Monstrans

Tysk fra monstrans fra Braunschweig fra 1300-tallet, utforma som et tabernakel. Denne typen ser ut til å ha vært vanlig i Norge i middelalderen.

En monstrans er en liturgisk gjenstand som brukes til å vise fram det innviede (konsekrerte) nattverdsbrødet (hostien). Ifølge katolsk lære forvandles hostien til Kristi legeme under messen, og denne forvandlingen er varig. Hostien forstås dermed ikke som et bilde på Kristus, men som Kristi fysiske tilstedeværelse. Monstranser brukes blant annet under sakramentsandakter, der den stilles ut på alteret eller annet egna sted, og under prosesjoner.

Monstranser er gjerne laga i edelt metall, eller eventuelt forgylt metall. I midten er det en oculus (latin: 'øye'), to runde glasskiver som hostien settes mellom. Monstransen er ofte utforma som en sol med stråler ut fra oculus, som et tabernakel, (kirke-)tårn eller som et kors. Tabernakel- eller tårnversjonen ser ut til å være svært vanlig i Nord-Europa i senmiddelalderen, og de rester vi har fra norsk sammenheng tyder på at det kan være tilfelle her også.

Svært få norske monstranser fra før reformasjonen er bevart. Årsaken til dette er at det er noe som er spesielt for den katolske kirke, slik at de ble smelta om eller ødelagt på andre måter. Det finnes noen få eksempler som er delvis bevart, som en monstrans fra Ulvik kirke som ble gjort om til lysestake, og som nå finnes i Bergen museum. Dagens katolske kirker er utstyrt med nyere monstranser.

Litteratur

• Hoff, Anne Marta: «Ulvik kyrkje» i Norges kirker.
• Monstrans i Store norske leksikon.