Halvard Torgersen (1855–1949)

Halvard Torgersen (1855-1949) var gårdbruker og lokalpolitiker i Asker, herunder ordfører, og skrev også en bygdehistorie om Asker. Han var født på Gaustad gård i Vestre Aker (hvor asylet senere ble bygget), som sønn av gårdbruker Hans Håkon Torgersen (1822-84) og Severine Davine Arctander (1820-99), og ble gift i 1880 med Fredrikke Wetlesen (1857-1933). Han var far til Halvard Torgersen (1894–1976), som også var ordfører i Asker (1952–55).

Liv og virke

Mal:Thumb høyre Halvard Torgersen gikk på Nissens latin- og realskole i Kristiania, og ble landbrukskandidat fra Norges Landbrukshøgskole i 1876. Han studerte også landbruk i Danmark og Skottland. Han var forpakter på Abildsø gård i Aker før han overtok Berger gård i Asker i 1879. Han drev Berger gård til 1919, da sønnen Halvard overtok. Mellom 1889 og 1917 var Torgersen også bestyrer for Akershus Amts husmorskole, som lå ved gården.

Torgersen var sekretær i Norsk Jæger- og Fiskeforbund 1889-1908, og var også sekretær for landbruksutstillingen ved Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914.

Halvard Torgersen var ordfører i Asker 1889-92. I et intervju med Aftenposten 17. oktober 1940, i forbindelse med hans 85-årsdag, uttalte han følgende om sin tid som ordfører:

- Det likte jeg mindre. Jeg var ny og ung, og ivrig for å få tingene gjennem, mens de andre i formannskapet var gamle folk som hadde sittet der i lange tider og vel nærmest så på mig som som en fusentast. Budgettet var meget beskjedent, det hele var på 40 000 kroner den gang. Herredstyret holdt til på Jansløkka skole i et meget spartansk utstyrt rum. Representantene satt på trebenker fra det første herredstyres tid. Det var først da en representant fikk revet et mektig stykke ut av buskebaken en dag han reiste sig for å ta ordet, at herredstyret bevilget sig stoler.

I 1917 utga Torgersen ut lokalhistorieboka "Asker. Bidrag til bygdas gårdshistorie". Boka ble anmeldt i Aftenposten av Lorens Berg 16. september 1917 (utdrag):

Ved at betegne sin bog bare som bidrag til Askers gaardshistorie har forfatteren beskedent og klogt garderet sig mod al mer fordringsfuld kritik. For som bidrag betragtet er Halvard Torgersens bog udmerket, skjønt den ikke netop holder maal som bygdebok. Den er nemlig kommet lidt for tidlig og ufærdig til verden til at fylde pladsen som bygdebog. Men bogen slig som den er, fortjener ligevel at hilses velkommen. Den er godt og letlæst skrevet, bygger paa et med dygtighed samlet, noksaa omfangsrigt kildestof, og forfatteren lægger for dagen baade varm interesse for bygdens fortid og kritisk skjønsomhed i behandlingen af kildestoffet.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre Halvard Torgersen er gravlagt på Asker kirkegård. Begravelsen fant sted 30. juni 1949, og ble omtalt i Aftenposten dagen etter (utdrag):

Askerbygdens grand old man, den kjente gårdbrukeren og bygdehistorikeren Halvard Torgersen ble i går gravlagt fra Asker kirke under stor deltagelse. På de fleste gårdene i Asker og Bærum var flagget heist på halv stang. Ved båren var plassert Asker Landbruksforenings fane, og på kistens front lå en stor krans med nasjonale bånd fra Kronprinsparet. … Ordføreren i Asker, bestyrer Herman Stordalen, la ned en krans fra Asker, idet han omtalte Torgersen store innsats i hjembygden. Som bygdens historieskriver vil hans navn leve lenge i Asker.

Halvard Torgersens vei i Asker er oppkalt etter ham. Den går vestover fra Billingstadsletta til området ved Nesbru videregående skole, videre derfra som gang- og sykkelvei til Berger gård.

.

Kilder og referanser

Mal:Thumb høyre