Rosstjeneste

Rosstjeneste var opprinnelig jordeiernes plikt til å utruste en rytter til krigstjeneste. Det ser ut til at dette først ble innført på 1500-tallet. Fra 1600-tallet ble dette endra til en pengeskatt, som besto til 1816.

Ordet er lånt fra tysk Rossdienst, 'tjeneste til hest'. I den opprinnelige ordninga måtte bøndene skaffe en rytter, men det er usikkert om dette noen gang skjedde i Norge. På 1600-tallet gikk man over til å bruke skatten til å lønne vervede ryttere i stedet. Lenge ble den krevd inn bare i krigstid, men fra 1682 ble rosstjenesten en fast ytelse også i fredstid. I de eldste ordningene måtte det skattes av all jordeiendom utenom krongods, men fra 1685 ble geistlig embetsgod også fritatt.

Utlikninga skjedde på grunnlag av landskylda. Det var faste satser per skyldenhet, og disse ble omregna til en fast hartkorntakst.

I Danmark hadde man også rosstjeneste, men denne var i utgangspunktet knytta til adelens plikt til å stille med en rytter i full rustning. Etter 1660 ble det også der en skatt pålagt de fleste jordeiere.

Kilder og litteratur

• Rosstjeneste i Norsk historisk leksikon.
• Rosstjeneste på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Rosstjeneste i Store norske leksikon.