europa og Kaukasus.
Hyppighet og utbredelse
Gravmyrt er fremmed og er mindre vanlig i 5x5 km-skalaen og ganske vanlig i 1x1 km-skalaen med vestlig tyngdepunkt[1]. Arten er vanligst i bredt belte langs kysten og langs Glommavassdraget og trolig er alle funn under marin grense. Den er mer spredt i østre del av Østfold[2].
Økologi
Gravmyrt vokser på moldjord. Løvskog, bryn, skrotemark, tipper, tomter og veikanter[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Gravmyrt ble først samlet i Sarpsborg 27. mai 1938 av Odmund Andreassen[5].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Gravmyrt er vurdert til å ha svært høy økologisk risiko (SE) iflg. den norske fremmedartlista[6].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Gravmyrt i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Gravmyrt i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Andreassen, Odmund , 1938. Herbarieark av gravmyrt samlet i Sarpsborg. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. Gravmyrt Vinca minor, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.