Toten revring

Toten revring var den første revringen i Norge. Den ble grunnlagt i 1982. Det var rundt 40 medlemmer, inkludert noen fra Gjøvik, Søndre Land og Nordre Land. En viktig oppgave var å velge ut gode rødrev- sølvrev - og blårev-hanner til avl, og Toten revring hadde egen inseminerings-stasjon på Lerudmyra (nær Raufoss) fram til 2016. De fleste pelsdyroppdrettere drev med dette som en sidenæring til gårdsbruk eller annen virksomhet.

I pelsdyrnæringa er en revring en organisert, lokal sammenslutning av pelsdyrfarmere. De samarbeidet om avlsprogrammer, utstillinger, kjøp og salg. Pelsdyroppdrett var en betydelig primærnæring i Norge fra 1930-åra fram til næringa ble forbudt ved Stortingsvedtak i 2019. Politisk press og samfunnsengasjement fra dyrevernorganisasjoner var sterkt medvirkende.

Anders M. Vik fra Eina etablerte Nordiske skinnauksjoner i 1932, og bidro dermed til å flytte mye av den internasjonale skinnhandelen fra London og Leipzig til de nordiske land.

I 2009 viste en telling at det var 331 pelsdyrfarmer i drift i Norge. Skinnene ble til eksklusive pelsplagg, særlig kåper, jakker, hatter og ulikt tilbehør som ble solgt over hele den vestlige verden. Prisene svingte mye med konjunkturene.

Et eksempel på inntjeningen i pelsdyromsetningen kan være tall fra året 2006, da Oslo skinnauksjoner solgte sølvrevskinn for 82 millioner, blårevskinn for 102 millioner, og mink for 117 millioner kroner.

Etterspørselen etter pelsklær falt internasjonalt sent på 1980- og 1990-tallet, men økte voldsomt igjen på 2000-tallet, blant annet på grunn av nye kjøpesterke markeder i Kina og Russland.