Toten revring
Toten revring var den første revringen i Norge. Den ble grunnlagt i 1982. Det var rundt 40 medlemmer, hovedsakelig fra Toten, i tillegg til noen fra Gjøvik, Søndre Land og Nordre Land. En viktig oppgave var å velge ut gode rødrev- sølvrev- og blårevhanner til avl, og Toten revring hadde egen insemineringsstasjon på Lerudmyra (nær Raufoss) fram til 2016. De fleste pelsdyroppdrettere drev med dette som en sidenæring til gårdsbruk eller annen virksomhet.
I pelsdyrnæringa er en revring en organisert, lokal sammenslutning av pelsdyrfarmere. De samarbeidet om avlsprogrammer, utstillinger, kjøp og salg. Pelsdyroppdrett var en betydelig primærnæring i Norge fra 1930-åra fram til næringa ble forbudt ved Stortingsvedtak i 2019. Politisk press og samfunnsengasjement fra dyrevernorganisasjoner var sterkt medvirkende.
Anders M. Vik fra Eina etablerte Nordiske skinnauksjoner i 1932, og bidro dermed til å flytte mye av den internasjonale skinnhandelen fra London og Leipzig til de nordiske land.
I 2009 viste en telling at det var 331 pelsdyrfarmer i drift i Norge. Skinnene ble til eksklusive pelsplagg, særlig kåper, jakker, hatter og ulikt tilbehør som ble solgt over hele den vestlige verden. Prisene svingte mye med konjunkturene.
Et eksempel på inntjeningen i pelsdyromsetningen kan være tall fra året 2006, da Oslo skinnauksjoner solgte sølvrevskinn for 82 millioner, blårevskinn for 102 millioner, og mink for 117 millioner kroner.[1]
Etterspørselen etter pelsklær falt internasjonalt sent på 1980- og 1990-tallet, men økte voldsomt igjen på 2000-tallet, blant annet på grunn av nye kjøpesterke markeder i Kina og Russland.
Referanser
- ↑ "Pelsdyrnæringa på Toten", artikkel av Ole Kristian Egge i "Årbok 2025 for Mjøsmuseet og Toten historielag".