Prestegården (Narvik gnr. 223)
Prestegården (Hamarøy gnr. 223) er en gård i Hamarøy kommune, tidligere kjent som Tysfjord prestegård. Den var embetsbolig for sokneprestene i Tysfjord prestegjeld.
Skyld og bruksnummer
- Gnr. 23 med 7,15 mark i skyld
- Matr.nr. 106 L.nr. 180 med 1 daler 4 ort 13 skilling i skyld
- Gammel skyld 1 vog 12 pund
Gårdshistorie for Prestegården
Gnr. 23 Kjøpsnes øvre, i dag kjent som Prestegården, har vært senteret for den samiske bosettinga på Kjøpsnes siden jern-alderen. Vi finner i dag kulturpåvirkning i landskapet som strekker seg tilbake til per-ioden 750-1350 e.kr.
Etter skyldsettinga av gården i 1759 ble eiendommen drevet av statens leilen-dinger fram til slutten av århundret. 16. februar 1791 mottok så Axel Axelsen kongeskjøte på halvparten av Kjøpsnes øvre, med 2 pund i landskyld, for 66 riksdaler. Tidligere oppsitter Axelsen drev gården fram til sin bortgang i 1794. Han etterlot seg kona Berit Maria Hartvigsdatter f. 1765 og barna Abelona f. 1791 og Knut Aas f. 1793. 28. august 1798 ble Tron Danielsen eier av gårdens andre halvpart etter å ha betalt 90 riksdaler for kongeskjøtet. De to gårdpartene skiftet eier flere ganger før Lind-familien i 1823 satt med eierskap i hele Kjøpsnes øvre. I forbindelse med matrikuleringa av gården i 1820 ble det registret et husdyrhold på gården bestående av 2 hester, 8 kyr, 3 kalver og 30 småfe. Med proporsjonstallet 14 var Jacob Linds gård en av de gjeveste i hele Tysfjord.
Opprettelsen av prestegården
27. mai 1867 solgte Willum Schytte Lind gnr. 23 til Oplysningsvæsenets Fond for 1100 spesidaler. Overtakelsen kom i stand etter at Tysfjord ble skilt ut som eget prestegjeld samme år, men sognepresten hadde allerede i noen tid hatt tilhold på gården. Blant annet fra herredsbeskrivelsen av Lødingen for 1863 vet vi at ”Tysfjordens Sognepræst” hadde tilholdssted her. Dette året ble gårdsbruket drevet med 120 mål åker og dyrket eng, og et husdyrhold på 2 hester, 12 kyr og 30 småfe. I Tysfjord var det bare Drag som var i nærheten av å ha tilsvarende produksjonstall.
1900-tallet
Fra 1896 ble gnr. 23 formelt delt for første gang, etter at bnr. 2 Nedregaard ble skilt ut og solgt til Tysfjord kommune for 400,- kr. Gården var dermed delt mellom preste-gården på den ene sida og kommunen og lærerboligen på den andre.
Fra århundreskiftet ble Prestegården i stadig større grad benyttet som møtested for kommunal møtevirksomhet. Etter Karl Aasebøstøls inntredelse som kommunekasserer ble Kjøpsvik også formalisert som Tysfjordens kommunesenter.
Prestegården i den nyeste tid
Med etableringa av N. P. C. A/S i 1918 ble behovet for frigjøring av nye eiendommer prekært. Sogneprest Haldor Jensen kom til å stå sentralt i arbeidet med å gi arbeiderne mulighet til å bygge egne hus i Kjøpsvik. Mens fabrikksledelsen forholdt seg negative til ei ekspansiv tettstedsutvikling sørget sognepresten for at det ble utarbeidet plantegninger for nye boligfelt. Et resultat av dette arbeidet ble etableringa av boligområdet Etiopia fra 1936 og Korea på starten av 1950-tallet. Fra å ha bestått av ett eneste bruk i 1895, ble det over de neste femti årene opparbeidet femti nye feste-tomter på Prestegården. Med utbygginga av Koreaveien fra 1950 ble antallet private hjem raskt fordoblet på gnr. 23. Som for resten av Kjøpsvik stagnerte nybygginga utover 1980-tallet. Vi finner likevel at 12 nye skylddelinger ble tinglyst i løpet av 1990-tallet. I 2009 besto derfor bnr. 1 Prestegården og bnr. 2 Nergården av til sammen 214 festetomter, mens her ellers var 100 selvstendige bruksnummer. Med til sammen 314 boligtomter og nærings-eiendommer var gnr. 23 Prestegården det tettest befolkede gårdsnummeret i Tysfjord i 2009.
Artikkelen Prestegården (Narvik gnr. 223) er relevant for delprosjektet Prestefolk i Nordland |