Stortingsvalget 1891

Stortingsvalget 1891 ble gjennomført over flere månder i 1891. Det var et indirekte valg, i tråd med valgordninga slik den var fram til 1905. Valgperioden var på tre år, og gjaldt det 41., 42. og 43. ordentlige storting. Det var kun tre partier som stilte til valg. Som følge av at Venstre fikk litt over halvparten av stemmene, kunne Johannes Steens første regjering sitte videre etter valget.

Valgordning

Som valgkretser brukte man prestegjeld og kjøpsteder. På landet var det soknepresten som hadde hovedansvaret for gjennomføring av valgtingene. Det ble utpekt valgmenn fra hvert prestegjeld, som så møtte på valgmannsting på amtsnivå. Avhengig av amtets folketall utpekte valgmennene to til fem stortingsrepresentanter. I kjøpstedene utnevnte soknene valgmenn, som så samla seg til valgmannsting for å utpeke én, to eller fire representanter avhengig av byens størrelse.

For å ha stemmerett måtte man være mann, over 25 år gammel og ha eiendom eller inntekt av en viss størrelse. Ved innføring i valgmanntallet måtte man avlegge ed til Grunnloven. Det skal ha vært 197 865 menn som var kvalifisert, men av disse hadde bare 130 690 latt seg oppføre i valgmanntallet. Antallet avgitt stemmer var 102 931.

Valgtingene ble gjennomført i perioden 8. juni til 7. desember. Totalt ble det gjennomført 422 valgting i landdistriktene, og disse utpekte 1332 valgmenn. I kjøpstedene ble det holdt 39 valgting, som utpekte 584 valgmenn. Valgmannstingene ble gjennomført i perioden 7. juli til 9. desember.

Resultater

De tre partiene som deltok i valget var Venstre, Høyre og Moderate Venstre. Sistnevnte hadde felles program med Høyre, kalt De konservative Foreningers valgprogram. Partibaserte valg med indirekte valgordning er forholdsvis komplisert, og ble ikke enklere av at Høyre og Moderate Venstre noen steder stilte med felles kandidater, og andre steder med hver sin kandidat. Fordi det ikke er forholdstallsvalg, er det forskjell mellom prosentvis andel av stemmene og andel av mandatene. Der det ble stilt felles kandidat, er stemmene fordelt etter kandidatens faktiske tilhørighet. Det var også enkelte uavhengige kandidater, så i statistikken er stemmene til dels skjønnsmessig fordelt, men dette er det nærmeste man kommer et klart valgresultat.

• Høyre fikk 36,7 % av stemmene, en nedgang på 1,4 % fra forrige valg. Det ga 36 mandater, en nedgang på 16.
• Moderate Venstre fikk 13,1 % av stemmene, en nedgang på 6,8 % fra forrige valg. Det ga 15 mandater, en nedgang på 9.
• Venstre fikk 50,2 % av stemmene, en økning på 8,2 % fra forrige valg. Det ga 63 mandater, en økning på 25.

Som vi ser fikk Venstre rett over halvparten av stemmene, men valgordninga slo ut slik at de fikk 63 av 114 mandater, det vil si 55,2 %. Johannes Steen fra Venstre hadde danna regjering 6. mars 1891, altså kort tid før valget begynte. Med rent flertall på Stortinget var det klart at denne regjeringa fikk sitte videre. Like fullt hører det med til historia at Steens første regjering fratrådte 2. mai 1893 til fordel for en Høyre-regjering leda av Emil Stang, til tross for Venstres flertall.

Annet

Dette var det siste stortingsvalget der Arbeiderpartiet ikke var med under eget program. Muligens stilte noen fra Arbeiderpartiet som uavhengige kandidater. Først i stortingsvalget 1894 har vi et stemmetall for Arbeiderpartiet; de fikk da 525 stemmer, tilsvarende 0,3 %, og vi må anta at dersom det i det hele tatt var noen kandidater i 1891 var stemmetallet enda lavere.

Litteratur og kilder

• Stortingsvalget 1891 på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Stortingsvalg - resultater 1882-2017 i Store norske leksikon.