Steintørt under Riser (Hobøl gnr. 64)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
2024 Steintørt - steinsetting i grunnmuren. Foto: Jeanette Riiser

Steintørt var en husmannsplass under Riser gnr. 64 i tidligere Hobøl kommune. I den nye Indre Østfold kommune fikk Riser gnr. 864. Plassen er benevnt som nyopprettet i matrikkelen av 1723.

Utsæd og husdyr

1723 : ½ tønne havre

1865: De sådde 1 tønne havre, 1/4 tønne bygg og de satte 1 tønne poteter. Ei ku. 

1875: To kuer. ¼ tønne bygg, 11/2 tønner havre, 2 tønner poteter

Beliggenhet, navn og omtale

Plassen ligger i søndre del av Riserskogen like øst for Holstad gård.            

Plassens navn ble skrevet Steentorp i matrikkelen av 1723.

Stentørt 1800. Steentørt i 1808. Stentørt 1816. Steentørt i 1822. Steintorp i 1865. Stentørt i 1875.


2024 Steintørt - murer på boplassen. Foto: Jeanette Riiser

Navnet av stein og adjektivet tørr. Steintørt kan ha vært laget på navnet torp (-by, - stad) som seinere er blitt forvansket. (Einar Lundeby). I dag omtaler gårdens folk stedet som Steintørt.

Hoel er av den oppfatning at navnet opprinnelig har vært Steintørt da i nedsettende betydning. Altså et sted med mye stein og ellers tørt lende. Etter tidligere eiers oppfatning, stemmer dette med hvordan området er. Kåre Hoel: «Bustadnavn i Østfold/Hobøl»

Plassen er sentral i Karl Østerengs roman «Slekt følger slekt» og oppfølgeren «Kaksen på Hvitsten» med hovedpersonen, Bakste-Anne.

Bygninger

Det er bare en tuft igjen med noe som kan antas å være en grunnmur eller rester av en steingard. Et av husene i laftet tømmer ble flyttet til Riser tidlig 1900-tall og benyttet som grisehus og hønsehus. Etter hvert ble det i så dårlig forfatning at det ble revet.

1804 Steintørt på Jægerkorpskart. Statens Kartverk

«Stuebygningen var tømret. Den ble revet for lenge side, og satt opp igjen framme på gården, i vinkel med vognskuret i Nordstua. Der ble den ble brukt til hønehus og grisehus. Nå er den revet. Rolf  Hansen var gårdsgutt på Riiser, og han har vært med å rive stua i Steintørt. Han fortalte at den hadde åsetak.

Stua har vært stor, 8 skritt lang og 5 skritt bred, Lengde-retning var nord - syd og inngang mot nord. Peisen var midt på langsida og inntil østveggen. Den var nesten 1.5 m i firkant. Det ligger mye stein etter skorsteinen i tomta. Grunnmuren til stua med trammesteinen er godt bevart. Likedan steingarden rundt husa. Det står noen store asketrær der, og det finnes mange hageplanter og stikkelsbær. Jorda er sikkert god, for det vokser også blåveis der. Men det har nok vært mye stein å rydde vekk. Brønnen lå oppimot åsen, 50 m nord for stua.

Lagår'n i Steintørt sto der da Thorvald Riiser overtok gården i 1931. Den ble revet i mellom-krigstida. Låven lå antagelig mot steingarden nedafor stua. Syd for husa ved veien til kjennet er det åkerteiger på tvers.

Julie Tyrihjellen forpaktet jorda i Steintørt etter at stedet ble fraflyttet. Hun hadde vel da bruk for låven. Jeg tror de bodde i Kornetta.  Rolf Hansen, Kornetta og August Hansen, Tomter var Julies pleiesønner.

Det har antagelig vært en "kalvebinge" nedafor stua.

En får inntrykk av at dette har vært en trivelig boplass, men Rolf sa at det var mye orm i Steintørt.» (Ingvar Hoff -notat 1998. )  

Utvei

Plassen hadde utvei gjennom skogen nordover mot tunet på Riser. Ellers kan man tenke seg en utvei via Holstad og videre dit man kunne krysse elva.

Utsæd og husdyr

1723: ½ tønne havre   

1865: De sådde 1 tønne havre, 1/4 tønne bygg og de satte 1 tønne poteter. Ei ku.   

 1875: To kuer. ¼ tønne bygg, 11/2 tønner havre, 2 tønner poteter

Folkene på plassen

1723 Jon Larssen som bruker av plassen i følge matrikkelen dette året.   

                                                       

1801  Folketellingen nevner ikke plassene under Riser ved navn, men lister opp flere husmannsfamilier.  Personene er satt opp under gården Riser i egen overskrift. Siden kan familiene legges på den enkelte plass hvis det lar seg gjøre å identifisere dem gjennom andre kilder, evt lenkes opp til denne lista fra de andre husmannsplassene.

                                                                                       

1865 Johannes Hansen f. ca. 1824 fra Hobøl. Han var husmann med jord. Han var gift med Karen Svendsdatter f. ca. 1831 Skiptvet.                                                                                           

Jon og Karen sitt barn:      

  1. Sigvard Johannessen f. 1856 Vestbye.                                                                                          

Under Foketellingen i 1865 bodde her også Carl Alexandersen f. ca 1857 «fattigbarn fra Christiania»


1875 Christian Andreassen f.1841 Hobøl  husmann med jord. Han var gift med Jensine Amalia Christiansen f. 1852 Vindfangerbukten, Vestby . Folketellingen dette året viste at hos dem bodde Anne Nilsdatter f.1825 Ås som var Jensine sin mor. Hun var understøttet av Vestby fattigvesen.

Kristian og Jensine Amaila sine barn:

  1. Karl Anton Kristiansen f.1872 Hobøl Høiden
  2. Hilda Lovise Kristiandatter f.1874 Hobøl  Riserplass
  3. Alma Kaspara Kristiansdatter f. 1879 Ryggeplass.
  4. Otto Salvinius Kristiansen f. 1885 Holstadplass.
  5. Alida Ceciia Kristiansdatter f. 1890  Krogsplass [1]                                                                                                                                                                                                              

1900 Ingen reg. på Steintørt og rivinga av husa på plassen var påbegynt.

Referanser

Kilder

  • Korrespondanse med Anne Marie Riiser
  • Folketellinger for Hobøl
  • Kåre Hoel. Bustadnaavn i Østfold - Hobøl