Rakkestad og Mossedal len
Rakkestad og Mossedal len, ofte omtalt bare som Rakkestad len, ble oppretta i middelalderen, og besto med variasjoner fram til avviklinga av lenene etter 1660. Det besto av Rakkestad og Hobøl prestegjeld, som svarer til Rakkestad og tidligere Hobøl kommuner. I tidsrommet 1610–1662 var Rakkestad og Mossedal forlent bort sammen med inntekter av så spredte områder som Vestre Bærum i Akershus, Helgøya i Mjøsa og en del strøgods som tilhørte det såkalte Maria kirke prosti gods. Forleningen ble da vanlig omtalt som Maria kirke prosti gods og Rakkestad len. Også tollinntekter av Son ladested ble det gjort rede for i lensregnskapene for dette konglomeratet. Ved overgangen til ny forvaltningsordning etter 1660 ble Skjeberg og Ingedal administrert som en del av lenet, bygder som tidligere hadde tilhørt Verne kloster len. Etter statsomveltningen 1660 ble de enkelte delene av komplekset ført over til de respektive fogderiene som de hørte naturlig geografisk sammen med, en prosess som varte fram til 1679. Rakkestad-delen lagt under Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi, mens Hobøl-delen, kalt Mossedal, ble del av Moss, Onsø, Tune og Vembe fogderi, Helgøya til Hedemarkens fogderi, Vestre Bærum til Aker og Follo fogderi.
Lensinnehavere
- 1585–1606: Thomas Normand de la Navete
- 1610–1626: Claus von Ahnen
- 1626–1638: Hartvig Huitfeldt
- 1638–1641: Christian Ulrik Gyldenløve
- 1641–1646: Frants Pogwisch
- 1646–1661: Jens Bjelke
- 1661–1662: Johan Frederik Marschalch
- 1662–1669: Erik Banner
Litteratur
- Lensrekneskapar I. Austlandet Riksarkivet: Arkivregistraturar 4. Oslo 1982.
- Rakkestad og Mossedal len på Wikipedia på bokmål og riksmål.